Vi har aldri gjort det hverken før eller siden; Å be Gud bekrefte et stort valg med penger på konto innen en konkret dato. Men det gjorde vi nå.

8000 kr. hadde vi sagt til Gud.

Det er ikke så underlig at vi mennesker noen ganger søker og ber om tegn fra Gud. Det gjorde også mennesker i Bibelen. Noen ganger er valgene vi står i så store og alvorlige at vi bare må få det bekreftet. Gideon i Bibelen trengte også det. Hele Israelsfolket var kuet under Midjanittenes herjinger og makt og Gideon var redd. I frykt og fortvilelse ropte folket til Gud og da sendte Herren både en profet og en engel med et budskap, kan vi lese. Når engelen talte til Gideon som tresket hvete i vinpressen og ber han om å bruke den styrken han har for å berge Israel, protesterte først Gideon og unnskyldte sin svakhet. Etterhvert i samtalen våger han å be Gud om tegn og bekreftelser hele tre ganger. Gideon får bekreftelsen hver gang og han blir litt modigere for hver gang. Til slutt gjør han det Gud ber ham om og Israel får seier over Midjanittene.

Våren 2008 sto Arild og jeg i et krevende valg. 

Vi gjorde som Gideon, ba om et tegn. Grunnen til at vi gjorde dette i denne konkrete situasjonen var at valget opplevdes, på det tidspunktet, så ufattelig stort og ville få så store konsekvenser for hele familien. Vi måtte bare vite at dette virkelig var Guds vilje for oss. 

Summen på 8.000 kr var ikke tilfeldig. Det var ca. 10% av det vi manglet for å kunne gjennomføre en reise til et land i Sør - Amerika for å bli en familie på seks. Vi ba om denne summen, som et tegn på at alt skulle komme inn. Men mye mer enn pengene var det viktig for oss å ha Guds velsignelse over det hele. Vi visste jo at Gud har behag i at vi får barn og at hans hjerte går ut til de som er farløse. Men ville dette bli for mye for oss, det var spørsmålet. Vi kjente at vi trengte Guds bekreftelse. Det var en trygghet i dette, men også veldig skummelt. Troen vår var ikke så sterk, og tvilen kom. Hva om…

Den konkrete datoen vi hadde sagt i våre bønner til Gud var i midten av april 2008. Da skulle vår adopsjonssak opp i et faglig utvalg. Der skulle vi godkjennes eller ikke godkjennes i siste instans for vår fjerde adopsjon. Lege, psykolog og andre skulle se på helheten og mene noe om vi kunne bli en familie på seks, eller om det ville bli en for stor belastning. Et faglig utvalg var et godt og viktig sikkerhetsnett, men for oss var det enda viktigere å ha Guds ja.

En uke før saken skulle avgjøres fikk jeg et brev fra Lunde forlag angående en barnebok jeg ga ut høsten 2005. I brevet stod det at de hadde solgt 800 bøker av opplaget og de resterende 450 bøkene ville bli makulert da de ikke hadde plass til å lagre bøker over tid. De beklaget dette, men sa det var vanlig praksis. I brevet stod det at jeg kunne kjøpe bøkene for 30 kr pr. stk. hvis jeg ønsket.

Jeg krøllet brevet sammen og kastet det. Jeg støttet meg til kjøkkenbenken og kjente tårene presse på. Skulle boken makuleres? Jeg hadde gitt  Engleslottet til Gud og var på en måte ferdig med den boken. Jeg hadde sagt til Gud at Hans vilje fikk skje. Den ble nominert til Emmausprisen i 2006. Var det slik denne boken skulle ende sine dager, i en makuleringsmaskin?

Vi hadde i alle fall ikke 13.500 kr for å sikre oss bøkene. Vi hadde bedt om penger til denne reisen for å få lillesøster hjem, vi trengte ikke flere utgifter. De fikk bare makulere, tenkte jeg, og kastet brevet i søpla.

I samme øyeblikk som jeg kastet brevet ble jeg minnet om lignelsen om talentene, at det var dårlig forvaltning av et talent Gud hadde gitt. Så kom tanken om at bøkene var jo verdt 90.000 kr., og de vil berøre manges hjerter. Jeg ble forbauset over denne tanken, og denne summen. Det ville jo være summen vi trengte. Jeg tok opp det krøllete brevet fra søppeldunken og leste igjen. Så kom tvilen. Kunne det være Gud. Jeg ville jo aldri klare å selge alle bøkene selv. Men så skjedde det noe veldig underlig. Jeg fikk en oppskrift på hva jeg skulle gjøre, nedlastet fra himmelen. Den hellige ånd talte i mitt indre:

“Du skal ikke selge dem selv. Ring og send epost til kristne venner som går i en menighet over det ganske land. Fortell om jenta og boka. Fortell at pengene for boken vil gå til å hente henne hjem til sin nye familie i Norge. Når dere gjør dette, skal dere erfare at mange lar seg begeistre og vil selge 10, 20, og 40 bøker for dere. Dere skal selge de for 200 kr. stk”

Jeg holdt meg fortsatt fast i kjøkkenbenken. Dette var jo faktisk mulig, tenkte jeg og kikket ned på brevet igjen. Jeg glattet det ut så godt som mulig og gikk bort til telefonen som hang på veggen i stua. Da forlaget fikk høre historien fikk vi de 450 bøkene for en symbolsk sum.

Arild ble like begeistret da han senere på dagen fikk høre hele historien. 

- Jeg kjører til Oslo og henter bøkene, sa han. Slik ble det. 

Kvelden før saken skulle behandles i det faglige utvalget, ringte Arild og jeg to vennepar for å spørre om de kunne be for situasjonen. Be Guds vilje skje, sa vi.  

- Dere blir godkjente. Det er klart Gud vil at denne jenta skal ha familie, svarte de.  

Så fortalte vi dem om bøkene og oppskriften jeg opplevde Gud hadde gitt meg. Vennene våre responderte umiddelbart og uttrykte begeistret. 

- Send oss 20 bøker, vi skal garantert selge dem for dere, svarte begge parene. 

Da slo det oss. Bønnen vi hadde bedt for flere uker siden, om et tegn, om 8.000 kr. innen datoen, som var dagen etter. Vi hadde akkurat solgt 40 bøker som skulle selges for 200 kr. stk. Det var enkel matematikk. Vi kunne knapt tro det. 8.000 kr fikk vi der og da løfter om, kvelden før fristen vi hadde satt. Og vi så flere penger på vei inn. Vi måtte bare løfte blikket og takke Gud. Vi opplevde det som Guds ja, og vi følte oss trygge på at det faglige utvalget også skulle si ja.

Jenta vår hadde i mange år ventet på en familie. Hun hadde sett venner reise fra barnehjemmet. Nå var det hennes tur. 

Eposter og telefoner gikk ut til kristne venner over hele landet. Det gikk nøyaktig slik jeg opplevde Den hellige ånd talte på kjøkkenet da jeg holdt brevet fra forlaget i hånden og kjente tårene presse på. Folk ble begeistret. Noen solgte 10 bøker, andre 20 og andre igjen hele 40 bøker. De ble solgt i menigheter og nabolag, til kristne og ikke-kristne. I løpet av fire uker var alle bøkene ute. Pengene kom akkurat i tide.

For Arild og meg ble dette nok et steg i å vokse i troen og bli trygg på at Gud kan og vil lede, at han ser den enkelte og vår alles situasjon. Hans agenda går frem, uansett hva vi måtte tenke, tro, og mene om det.

Og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.

Jesaja 30, 21.