Blogg

Ta med deg pengevesken!

Tone Dalhaug 6 comments

Her om dagen fikk jeg en herlig opplevelse da jeg leste i Bibelen. Jeg oppdaget noe jeg ikke hadde sett tidligere, iallefall ikke reflektert over. Det er så stilig, når ord blir levende, og du ser poeng du ikke har sett før.

LIVTILORD.COM-6

Scenen er slik: Jesus er på vei til Getsemane. Det nærmer seg tiden hvor han tas til fange og blir korsfestet. Peter har akkurat proklamert at han er villig til å gå i døden for Jesus, men Jesus forteller ham at han kommer til å svikte før hanen galer. De fleste med litt bibelkjennskap kan denne historien. Og kanskje fordi den er så kjent så glipper det noen vers for meg imellom scenene. For i overgangen, før Jesus drar til Oljeberget, sier han noe merkelig. Først minner han disiplene om at de aldri har manglet noe når de har fulgt ham, og han sa jo faktisk det når han sendte dem ut, at de ikke skulle ta med seg noe, hverken penger eller ekstra sko. Og for mange har det blitt et bilde på å leve enkelt. Ikke noe galt i det, men det er ikke nødvendigvis en fasit. Jesus gjentar dette nå, at sånn var det, men det kommer ikke til å bli slik når Jeg drar. Det blir en annen tid, sier Bibelen. Da skal dere ta med dere pengevesken, sekken om dere har, og sverdet. Om dere ikke har sverd, så kjøp et, sier Jesus.

Nå er ikke min opplevelse/forståelse av teksten en fasit, så du er helt fri til å lese det på en annen måte:-), men det er tydelig et før og etter, og Jesus forbereder oss på det. Vi forberedes på at vi skal bruke ressursene våre, ikke tenke at vi ikke trenger det, eller at det ikke er gudfryktig nok å ha med seg pengevesken og tingene sine i tjenesten. Og vi skal være forberedt på kamp. Det blir ikke på samme måten som når Jesus gikk på jorden, men likevel han har lovet å være med. Jeg ble faktisk oppmuntret av dette, fordi jeg vet han er med, og når livet er tøft er det sånn det er, for oss alle. Og, vi skal bruke det vi har fått, være frimodige på å ta med oss både talenter og verdier på veien med å tjene. Jobb, tjen penger, bruk talentene dine, del, lev, følg Han, vær beredt:-) Det er livet det:-) God uke til deg med alle dine resurser og ditt sverd i beredskap.

Hilsen Tone:-)

Vil du ha hele meg?

Tone Dalhaug 2 comments

En tid har jeg følt at jeg bare er halve meg når jeg skriver her på bloggen. 

Ikke misforstå, det jeg formidler her opplever jeg som viktig, og det er kanskje det jeg kjenner som mitt hovedbudskap, å inspirere mennesker til å gripe livet fult og helt og våge å ta troen og drømmen på alvor. Men der er også en annen side ved meg, en samfunnsrøst, som vokser seg tydeligere og tydeligere frem, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke ennå.  

B45A0372 02

Tanken om å bruke bloggen på liv til ord også til dette har vært der en stund. Et par ganger har jeg også brukt den til det, både ved terroren mot satiremagasinet “Charlie Hedbo” og et innlegg jeg skrev med tittel: Kan våre drømmer leve sammen, om innvandringsbølgen som startet i sommer. Jeg er fremdeles litt usikker på om dette er rett fora.

Men så tenker jeg, handler ikke det å gripe livet, troen og drømmen om å være hele seg?

Jeg føler denne delen av meg er viktig for å være hele meg, samtidig så utfordrer den meg noe veldig. Det er nemlig så lett at noen er veldig uenige med meg, og i dette landskapet blåser vinden kraftigere. Er jeg klar for det, spør jeg meg selv. Skal jeg inspirere andre til å være hele seg, må jeg våge det selv.

Og er det så farlig om noen er uenige med meg? 

Hver gang jeg kjenner at det stormer i mediedebatten og i kommentarfeltene og sosiale medier går varmt, kjenner jeg en sorg. Med FB venner fra alle leire, både fra den venstreradikale, humanistiske siden, til langt mot høyre, og kristne i alle leire ser jeg hvordan det brenner noen ganger. Jeg synes det er godt å se hva som rører seg, godt av vi er ulike. Sorgen er likevel at det blir så kantete. Det slår meg at vi mennesker har så lett for å havne i grøftekantene i brennbare temaer. Når jeg ser meg selv i dette landskapet så tror jeg min rolle er mer å reflektere over ytterpunktene og samle det litt. Sette det i perspektiv om du vil. Når man i tillegg holder på med en master i global journalistikk så faller dette enda mer naturlig. Så kanskje jeg skal våge meg på et lite poeng i kategorien samfunn i dag. noen få linjer om den kraftige vinden rundt Sylvi Listhaug.

Jeg har oppriktig vondt av henne i disse dager. Hun får gjennomgå så til de grader. Og samtidig tenker jeg at det må hun tåle. Men hvor mye skal man tåle? På den ene siden er det de som synes hun er helt forferdelig og sverter de kristne fordi hun så åpent går ut med sin tro og fronter det med sitt kors i halsen. Man kan fra samme siden nærmest få en følelse av at damen er gal. På den andre siden er det de som hyller henne som en helt og nærmest forbanner de som taler mot henne. Det har også vært stilt spørsmål ved hennes korsbruk. Kan det være bevisst at hun bruker det nå, fordi man ikke kan se at hun brukte det så mye i sin tidligere ministerrolle.

Kan det være så enkelt som Listhaug selv sier at det har vært ekstra godt med den kraften tydelig synlig på halsen i denne tøffe tiden. Skal man så tvil om alt?

Det er altfor mange ubesvarte spørsmål og altfor mange ting som ikke er satt lys på til at man klart kan gå inn og oppklare. Selv vil jeg ikke ta på meg den rollen. Men noen spørsmål må jeg stille. Tror man virkelig at kristne er en homogen gruppe, som alle tenker likt, snakker likt og tror helt likt om alt? Takk og lov at vi ikke er det. Jeg synes det er herlig med en modig, kristen politiker, og det spiller ingen rolle om jeg er enig eller uenig med henne. Jeg heier på flere modige politikere. Jeg synes vi har for få av dem, uansett leire.

Så spørsmålet i overskiften snur jeg nå til deg. Er det flere der ute som kjenner at de har ubrukt potensiale? Er du klar for å være hele deg?

Hilsen Tone;-)

Enkel vei, nei takk!

Tone Dalhaug 2 comments

Nå har det skjedd igjen, jeg trodde det skulle være klar bane denne gangen, bare en gang, liksom. Men nei da, når store ting er på gang så er det nesten aldri enkle veier.

Foto: Tone Dalhaug

Foto: Tone Dalhaug

Jeg har stått i slike veikryss før og ropt om hjelp, bedt om klar tale fra himmelen. Ja, jeg hører fra Gud, helt sant, men ikke alltid. Ikke alltid når det oppleves veldig, veldig viktig en gang. Men nå tror jeg faktisk at jeg har hørt noe virkelig spennende, men uventet. Jeg trodde altså at det var plankekjøring denne gangen. Jeg hadde planene klar, og trodde til og med Gud ville velsigne de. Men så kommer han med et annet forslag, en mye mer kronglete vei, men jeg aner, bare aner, en helt fabelaktig utsikt ved enden. Jeg har ganske krevende minner fra slike veikryss før, minner hvor jeg var sint, fortvilet, jeg hamret i gulvet og ropte hvorfor, hvorfor Gud. Men enden på det hele var så mektig at all smerte, sorg, sinne og frustrasjon ble blåst bort når jeg så resultatet av Guds vei.

Når jeg nå står her igjen, ikke helt sikker ennå, men aner at jeg nok engang har fått en klar beskjed om å velge motsatt av det jeg selv tenkte, så har jeg en erfaring med meg, som sier: Tone, dette kommer til å bli mye bedre. Ja, litt lenger vei, litt mer innsats, litt mer av alt, men du verden når resultatet kommer til å skape jubel innvendig, ikke bare i meg, men i andre også, ja da er det bare å ta av seg hatten og bøye kne. Det som jeg erfarer gang på gang er at når jeg står i slike krevende veikryss og blir bedt om å gå den vanskeligste veien er det fordi at Gud også har andre med i sine planer. Og da er det gjerne noe viktig på gang, viktig i den forstand at Gud har tenkt å berøre flere enn meg gjennom det han ber meg om å gjøre.

Du har sikkert vært på fjellturer, eller gått på stier og veier. Det er jo ofte slik at de mest kronglete og bratteste stiene fører til de beste utsiktene. Det er iallefall sjeldent at en bred, enkel, rett frem vei fører til store åpenbaringer.  Innmellom må vi selvsagt gå på rette veier, brede veier. Vi trenger pause og hvile. Vi klarer ikke toppturer hele tiden. Men jeg vet, utan at jeg kan være mer konkret,  at når Gud viser meg en ny sti, litt mer kronglete enn den jeg tenkte å ta, så kan jeg si, med stor frimodighet, enkel vei! Nei takk.

Ha en riktig god uke på smale eller brede veier:-) Hilsen Tone.

Har du lyst til å bli inspirert til å våge mer… så kan du nå ta en titt i nettmagasinet Våg sitt januarnummer her. På den siden kan du også registere deg om du vil ha tilgang til februarnummeret gratis:-) 

Er det lenge siden du lot deg berøre av nye toner?

Tone Dalhaug 2 comments

100 konfirmanter med levende lys, det skapte en helt spesiell stemning. Men det var omtrent midt i lysmessen at jeg merket det, det skjedde et skifte i meg selv.

WWW.LIVTILORD.COM

Vi sang en salme før konfirmantene kom inn med tente lys og hvite kapper. Det var et nydelig skue, en mørk desemberdag like før jul. 100 konfirmanter med levende lys, det skapte en helt spesiell stemning. Jeg ble plutselig oppmerksom på hvor godt det var å sitte der. Ingen sang, ingen preket, det var bare orgelmusikk, svakt og behagelig og levende lys. Jeg kjente at det rørte en åndelig streng, en fornemmelse av å være sammen med Gud, i det hellige rommet.

Jeg går jo i kirken ellers, men da i en annen type sammenheng. Jeg møter Gud der, og jeg møter Gud ute på tur på mitt stille sted, der jeg kan sitte helt i fred. Men dette var annerledes, det rørte ved noe jeg ikke hadde kjent på en stund.

Jeg satt på en hard trebenk, hørte nye toner, det var stille samtidig som tankene mine kunne hvile. Jeg var et sted jeg ikke pleier å være, iallfall i et annet kirkerom enn jeg pleier. Og da slo det meg hvor viktig det er å la oss bli berørt og næret på alle strengene i våre liv, slik at vi blir enda mer hele og enda mer tilstede. Jeg tenkte på hvor mye godt det er mulig å gå glipp av, fordi vi ikke våger, eller er bevisst på å utfordre oss selv på å høre nye toner.

Livet blir beriket ved at vi drar til steder vi kanskje ikke pleier å dra, hører musikk vi kanskje ikke tenker på å høre. Snakker med mennesker vi vanligvis ikke samtaler med, smaker på smaker og kjenne på dufter vi ikke vanligvis kjenner på. Hvorfor det? Jo, fordi det vil røre ved nye strenger i oss, gi nye erfaringer, nye opplevelser, nye møter og nye ideer. Og da, helt plutselig, kan det hende du kjenner en berøring av noe, noe du ikke visste var der, eller noe som hadde lagt skjult lenge, noe som bringer frem nye toner i ditt liv. Og så er vi jo skapt så vakkert slik, at når vi lar oss berøre, vil andre berøres, og livet blir rikere både for deg og meg.


Har du lyst til å bli inspirert av kvinner som våger? Kanskje nettmagasinet VÅG er noe for deg? Gratis i januar og februar. Les mer og bestill HER. Hilsen Tone:-)

 

Dit heltene aldri dør!

Tone Dalhaug 8 comments

Ser vi Elvis, Bowie og Jackson i himmelen? Hvorfor i all verden blir jeg så rørt når heltene dør? 

LIVTILORD.COM-5

Han var ikke nødvendigvis en helt for meg, David Bowie, men en som satte spor etter seg på sitt område og som var svært populær da jeg var ungdom. Selv husker jeg spesielt godt China girl og Let´s dance. Jeg blir rørt, og jeg gjør det hver gang heltene, eller kjente som var en del av en viktig tid for meg dør. Det er utrolig hvor sterkt ungdommens helter og kjendiser påvirker oss. Det merkes når de forsvinner.

Disiplene til Jesus ble også lei seg da Jesus ble borte. De skjønte ikke helt. Han var en helt for dem. Han hadde lovet så mye, og så plutselig var han ikke der. Han snakket om at himmelriket var nært, at de ikke skulle være redde og at han gjorde i stand et sted for dem? Det må ha vært helt merkelig. Akkurat som det er merkelig for mange å høre dette i dag.

Kanskje er det påminnelsen om at livet tar slutt som rører, at livet her ikke varer evig.  Hvor drar de, alle heltene, når livet er over. Fikk de med seg troen på en evig himmel og ny jord, eller er de borte for alltid. Ser vi Elvis, Bowie og Jackson i himmelen? For meg, som kristen blir det også en påminning om at denne verdens berømmelse også tar slutt, og at det å vinne hele verden, men tape sin sjel må være utrolig trist. Men det blir også en påminning om at vi også kan etterlate oss spor, vi kan også være helter!

Etter noen krevende dager hvor du lurer på om du kommer i mål, om du har satset for høyt, om løsningene vil dukke opp, så fikk jeg en herlig oppmuntring av en venninne. Ikke selg førstefødselsretten din, sa hun. Hun tenkte på en historie i Bibelen, om Esau og Jakob, hvor Esau solgte førstefødselsretten sin til broren for litt suppe, i et øyeblikk av slitenhet. Jeg vil ikke selge den. Jeg vil være en helt, en som etterlater seg spor. En som våget, en som holdt ut. Store ord, ja. Men vi trenger slike helter i dag. Jesus var en slik som etterlot seg en viktig arv, et evig håp. Jeg vil gjerne vise en vei, peke på noe større en meg selv. Vil du være med på reisen og være en slik helt? Slitsomt, men ikke umulig når reisen gjøres sammen med heltenes helt, Jesus. Han døde, men oppstod igjen! Nettopp derfor er han annerledes enn alle andre helter. Han har alt vi trenger for å leve det livet vi var ment for.

Når vi en gang er borte, la oss ha plantet noe som rører hjertene til de som er igjen. Ikke etterlat dem rotløse og triste, men etterlat noe som gir dem visshet om hvor vi er reist, slik at de finner veien dit heltene aldri dør.

Hilsen Tone.

Vil du ha inspirasjon til å våge? Kanskje nettmagasinet Våg er noe for deg? Ta en titt her. 

Hva ser du?

Tone Dalhaug 2 comments

Hva du ser avhenger mye av hvor du er, ikke bare geografisk, men også i tankene.

dreamstime_l_49083166

Da jeg fikk meg en liten etterlengtet bil her i høst, av typen Mini, så opplevde jeg å se Minier overalt. Går du hastig inn på butikken for å handle og noen spør deg etterpå hvor mange som hadde hvite sko på seg, så kunne du mest sannsynlig ikke svare. Men dersom du hadde fått spørsmålet før du gikk inn ville du sett etter hvite sko. Skoene var der hele tiden, men du så dem ikke i det første tilfellet.

Så hva ser du dette året? Eller kanskje jeg skulle spurt, hva vil du se?

Jeg tenkte jeg ville dele med deg noen blogginnlegg som fikk mye oppmerksomhet dette året og slutten av 2014, som handler om viktige ting i det å gripe livet, fullt og helt. Kanskje har du lest de, isåfall kan du få mye igjen av å lese de en gang til. Det gjorde jeg, selv om jeg har skrevet dem;-) Kanskje har du ikke lest de, håper de vil inspirere deg:-)

AVENGASJER DEG OG UTRETT MER – handler om noe som er vanskelig for mange, å velge sine saker. Å gjøre my halvveis gjør at ingenting blir helveis;-)

Å VILLE, ELLER IKKE VILLE – Bli inspirert  av vår yngste som er avhengig av rullestol i hverdagen.

SUPERHELTLIVET ER OPPSKRYTT – Jeg har rett og slett akseptert at jeg ikke er super på det meste. Livet blir bedre da;-)

Å FØLE SEG ANNERLEDES – Føler du at du ikke passer inn? Det gjør jeg. Les og bli oppmuntret til å være deg:-)

Å VELGE FRA ØVERSTE HYLLE Jeg får tårer i øynene av denne. Ønsker å trøste deg som trenger det.

TENK SOM EN FOTOGRAF – Et godt tips når du skal finne ut hva du ser, for du kan til en viss grad velge;-)

Godt nyttår til deg og dine.

Klem fra meg, Tone


 

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.