Blogg

Eier du ditt budskap?

Tone Dalhaug No Comments

Har du noengang anbefalt et produkt, en bok, eller en film til noen? 

Jeg anbefaler stadig gode budskap. Jeg husker jeg kom hjem etter å ha sett filmen om Thor Heyerdahl og anbefalte den begeistret til mange. En nyoppdaget vegetaroppskrift, eller en sunn kakeoppskrift kan jeg også overbegeistret dele. Men det beste, synes jeg, er jo å kunne dele en åndelig erfaring, noe som har berørt meg sterkt og som jeg tror vil oppmuntre andre. Ofte skjer disse anbefalingene i en naturlig dialog med venner, bekjente og andre. Kanskje kommer man inn på noe og det faller helt naturlig å nevne en bok man leste, en sjampo man er så fornøyd med, eller et herlig feriemål.

Hva er det som gjør at vi så lett anbefaler noe fra andre og har vanskeligere med å anbefale noe fra oss selv, være seg et produkt, et kurs, en ide, en tanke…

Det er klart at janteloven i vår kultur spiller inn. I tillegg kan negative erfaringer fra hvordan vi er blitt møtt tidligere, når vi har våget oss utpå, påvirke vårt mot. Misforstått ydmykhet kan også skape problemer for oss. Men istedenfor å se på hva som hindrer oss, la oss se på noen mulige forklaringer på hvorfor vi deler så villig andres produkter eller tjenester. Jeg tror nemlig der er noen nøkler vi kan ta med oss som kan gi oss mer frimodighet i å dele vårt eget.

1. Du anbefaler gjerne noe du har testet ut selv, lest, smakt, prøvd osv.

2. Du anbefaler noe du liker og er trygg på.

3. Du anbefaler noe fordi det har hjulpet deg til et ønsket resultat eller en virkning.

4. Du anbefaler noe fordi det gir en følelse, en stemning eller en god opplevelse.

5. Du anbefaler noe som er i tråd med dine verdier og ideer.

6. Du anbefaler noe du vet du kan stole på, eller noe som holder en viss kvalitet.

7. Du anbefaler noe som har gitt deg en ny tanke, en åpenbaring, eller beriket livet ditt.

På en eller annen måte har testingen og erfaringen gitt deg et eierforhold til produktet og du føler deg trygg, begeistret og hjulpet.

Se nå på deg selv et øyeblikk, din tjeneste, din ide, eller produkt.

Vil ikke du også gjøre andre “rikere” med ditt bidrag til verden?

Problemet er ofte at vi ikke eier vårt budskap, slik vi “eier” det vi anbefaler fra andre. Vi har ikke klart nok for oss hva vi vil og hvorfor, eller vi føler oss utrygge på om det er bra nok. Da er det vanskelig å tro nok på det og dersom du ikke tror på ditt budskap, vil det bli vanskelig å få andre til å tro på det.

Selv har jeg gått mange runder med dette. Noen nøkler er å teste det ut, la noen prøve det. Be om ærlig tilbakemelding fra noen som våger, gjerne noen som ikke kjenner deg veldig godt. Alt dette skaper trygghet. Men aller viktigst tror jeg, er det å kjenne sin egen historie og hvorfor du gjør det du gjør. Da skapes det en indre driv, og trygghet kommer. Du trenger også å se forskjellen mellom det som er et verktøy for deg og det som er selve budskapet.

Sangen, malingen, ordene, produktene, tjenestene er verktøy for å nå mennesker, men hva er budskapet? 

Vet du hva du vil og hvorfor, da er det helt naturlig at det skaper tro. Og tror du på det, da kan ingen stoppe deg i nå verden med ditt budskap.

Hilsen Tone.

Trenger du å få klarhet i ditt budskap så kan kanskje coaching-pakken “Finn din historie” være noe for deg? Vi bruker telefon eller Skype, slik at vi kan gjøre dette fra hvor som helst i verden. 

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Ser du den ikke?

Tone Dalhaug 3 comments

Jeg tror Gud holder på å lære meg noe denne sommeren. Han vil lære meg noe om å stole på Ham, alene. Men hvordan i all verden lærer man det?

Jeg hadde en inspirerende samtale med en dame her forleden. Jeg nevnte disse tankene om hva Gud gjør i mitt liv. Vi samtalte på telefon, men hadde aldri møtt hverandre. Så trekker hun frem en historie fra Bibelen, historien om Hagar som dro ut i ørkenen med sønnen sin, fordi Abrahams kone Sara ikke orket å se trellkvinnens sønn spotte, står det. Gutten som Hagar hadde fått med Abraham på Saras befaling. Det var nok ingen enkel situasjon det hele og alle bar på sorg, både Hagar, Abraham og Sara.

And God opened her eyes, and she saw a well of water;-2

Så forteller hun noe jeg ikke har tenkt på, at kilden med vann som Hagar så sårt trengte var der hele tiden, men Gud måtte åpenbare den for henne. Det står i 1. mosebok at Gud åpnet hennes øyne slik at hun så vannkilden. Det kjente jeg berørte meg så sterkt. Det vi trenger til enhver tid er rett ved oss, men våre omstendigheter kan dekke for våre øyne. Bare se for deg sorgen og frykten Hagar må ha kjent på. Øynene hennes var fylt med tårer. Er det ikke ofte slik at sorg og smerte, og ikke minst frykt kan hindre oss i å se klart.

I den situasjonen jeg befant meg i ga dette veldig trøst. Ikke bare i frykten jeg kjente på i forhold til en situasjon jeg var i, men også i forhold til min visjon, familieøkonomien, ideer jeg trenger, kraft, retning, ja alt. Jeg fikk en åpenbaring og så at tilliten min til Gud hadde sprekker i fundamentet. Det er dette han vil fikse på i mitt liv nå. Rystelser kan slå sprekker i våre liv, akkurat som i grunnmuren på et hus. Men nå er det tid for å tette sprekkene og få øynene åpnet og se kilden som er rett ved oss og stole på HAN. Det som er så befriende med det er at vi slipper å søke så mange andre steder, hit og dit, men hvile i at freden og løsningen er rett ved oss, til enhver tid.

Kilden til det du trenger er også rett ved deg. Ser du den ikke, så be Gud åpne dine øyne.

Vær oppmuntret og gå og drikk av kilden:-)


LIV TIL ORD har en rekke nye produkter fra høsten. TA en titt her, og klikk på det som interesserer deg:-) Hilsen Tone.


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Bruker du muligheten ?

Tone Dalhaug 2 comments

En mann med høy røst, et par bord bortenfor meg, fanger min interesse. Han kjefter på en dame som sitter ved samme bord. 

Ei yngre jente sitter sammen med damen, kanskje det er datteren. De mørke øynene til mannen blir enda mørkere når han snakker til kvinnen. Han kjefter på et språk jeg ikke forstår. Jeg vurderer om jeg skal reise meg å spørre om alt er ok.

Jeg sitter på en utekafe i Oslo og nyter en iste. Yngstedatteren min er på en konsert like i nærheten. Det er nok av interessant å observere når man sitter slik noen timer. Det er som et teater fra virkeligheten.

Bruker du muligheten?

Jeg skvetter til da en kraftig røst skjærer gjennom folkemylderet denne fredagskvelden. En kvinne i skinnbukser, hatt og blomstrete bluse roper høyt. “ Det er ikke dine venner, men mine”. Hun ser tilfeldig rundt seg, virker forvirret. Ser ut til å være litt forstyrret, en original. Hun vinker til en politibil som står parkert i området og forsvinner rundt et hushjørne. Hun dukker opp med jevne mellomrom og lirer ut noen tirader av sinte ord. Folk ignorerer henne, smiler litt.

Jeg tar en slurk av isteen og kikker bort mot nabobordet. Sinte øyne og triste øyne. Plutselig reiser mannen seg og peker mot damen og sier noen ord før han hurtig går sin vei. Fra stolen min ser jeg rett bort på kvinnens hender. Hun holder den unge jenta og kniper dem hardt når mannen reiser seg. Jeg kan ikke bare se på dette, kan jeg?

Musikken fra utekonserten når helt bort til meg og kafeen. Folk rusler forbi, nyter sommervarmen, sitter på en uterestaurant, tar en drink, en røyk, en kaffikopp. Noen drikker litt for mye. Jeg tar frem blokken og skriver noen tanker. Tankene forstyrres av en mann som snakker til meg. Han er tydeligvis beruset og prøver å sjekke opp damer han treffer på. Han gjør det på en særdeles klønete måte. Han vandrer videre når interessen uteblir.

Det slår meg hvor heldig jeg er, jeg og alle andre som tross våre egne utfordringer har det ganske greit. Alle oss som ikke lever i frykt, som har vettet nogenlunde i behold og som ikke må drikke for å våge. Vi er heldige, de fleste av oss.

Kvinnen og den unge jenta reiser seg når mannen går. Jeg er sånn i tvil, men idet kvinnene forsvinner bak en bil reiser jeg meg også. Blokken og pennen blir liggende på stolen.

Jeg må spørre om de har det bra. Jeg småspringer i samme retning som kvinnen og jenta. Men jeg ser dem ikke lenger. Jeg stanser, ser i alle retninger, men de er borte.

Jeg er så privilegert, så ufattelig heldig. Bruker jeg muligheten livet har gitt meg, bruker vi den, du og jeg?

Jeg stanser helt opp, ber en kort bønn, for kvinnen og jenta. Og en for meg og deg.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Han spurte: Hvem er ditt publikum?

Tone Dalhaug 6 comments

Se for deg at du bare hadde en person som ditt publikum, en person som vurderer alle dine ideer, drømmer og tanker. Ikke to, tre, en million, eller hundre. Kun en!

Untitled design-4

Jeg snakket med en dame som nylig hadde gitt ut en bok og som gjennom den hadde fulgt en av drømmene sin. Hun hadde hatt mange motbakker i livet og på et tidspunkt forlatt troen hun hadde som barn. Når hun skulle forfølge drømmen sin hadde hun så mange motforestillinger mot å gjøre det, at hun holdt på å la være. Hun trodde ikke noe var bra nok.

En dag kom en god venn på besøk som alltid hadde oppmuntrende ord med seg. Kvinnen jeg snakker om delte sin tvil og mangel på tro på denne drømmen hun bar på. Så fikk hun et spørsmål, hvem er ditt publikum? Etter litt tankespinn skjønte hun poenget, jo det var egentlig bare en, og det var Gud. Det hjalp  henne godt videre, fordi når man ser alt gjennom Guds øyne ser det annerledes ut. Når man ser for seg at han leser ordene dine, ser maleriet ditt, hører om drømmene dine, da blir det hele så annerledes.

Liker Gud talentene dine? Synes han du er bra nok til å gjøre noen oppdrag for ham? Liker han drømmene dine? Applauderer eller buer han? tross alt, hva har du som du ikke har fått av ham?

Kanskje det kan hjelpe deg også, å se for deg Gud som ditt eneste og viktigste publikum. Spør han hva han synes.

Til meg sier han: Gå, så sterk som du er, Tone! Jeg ha gitt deg ordene. Jeg skapte deg slik, min kjære datter. Jeg trenger også eventyrere i mitt rike. I rett tid vil jeg åpne dørene, Tone. Du har jobbet hardt, hvil deg litt nå. Ta en velfortjent pause. Jeg vil vise deg og gi visdom. Ta deg bare mer tid til å lytte til meg.

Når Gud har talt, betyr det da så mye hva andre mener?

Hva sier han til deg?

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

De lagde bare en notis.

Tone Dalhaug one comments

Har du opplevd at noen ikke har forstått hvor stort det er det du bærer på, eller degradert din visjon til en liten notis? Da er månedens blogg til deg:-)

I helgen var jeg på et arrangement i Sandefjord og kom i prat med noen jeg ikke kjente. De spurte hva jeg drev med og jeg nevnte blant annet min nysatsing, nettmagasinet Våg. Da sier begge to: Ja, det har vi hørt om. Jeg ble litt paff for dette er jo helt nytt og ingen aviser har skrevet om det, tenkte jeg.

Gud gir vekst – Foto: © Ligorosi | Dreamstime.com

Jeg glemte i farten at jeg hadde vært på Visjon Norge og snakket om visjonen og nettmagasinet der. Damen kom på at det var bl.a der hun hadde hørt om meg, men i tillegg hadde hun lest om det i en avis, sa hun. Det syntes jeg var underlig for jeg hadde jo ikke blitt intervjuet av noen avis. Jeg hadde riktignok sendt en pressmelding og noen få linjer med link til nettsidene mine, og jeg regnet garantert med å få en telefon om intervju. Tross alt, dette er et helt nytt nettmagasin, det handler om kvinner, men viktigst av alt: Visjonen er så stoor og den er viktig. Jeg fortelte dette til damen og hun svarer at det var bare en liten notis.

Jeg ble enda mer paff. Hva, laget de bare en notis av visjonen min, tenkte jeg. Da gikk det opp for meg at de hadde nok tatt litt fra pressemeldingen, eller websiden og brukt det. Jeg fikk nesten tårere i øynene. De forsto ikke hvor stort dette var. De skjønte nok ikke hvor mange kvinner som trenger hjelp til å foredle talenter og frukt de bærer på. De skjønte nok ikke at dette handler om å bringe det himmelske budskapet ut på en ny måte, at det handler om å se misjon på en ny måte, at det handler om å være et alternativ til alt det alternative, at det handler om å inspirere kvinner til å våge, og at det er stort, at jeg drømmer om å inspirere kvinner i Nord og Sør, i Øst og Vest. Jeg visste også at det ikke er så mange kristne kvinner som er driver med det samme, kanskje ingen. Jeg så for meg en dobbelside, tross alt jeg hadde jo fått god plass om andre prosjekter jeg drev med, jeg hadde tyngde og dette måtte da være verdt mer enn en notis.

Like før vår lille samtale var det en innledende andakt på møtet vi var på. Den handlet om at Gud er den som gir vekst. «Vi sår, Apollos vanner og Gud gir vekst», som det står i 1. kor. 3, vers 6. Jeg ble minnet om ordene i samme øyeblikk som tårene presset på, og jeg kjente det ga fullstendig fred. Jeg ville så gjerne gi det videre til deg i dag. Har du opplevd at noen ikke forstår hvor stort det er det du bærer i ditt hjerte? Har du opplevd at noen har krympet det ned til en liten notis? Min oppmuntring til deg er at du må bare være trofast og så ut det du har fått,  jobbe og levere solide produkt, og pleie deg og kallet godt. Det kan være å høre på andre som har gått en lenger vei, dra på samlinger eller ta et kurs som gir faglig påfyll. Det kan være å lese i Guds ord, og snakke med noen som forstår hva du bærer på. Så er det Gud som gir vekst.

Det vil selvsagt komme naturlig vekst av at du jobber, men kanskje er det noen helt spesielle dører som bare Gud kan åpne, og kanskje vil han vise deg at det ikke er din kraft som skal bringe det i mål, og at du, eller jeg, ikke er avhengig av store oppslag for å virkeliggjøre det Han har lagt ned i oss. Han vil gjøre det, og dermed trenger vi ikke bli skuffa over menneskelige nederlag og stengte dører. For da har han noen andre dører som han vil åpne for deg, dører du ikke ante fantes. Du skal se det blir god vekst, og mer enn små notiser når Han åpner dører:-)

Hilsen Tone.

En måte å bli inspirert på og nære drømmen og kallet ditt er å høre andres historier. Troen kommer av det vi hører vet du, og det er viktig hva vi hører på. Vil du bli inspirert og bygget opp så er nettmagasinet Våg noe du bør sjekke ut:-) Dette er laget for å vanne dine drømmer og kall og gi deg påfyll til å komme videre uansett hvor du er akkurat nå. Les mer her:  www.vaagmagasin.com

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Jeg bærer på en sorg.

Tone Dalhaug 16 comments

Jeg tror ikke jeg er alene om å bære på en smerte. Faktisk, så tror jeg mange av oss bærer på ulike typer sorg.

Min er av en slik art at jeg kan kople den ut i perioder, og den varierer fra tid til annen. I et øyeblikk kan den være lammende, andre ganger vendes den til glede. Det skal bare en liten endring til, så bobler det inni meg. Min sorg kan på sikt forsvinne, det håpet lever jeg i, mens for andre vil den aldri helt det. Vi bærer sorger ulikt og for noen er sorgen permanent.

epic-sunset2@2x

Jeg tenker at sorgen vi bærer er og blir en del av vår historie, og denne historien trenger noen å høre. Kanskje din historie kan trøste, kanskje den kan gi håp, kanskje den kan lette en annens hjerte for en liten stund, kanskje den kan fri noen fra ensomheten ved å bære sin sorg alene, kanskje kan den åpenbare helt nytt landskap. Kanskje henter den frem dybder og høyder du ikke visste fantes, og kanskje skapes det en dag nytt liv av denne sorgen.

For tre år siden var sorgen jeg bar på så lammende at den satt meg ut av funksjon. Men så fikk jeg se, via coaching, at det beste jeg kunne gjøre for meg selv, mine nærmeste og verden forøvrig var å komme igang igjen. Det å gripe eget liv, følge sine drømmer og sin hensikt er den beste gaven jeg kan gi videre. Jeg gjør det ikke med samme kraft som uten denne smerten, heller ikke med like stort smil, men sorgen jeg bærer nå gjør at jeg en dag smiler større og virker med mer kraft enn jeg hadde gjort uten denne smerten.

Det er også påskens budskap. Disiplene ville helst slippe smerten og sorgen ved å miste sin kjære mester. Men ved å miste ham fikk de ham, ved å miste ham fikk de større kraft, ved å miste ham fikk de større glede, og verden fikk del i det største budskap noen gang fortalt.

Ønsker deg med dette en riktig god påske, en fredfull høytid med påfyll av ulike slag, tid med dine, fred og ro. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Virkeliggjør drømmer og kall.

Har du en drøm?

Hvordan ville det være for deg å kjenne den boblende gleden igjen, den du får når du tar på alvor den drømmen du bærer i ditt hjerte? Få mine 12 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall, helt GRATIS? Legg igjen navn og epost så skrives vi.