Blogg

Ser du den ikke?

Tone Dalhaug 3 comments

Jeg tror Gud holder på å lære meg noe denne sommeren. Han vil lære meg noe om å stole på Ham, alene. Men hvordan i all verden lærer man det?

Jeg hadde en inspirerende samtale med en dame her forleden. Jeg nevnte disse tankene om hva Gud gjør i mitt liv. Vi samtalte på telefon, men hadde aldri møtt hverandre. Så trekker hun frem en historie fra Bibelen, historien om Hagar som dro ut i ørkenen med sønnen sin, fordi Abrahams kone Sara ikke orket å se trellkvinnens sønn spotte, står det. Gutten som Hagar hadde fått med Abraham på Saras befaling. Det var nok ingen enkel situasjon det hele og alle bar på sorg, både Hagar, Abraham og Sara.

And God opened her eyes, and she saw a well of water;-2

Så forteller hun noe jeg ikke har tenkt på, at kilden med vann som Hagar så sårt trengte var der hele tiden, men Gud måtte åpenbare den for henne. Det står i 1. mosebok at Gud åpnet hennes øyne slik at hun så vannkilden. Det kjente jeg berørte meg så sterkt. Det vi trenger til enhver tid er rett ved oss, men våre omstendigheter kan dekke for våre øyne. Bare se for deg sorgen og frykten Hagar må ha kjent på. Øynene hennes var fylt med tårer. Er det ikke ofte slik at sorg og smerte, og ikke minst frykt kan hindre oss i å se klart.

I den situasjonen jeg befant meg i ga dette veldig trøst. Ikke bare i frykten jeg kjente på i forhold til en situasjon jeg var i, men også i forhold til min visjon, familieøkonomien, ideer jeg trenger, kraft, retning, ja alt. Jeg fikk en åpenbaring og så at tilliten min til Gud hadde sprekker i fundamentet. Det er dette han vil fikse på i mitt liv nå. Rystelser kan slå sprekker i våre liv, akkurat som i grunnmuren på et hus. Men nå er det tid for å tette sprekkene og få øynene åpnet og se kilden som er rett ved oss og stole på HAN. Det som er så befriende med det er at vi slipper å søke så mange andre steder, hit og dit, men hvile i at freden og løsningen er rett ved oss, til enhver tid.

Kilden til det du trenger er også rett ved deg. Ser du den ikke, så be Gud åpne dine øyne.

Vær oppmuntret og gå og drikk av kilden:-)


LIV TIL ORD har en rekke nye produkter fra høsten. TA en titt her, og klikk på det som interesserer deg:-) Hilsen Tone.


 

Bruker du muligheten ?

Tone Dalhaug 2 comments

En mann med høy røst, et par bord bortenfor meg, fanger min interesse. Han kjefter på en dame som sitter ved samme bord. 

Ei yngre jente sitter sammen med damen, kanskje det er datteren. De mørke øynene til mannen blir enda mørkere når han snakker til kvinnen. Han kjefter på et språk jeg ikke forstår. Jeg vurderer om jeg skal reise meg å spørre om alt er ok.

Jeg sitter på en utekafe i Oslo og nyter en iste. Yngstedatteren min er på en konsert like i nærheten. Det er nok av interessant å observere når man sitter slik noen timer. Det er som et teater fra virkeligheten.

Bruker du muligheten?

Jeg skvetter til da en kraftig røst skjærer gjennom folkemylderet denne fredagskvelden. En kvinne i skinnbukser, hatt og blomstrete bluse roper høyt. “ Det er ikke dine venner, men mine”. Hun ser tilfeldig rundt seg, virker forvirret. Ser ut til å være litt forstyrret, en original. Hun vinker til en politibil som står parkert i området og forsvinner rundt et hushjørne. Hun dukker opp med jevne mellomrom og lirer ut noen tirader av sinte ord. Folk ignorerer henne, smiler litt.

Jeg tar en slurk av isteen og kikker bort mot nabobordet. Sinte øyne og triste øyne. Plutselig reiser mannen seg og peker mot damen og sier noen ord før han hurtig går sin vei. Fra stolen min ser jeg rett bort på kvinnens hender. Hun holder den unge jenta og kniper dem hardt når mannen reiser seg. Jeg kan ikke bare se på dette, kan jeg?

Musikken fra utekonserten når helt bort til meg og kafeen. Folk rusler forbi, nyter sommervarmen, sitter på en uterestaurant, tar en drink, en røyk, en kaffikopp. Noen drikker litt for mye. Jeg tar frem blokken og skriver noen tanker. Tankene forstyrres av en mann som snakker til meg. Han er tydeligvis beruset og prøver å sjekke opp damer han treffer på. Han gjør det på en særdeles klønete måte. Han vandrer videre når interessen uteblir.

Det slår meg hvor heldig jeg er, jeg og alle andre som tross våre egne utfordringer har det ganske greit. Alle oss som ikke lever i frykt, som har vettet nogenlunde i behold og som ikke må drikke for å våge. Vi er heldige, de fleste av oss.

Kvinnen og den unge jenta reiser seg når mannen går. Jeg er sånn i tvil, men idet kvinnene forsvinner bak en bil reiser jeg meg også. Blokken og pennen blir liggende på stolen.

Jeg må spørre om de har det bra. Jeg småspringer i samme retning som kvinnen og jenta. Men jeg ser dem ikke lenger. Jeg stanser, ser i alle retninger, men de er borte.

Jeg er så privilegert, så ufattelig heldig. Bruker jeg muligheten livet har gitt meg, bruker vi den, du og jeg?

Jeg stanser helt opp, ber en kort bønn, for kvinnen og jenta. Og en for meg og deg.

Han spurte: Hvem er ditt publikum?

Tone Dalhaug 6 comments

Se for deg at du bare hadde en person som ditt publikum, en person som vurderer alle dine ideer, drømmer og tanker. Ikke to, tre, en million, eller hundre. Kun en!

Untitled design-4

Jeg snakket med en dame som nylig hadde gitt ut en bok og som gjennom den hadde fulgt en av drømmene sin. Hun hadde hatt mange motbakker i livet og på et tidspunkt forlatt troen hun hadde som barn. Når hun skulle forfølge drømmen sin hadde hun så mange motforestillinger mot å gjøre det, at hun holdt på å la være. Hun trodde ikke noe var bra nok.

En dag kom en god venn på besøk som alltid hadde oppmuntrende ord med seg. Kvinnen jeg snakker om delte sin tvil og mangel på tro på denne drømmen hun bar på. Så fikk hun et spørsmål, hvem er ditt publikum? Etter litt tankespinn skjønte hun poenget, jo det var egentlig bare en, og det var Gud. Det hjalp  henne godt videre, fordi når man ser alt gjennom Guds øyne ser det annerledes ut. Når man ser for seg at han leser ordene dine, ser maleriet ditt, hører om drømmene dine, da blir det hele så annerledes.

Liker Gud talentene dine? Synes han du er bra nok til å gjøre noen oppdrag for ham? Liker han drømmene dine? Applauderer eller buer han? tross alt, hva har du som du ikke har fått av ham?

Kanskje det kan hjelpe deg også, å se for deg Gud som ditt eneste og viktigste publikum. Spør han hva han synes.

Til meg sier han: Gå, så sterk som du er, Tone! Jeg ha gitt deg ordene. Jeg skapte deg slik, min kjære datter. Jeg trenger også eventyrere i mitt rike. I rett tid vil jeg åpne dørene, Tone. Du har jobbet hardt, hvil deg litt nå. Ta en velfortjent pause. Jeg vil vise deg og gi visdom. Ta deg bare mer tid til å lytte til meg.

Når Gud har talt, betyr det da så mye hva andre mener?

Hva sier han til deg?

De lagde bare en notis.

Tone Dalhaug one comments

Har du opplevd at noen ikke har forstått hvor stort det er det du bærer på, eller degradert din visjon til en liten notis? Da er månedens blogg til deg:-)

I helgen var jeg på et arrangement i Sandefjord og kom i prat med noen jeg ikke kjente. De spurte hva jeg drev med og jeg nevnte blant annet min nysatsing, nettmagasinet Våg. Da sier begge to: Ja, det har vi hørt om. Jeg ble litt paff for dette er jo helt nytt og ingen aviser har skrevet om det, tenkte jeg.

Gud gir vekst – Foto: © Ligorosi | Dreamstime.com

Jeg glemte i farten at jeg hadde vært på Visjon Norge og snakket om visjonen og nettmagasinet der. Damen kom på at det var bl.a der hun hadde hørt om meg, men i tillegg hadde hun lest om det i en avis, sa hun. Det syntes jeg var underlig for jeg hadde jo ikke blitt intervjuet av noen avis. Jeg hadde riktignok sendt en pressmelding og noen få linjer med link til nettsidene mine, og jeg regnet garantert med å få en telefon om intervju. Tross alt, dette er et helt nytt nettmagasin, det handler om kvinner, men viktigst av alt: Visjonen er så stoor og den er viktig. Jeg fortelte dette til damen og hun svarer at det var bare en liten notis.

Jeg ble enda mer paff. Hva, laget de bare en notis av visjonen min, tenkte jeg. Da gikk det opp for meg at de hadde nok tatt litt fra pressemeldingen, eller websiden og brukt det. Jeg fikk nesten tårere i øynene. De forsto ikke hvor stort dette var. De skjønte nok ikke hvor mange kvinner som trenger hjelp til å foredle talenter og frukt de bærer på. De skjønte nok ikke at dette handler om å bringe det himmelske budskapet ut på en ny måte, at det handler om å se misjon på en ny måte, at det handler om å være et alternativ til alt det alternative, at det handler om å inspirere kvinner til å våge, og at det er stort, at jeg drømmer om å inspirere kvinner i Nord og Sør, i Øst og Vest. Jeg visste også at det ikke er så mange kristne kvinner som er driver med det samme, kanskje ingen. Jeg så for meg en dobbelside, tross alt jeg hadde jo fått god plass om andre prosjekter jeg drev med, jeg hadde tyngde og dette måtte da være verdt mer enn en notis.

Like før vår lille samtale var det en innledende andakt på møtet vi var på. Den handlet om at Gud er den som gir vekst. «Vi sår, Apollos vanner og Gud gir vekst», som det står i 1. kor. 3, vers 6. Jeg ble minnet om ordene i samme øyeblikk som tårene presset på, og jeg kjente det ga fullstendig fred. Jeg ville så gjerne gi det videre til deg i dag. Har du opplevd at noen ikke forstår hvor stort det er det du bærer i ditt hjerte? Har du opplevd at noen har krympet det ned til en liten notis? Min oppmuntring til deg er at du må bare være trofast og så ut det du har fått,  jobbe og levere solide produkt, og pleie deg og kallet godt. Det kan være å høre på andre som har gått en lenger vei, dra på samlinger eller ta et kurs som gir faglig påfyll. Det kan være å lese i Guds ord, og snakke med noen som forstår hva du bærer på. Så er det Gud som gir vekst.

Det vil selvsagt komme naturlig vekst av at du jobber, men kanskje er det noen helt spesielle dører som bare Gud kan åpne, og kanskje vil han vise deg at det ikke er din kraft som skal bringe det i mål, og at du, eller jeg, ikke er avhengig av store oppslag for å virkeliggjøre det Han har lagt ned i oss. Han vil gjøre det, og dermed trenger vi ikke bli skuffa over menneskelige nederlag og stengte dører. For da har han noen andre dører som han vil åpne for deg, dører du ikke ante fantes. Du skal se det blir god vekst, og mer enn små notiser når Han åpner dører:-)

Hilsen Tone.

En måte å bli inspirert på og nære drømmen og kallet ditt er å høre andres historier. Troen kommer av det vi hører vet du, og det er viktig hva vi hører på. Vil du bli inspirert og bygget opp så er nettmagasinet Våg noe du bør sjekke ut:-) Dette er laget for å vanne dine drømmer og kall og gi deg påfyll til å komme videre uansett hvor du er akkurat nå. Les mer her:  www.vaagmagasin.com

Jeg bærer på en sorg.

Tone Dalhaug 16 comments

Jeg tror ikke jeg er alene om å bære på en smerte. Faktisk, så tror jeg mange av oss bærer på ulike typer sorg.

Min er av en slik art at jeg kan kople den ut i perioder, og den varierer fra tid til annen. I et øyeblikk kan den være lammende, andre ganger vendes den til glede. Det skal bare en liten endring til, så bobler det inni meg. Min sorg kan på sikt forsvinne, det håpet lever jeg i, mens for andre vil den aldri helt det. Vi bærer sorger ulikt og for noen er sorgen permanent.

epic-sunset2@2x

Jeg tenker at sorgen vi bærer er og blir en del av vår historie, og denne historien trenger noen å høre. Kanskje din historie kan trøste, kanskje den kan gi håp, kanskje den kan lette en annens hjerte for en liten stund, kanskje den kan fri noen fra ensomheten ved å bære sin sorg alene, kanskje kan den åpenbare helt nytt landskap. Kanskje henter den frem dybder og høyder du ikke visste fantes, og kanskje skapes det en dag nytt liv av denne sorgen.

For tre år siden var sorgen jeg bar på så lammende at den satt meg ut av funksjon. Men så fikk jeg se, via coaching, at det beste jeg kunne gjøre for meg selv, mine nærmeste og verden forøvrig var å komme igang igjen. Det å gripe eget liv, følge sine drømmer og sin hensikt er den beste gaven jeg kan gi videre. Jeg gjør det ikke med samme kraft som uten denne smerten, heller ikke med like stort smil, men sorgen jeg bærer nå gjør at jeg en dag smiler større og virker med mer kraft enn jeg hadde gjort uten denne smerten.

Det er også påskens budskap. Disiplene ville helst slippe smerten og sorgen ved å miste sin kjære mester. Men ved å miste ham fikk de ham, ved å miste ham fikk de større kraft, ved å miste ham fikk de større glede, og verden fikk del i det største budskap noen gang fortalt.

Ønsker deg med dette en riktig god påske, en fredfull høytid med påfyll av ulike slag, tid med dine, fred og ro. Hilsen Tone.

Har du noen å speile deg i ?

Tone Dalhaug 10 comments

For et par år siden ringte min niese meg og var så begeistret. Hun var 12-13 år. Jeg ble litt overrasket fordi hun pleide ikke å ringe. Hun var ofte på besøk og er det fremdeles, det er så hyggelig. Søskenbarna koser seg, drar på bytur, lager mat, slapper av, men nå ringte hun meg og jeg var spent på hva det var hun ville fortelle.

LIVTILORD.COM-9

 

Tante, tante, vet du hva? Min skjønne niese hadde en glede å dele. Skolen hennes og klassen hun gikk i hadde fått en fadderklasse i et afrikansk land. De skulle brevveksle med elevene og samle inn penger for å hjelpe. Selv hadde hun planer om å gi av sparepengene sine. Hun fortalte så ivrig om prosjektet og jeg hørte at dette var noe som begeistret henne.

Da vi hadde avsluttet vår samtale måtte jeg undre meg et øyeblikk. Hvorfor ringte hun meg for å fortelle dette? Så slo det meg at det kanskje var fordi hun visste at hennes glede og begeistring ville lande hos meg. Hun visste at jeg hadde reist verden rundt og besøkt barnehjem. Hun hadde ivrig lest barneboken “Løvenes fjell” som jeg skrev etter en tur til Sierra Leone, og blitt rørt av historiene der. Jeg tror min niese trengte noen å speile seg i. Noen som forsto hennes glede, noen som var opptatt av det samme som henne, som forsto hvor stort dette var.

Vi trenger det, venner, familie, som vi kan speile oss i. Noen som forstår hva vi snakker om, som ikke synes vi er helt sprø, eller altfor drømmende. Jeg har selv kjent på dette savnet mange ganger. En eventyrer møter ikke eventyrere hver dag. Dersom vi skal klare å gripe det livet vi drømmer om, trenger vi fellesskap med andre som ligner oss. Dersom vi vil holde troen sterk og levende trenger vi felleskap med andre med sterk tro.

Jeg gikk lenge og følte på ensomhet over mange ting i livet. Jeg forsto ikke at jeg trengte noen å speile meg i. Etterhvert ble det en følelse av skuffelse når jeg aldri møtte noen som forsto og som delte min brann. Men hvordan kunne de det, det var ikke deres vei. På et tidspunkt valgte jeg å handle. Jeg ville følge drømmen min, og ikke bare snakke og tenke på den. Jeg tok steg og det førte meg til andre som tenkte likt. I dag har jeg så mange nye, flotte venner som også brenner. Det er en fantastisk berikelse i livet og helt nødvendig for å klare å holde ut på den modige veien.

Min oppfordring til deg, om du savner noen som ligner deg, noen du kan speile deg i, er å gå. Ta et steg i retning det du drømmer om, våg å snakke med noen, ta kontakt med noen. Kombiner det gjerne med bønn.

Min oppmuntring til deg er at du kommer til å se at noe skjer, når du går. Du kommer til å møte noen som du kan dele din begeistring med og som forstår.

Hilsen Tone.

For inspirerende historier sjekk ut mitt nye nettmagasin www.vaagmagasin.com

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.