Blogg

Den eventyrlige reisen,luke nr. 12.

Tone Dalhaug 3 comments

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og leve sin hensikt.

Mange muligheter.

Jeg kjenner begeistringen over å ha funnet nytt land og nye muligheter. Jeg griper ivrig alle oppdagelser. Reisen har vært lang, nå er det tid for å jobbe. Tross alt, noe må man jo leve av. Jeg er ganske fornøyd med meg selv. Jeg har våget, jeg har vært ute lenge, oppdaget og kommet i havn. I dette lille øyeblikket tenker jeg at det er her jeg skal være.

Så lite jeg visste, så smått jeg tenkte. Men sånn er reisen, når man drar alene. Man må bare erfare, og det er en erfaring jeg ikke kunnet være uten.

Det er godt å være her, jeg trives, jeg jobber hardt. Reiser rundt, møter mennesker, skriver historier. Jeg klarer det, jeg klarer det. Selvstendig næringsdrivende. Frihet, endelig.

Så kommer det ganske snart en ny, snikende følelse. Denne gangen er det ikke ensomheten, men noe annet, minst like smertefullt.

Foto: Tone Dalhaug

Foto: Tone Dalhaug

  • Er det riktig å gripe alle muligheter?
  • Hvis du svarer nei, hvilke muligheter skal du velge ?

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.» Matteus 11 vers 28-29.

Del gjerne videre 🙂 Dersom du ikke får alle «lukene» rett i innboksen allerede, så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke nr. 11.

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og leve sin hensikt.

En skatt.

Jeg vasser i land, dryppende våt.

Synes du reisen tar lang tid? Min reise har tatt veldig lang tid, men det handler mye om at jeg ikke visste hvor jeg skulle. Jeg hadde en anelse, men det ble som å si at jeg skulle til Asia, men ikke ane hvilket land. Og da tar reisen unødig lang tid. Å stikke innom hvert land på vei mot målet kan være veldig lærrikt, og gi mange erfaringer, men kan også slite deg ut.

Det var min trosopplevelse som 22 åring som ga meg tryggheten, hensikten og retningen, men jeg forstod ikke hvem jeg var i denne hensikten. Jeg hørte aldri noen snakket om en slik reise, så jeg måtte oppdage både reisen og meg selv på egenhånd. Det var denne kofferten i «luke1» som var en viktig brikke, i tillegg til mange andre små brikker som bønn og Guds ledelse.

Jeg står på stranden og føler meg litt bortkommen, men det tar ikke lang tid før jeg får nye venner. Noen smil og nikk, et vennlig hei. Det kribler og bobler. Jeg er spent på hva jeg skal gjøre her. Vi tenner opp bål, jeg varmer meg. Vi forteller historier og ler.

Jeg får øye på noe i sanden. Det er veldig lite, men skinner. Det minner meg om pappas reisekoffert. Jeg har funnet noe, noe av verdi, en historie. Jeg begynner å skrive…Det er dette jeg har lengtet etter og jeg griper muligheten. Endelig har jeg også noe å ta med meg hjem. Det er så smått det jeg har i hendene, men det er verdifullt.

foto: Tone Dalhaug

foto: Tone Dalhaug

– Har du funnet noe av verdi i ditt nyoppdagede land, lite eller stort?

– Hva velger du å gjøre med det?

«Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.»  Lukas 16 vers 10.

Del gjerne videre 🙂 Dersom du ikke får alle «lukene» rett i innboksen allerede, så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke nr. 10

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og sin hensikt.

Hopp fra bord !

Jeg må ha sovnet. Noen fugler skriker over hodet mitt. Det var en merkelig drøm. Jeg ligger på dekk, under et segl som blafrer fint i vinden. Men hvor kom den stemmen ifra? Jeg hørte den så tydelig, som om noen ropte på meg fra land. Jeg reiser meg opp for å se. Jeg kjenner vinden i håret. Akkurat sånn sto jeg i drømmen. Ytterst på båten. Jeg så inn mot land. Så palmer og byer. Mennesker og strender. Og så kom stemmen, høyt og tydelig.

«Du må hoppe fra bord, du må hopppe fra bord». To ganger, for liksom å understreke det hele. Og så hørte jeg: «Tone! Du må hoppe fra bord, du skal innta landet!»

Innta landet? wow, det var veldig stort. Hva skal jeg innta, hva er oppdraget? Men jeg hører ikke noe mer. Det er ikke langt inn til land, men jeg må faktisk hoppe uti for å komme meg dit. Noen sekunder går. Nå er tiden her, jeg tar sats og hopper fra bord.

Foto: Tone Dalhaug.

Foto: Tone Dalhaug.

– Har du fått noen beskjeder, enten i drømmer eller gjennom Guds ord, eller på andre måter, som har sagt deg noe om oppdraget ditt, eller som har bekreftet det du allerede har kjent vokse seg frem inni deg? 

– Hva forteller dette deg?

 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har… (…..) …Det er jeg som sender deg!»  Dommerne 6 vers 14.

Del gjerne videre 🙂 Vi du sikre at du får alle «lukene» rett i innboksen så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke nr. 9

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisen liv til ord 2014. Om å finne sin plass og sin hensikt.

Land i Sikte.

Så, plutselig får jeg øye på det. Noe som skiller hav og himmel. Litt vanskelig å se, men jo, det må være land! Kan det virkelig være det? Jeg tar frem kikkerten. Det er land, ikke til å ta feil av. Farten skrus opp, jeg kjenner jeg blir ivrig…

Land i sikte, land i sikte! Jeg roper, men ingen hører meg. Det er jo ingen andre på denne reisen, akkurat nå. Det gjør ingenting. Gleden over å endelig se noe er så stor og overskygger all venting, all ensomhet.

Jeg er ganske nærme nå. Ser mennesker, muligheter og kjenner nye dufter. Litt overraskende landskap, men også gjenkjennbart. Jeg kaster anker et stykke fra land og observerer det hele. Dette ser spennende ut. Men er det rett, er det for stort, er det for vanskelig? Jeg må kjenne etter.

Noen vinker til meg. Foreløpig er det så overveldende det hele at jeg bare vinker tilbake. På en måte kjennes det godt bare å ha kommet så langt. Det vinkes igjen. Skal jeg gå i land?

© Robert Davies | Dreamstime.com

© Robert Davies | Dreamstime.com

– Se for deg at du får øye på noe som skiller hav og himmel på din reise. Hvordan ser dette «landskapet» ut?

– Hvordan føles det å få øye på det?

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jeremia 29 vers 11.

Del gjerne videre 🙂 Vi du sikre at du får alle «lukene» rett i innboksen så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke nr. 8

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisenliv til ord 2014. Om å finne sin plass og sin hensikt.

Ensomt.

Jeg er i gang igjen. Det kjennes godt. Rolig farvann og solen skinner. Men en snikende følelse, som jeg såvidt har kjent på tidligere, blir sterkere og sterkere. Jeg speider og prøver å få øye på land, men det er ikke noe annet enn hav å se.

Jeg jobber med ideer og passer på å få påfyll av energi. Hyggelige ting og inspirasjon er gull verdt i denne fasen av reisen, i alle fasene egentlig. Men jeg savner å ha fellesskap med andre mennesker og båter som seiler forbi på samme oppdrag. Tenk å reise en liten konvoi, og kanskje tatt pause i samme havn. Vi kunne diskutert ideer og hjulpet hverandre videre. Men det er ingen å se.

Jeg kjenner faktisk tårene presse på. Hvor er alle de andre? Det kan da ikke bare være meg som legger ut på «Den eventyrlige reisen». Det er en merkelig følelse jeg har. Tårer, men likevel fredfullt. Forventning, samtidig så usigelig ensomt. Jeg løfter blikket opp mot himmelen og folder hendene.

© Spotmatik | Dreamstime.com

© Spotmatik | Dreamstime.com

«Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere». Jeremia 29 vers 12.

Del gjerne videre 🙂 Vi du sikre at du får alle «lukene» rett i innboksen så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke nr. 7

Tone Dalhaug 2 comments

Den eventyrlige reisen liv til ord 2014. Om å finne sin plass og sin hensikt.

Et forbilde.

Jeg kom meg til slutt av skjæret og fortsatte reisen. Jeg visste at dette var den beste løsningen. Jeg visste at dette var det beste jeg kunne gjøre for meg selv, for min familie og for verden. Farten var ikke fullt så høy som før, men det var greit. Det var jo ikke tempoet som skulle avgjøre om jeg kom frem, men troen og viljen.

Jeg merket at det skjedde noe med omgivelsene når jeg fortsatte reisen. Jeg gjorde noe som var godt for meg selv. Det ga igjen livskraft og glede, og alt dette smittet over på de rundt meg. Jeg kjente at jeg ikke måtte være på det skjæret slik jeg hadde overbevist meg selv om, fordi det å være på denne reisen ga energi og det var nettopp det jeg trengte. Ved å fortsette reisen var jeg også et eksempel, en som viste vei. Nå kunne de rundt meg se at det å legge ut på «Den eventyrlige reisen» er mulig. Jeg ble et forbilde.

Foto: © konstik - Dreamstime.com

Foto: © konstik – Dreamstime.com

– Er du på skjæret, eller er du kommet deg videre?

– Hva skal eventuelt til for at du kommer deg av skjæret og tar steget videre på reisen din?

( Skjæret kan være et sted du har måttet hvile, men det kan også være i en aktivitet, et sted du flykter vekk fra den opprinnelige reisen. Det kan være bevisst eller ubevisst.)

 

«Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.»

1.Petersbrev kapittel 2 vers 9.

Del gjerne videre 🙂 Vil du sikre at du får alle «lukene» rett i innboksen så skriver du eposten din inn i høyremenyen øverst. Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Virkeliggjør drømmer og kall.

Har du en drøm?

Hvordan ville det være for deg å kjenne den boblende gleden igjen, den du får når du tar på alvor den drømmen du bærer i ditt hjerte? Få mine 12 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall, helt GRATIS? Legg igjen navn og epost så skrives vi.