Grip drømmen

Hvorfor eller hva?

Tone Dalhaug 6 comments

Når vanskeligheter, utfordringer og triste ting rammer oss er det veldig lett å stille hvorfor spørsmålet. Som kristen er det kanskje enda mer nærliggende å stille spørsmålet, for jeg tror jo på en allmektig Gud, en som ser og som hører. Tvilere, eller kritikere til kristen tro liker også hvorfor spørsmålet. Hvorfor skjer det ulykker og katastrofer hvis det finnes en allmektig Gud? Underforstått , det kan da ikke finnes en god Gud når slike ting skjer.

IMG_0900Her om dagen leste jeg et nydelig stykke av Lysa TerKeurst. Forfatter og grunnlegger av «proverbs 31 ministry». Hun skrev om hvorfor det som regel var mer kraftfullt og stille spørsmålet HVA. Hun fortalte om datteren som var en lovende gymnast, men som 14 åring måtte legge bort drømmen for alltid på grunn av en ulykke. Det var vanskelig å forstå hvorfor. Men når de stilte spørsmålet hva, ble det mer interessant. Hva ble hun spart for, hva vil hun lære av dette som hun kan trenge i livet senere. Hva vil komme istedenfor? osv.

Når jeg ser tilbake i eget liv er det enkelt å se de vanskelige tingene i et nytt lys. Mange hvorfor har fått et svar. Ikke på den måten at jeg kan med sikkerhet si at det skjedde fordi…men mer at jeg kan se hva som kom ut av det. Og noe godt har kommet ut av de aller fleste hvorforene mine. Hvorfor får vi ikke barn? hvorfor mistet jeg den jobben? Hvorfor har vi disse utfordringene. Hvorfor ble det slik…Nå kan jeg se hva som kom ut av det. Vi fikk ikke biologiske barn, men vi fikk adoptere fire vakre skatter som har gitt oss så mye og som gir meg tårer bare jeg tenker på alt vi har erfart, lært, grått, ledd og opplevd gjennom dette. Gud har lært oss store ting. Sannheter og erfaringer som forberedte oss for nye ting, og som fikk meg til å våge å ta steget ut i min gudgitte drøm på det rette tidspunktet. Tap av den faste inntekten brakte først bare tårer når jeg fikk vite at jeg ikke hadde jobb lenger, men så ble det veien inn i det jeg gjør i dag.

Jeg tror ikke nødvendigvis ting skjer for at vi skal kunne oppleve et hva. For vår del har likevel noen av disse erfaringene vært viktige for å kunne gå videre i livet på en god måte.

I dag står vi også i vanskelige situasjoner og har utfordringer. Vi har mange hva spørsmål, som ikke har fått et svar ennå. Likevel, jeg vil jeg trene på å stille flere Hva spørsmål, enn Hvorfor spørsmål. Hva kan Gud få ut av dette tro, hva vil skapes gjennom denne erfaringen.

Det som er sikkert er at Gud er mektig til å skape noe ut av det vanskelige om vi lar ham. Kanskje tar det lang tid å se det, men jeg tror det vil komme. Vi lever i en verden med smerte, sorg, sykdom og nød. Men hva kan vi gjøre, hva kan skapes rett foran øynene våre. Vi lever også i en verden med latter, følelser, gleder, smil. Hva kan skapes med det?

Hilsen Tone Dalhaug – Journalist, coach og inspirator.

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Shut the door and take a new step.

Tone Dalhaug 2 comments

For English see below, under the Norwegian text.

Jeg husker ennå den vanskelige tiden. Vi hadde flyttet fra Vestlandet til Sørøstlandet. Å reise fra et sted, hvor alle kjente meg og min lille familie, til å komme et sted hvor ingen visste hvem jeg var, føltes underlig. Det føltes ensomt, som om du ikke hørte til. Jeg gikk fra å være en som var engasjert i kirke og menighet, en som ble spurt om å holde 17.mai tale, og en kjent stemme på NRKs lokalsendinger, til å være en som ingen ante noen ting om. Jeg var helt anonym.

Det var også en tøff flytteprosess. Vi hadde barn som ble deprimert, som savnet venner, og vi hadde alle vanskeligheter med å finne nye, selv i kirken. Jeg klarte heller ikke å lande  i det nye huset vårt. Årene gikk og vi fikk tre barn til gjennom adopsjon, en hund og en menighet å høre til i. Vi fikk etterhvert nok å gjøre, var engasjerte og reiste jorda rundt for å bli foreldre til våre vakre, Gudgitte barn, men fremdeles kjente jeg på ensomheten.

dreamstime_l_37546252_fotor

photo © Lev Kropotov | Dreamstime.com

En dag skjedde det noe. Det var en tidlig junimorgen. Gresset var grønt, solen skinte og jeg tok frokosten på verandaen. Den dagen spurte jeg alle i familien om de trivdes i byen og i huset. De gjorde det. Dette handlet tydeligvis om meg. Der og da bestemte jeg meg. Jeg sa til Gud at om dette var plassen for oss, så var jeg villig til å lande. Jeg stengte døra bak meg og sa: Her er vårt sted. En tid etterpå kom drømmestedet mitt, som jeg hadde sett på mange ganger, til salgs. Men jeg hadde ikke det minste behov for å se på huset. Da skjønte jeg at noe virkelig hadde skjedd, jeg hadde landet.

Men ensomheten forsvant ikke. Følelsen av å ikke passe inn, irritasjonen over at folk var så lite inkluderende, den lå der ennå. Det som skulle forandre alt var at jeg ufrivillig måtte slutte i en jobb. Først var det bare opprivende, men så minnet Gud meg om tre hendelser i månedene som hadde gått, hvor han hadde vist meg at det lå noe nytt foran meg. I tillegg hadde jeg hatt en drøm om det samme. Det ble starten på en eventyrlig reise, hvor jeg begynte å ta steg mot den drømmen jeg hadde i mitt hjerte. Å leve av å formidle, skrive, inspirere. Jeg så bare vagt hva drømmen var, men jeg tok steg, ett og ett. I dag ser jeg klarere: Å hjelpe mennesker til å våge litt mer. Å inspirere mennesker til å gripe livet, troen og drømmen, fullt og helt, og leve det livet de var ment for. Gjennom dette steget, å våge, så har jeg fått mange nye venner, venner som også våger, venner som er litt som meg, eventyrere, visjonære. Jeg kjenner at jeg kan være meg, at det er rom for meg. Gud trenger også eventyrere. Nå lever jeg et liv som jeg drømte om som liten. Jeg lever som en eventyrer.

I juni drar jeg til Frankrike. Sammen med meg reiser fire andre skapende, modige damer. I Juli reiser jeg til USA på konferansen «She speaks». En konferanse for kvinner med kall til å tale, lede og skrive. Den er som skapt for meg. Jeg er overveldet. Til høsten ønsker jeg å lansere et forum med inspirerende historier som skal hjelpe kvinner til å følge sin Gudgitte hensikt og drøm. Det ønsker jeg fordi jeg så gjerne hadde trengt det selv. Det er en krevende vei å legge ut på, å våge…På min vei er det langt igjen, og veien som er tilbakelagt har vært krevende. Men jeg er på veien og jeg vil gjerne dele reisen med deg.

«Hva skjedde? tenker jeg noen ganger. Vel, jeg lukket en dør bak meg og tok et nytt steg!»

Klem fra Tone:-) journalist, coach og inspirator. 

Trenger du hjelp til å lukke dører eller ta steg? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre. Kjenner du noen som vil gripe livet og våge mer? Be dem legge eposten sin i feltet øverst, så er de i gang:-)


ENGLISH.

I can still remember the difficult time. We had moved from the west to the southeast of Norway. Moving from a  place and a community where everybody knew me and my little family to a place where nobody knew who I was, was a strange feeling. I felt lonely, like I didn´t belong. I went from being a person who was engaged in church work, who was asked to be the main speaker on the national day in our town and a voice on the local radio, to a person that nobody knew, completely anonymous and unknown.

Then there was the stressful move. The children were depressed and missing their friends, and new friends were hard to find for all of us, even in church. Our new house didn´t feel like home. Later on we had three more children through adoption, got a dog and found a church. We had plenty to do, travelled to the other side of the world to become parents of our beautiful God given children, but still I felt this loneliness. After a time things changed. We were being noticed, we were heard and we were busy in various activities, still I sensed something was missing.

dreamstime_l_37546252_fotor

photo © Lev Kropotov | Dreamstime.com

One day something happened. It was an early morning in June. The grass was green, the sun was shining and I went and sat on my veranda. That day I asked my family if they really felt at home in our house and on our little spot of land. They did. I said to God: If this is our place, I am willing to shut the door behind me. A few weeks later my dream house came up for sale in a neighborhood nearby. I had looked at the house and the area so many times. It had everything, sun, space, tranquilety. But when I looked at it this time, with sales signs up I wasn´t stirred at all. I had landed in our home.

The lonely feeling inside myself was still there. I had this sense of not belonging in myself. I was still irritated about the whole atmosphere in this city. What changed it all was the fact that I lost my job. The first job I had ever lost. I was devastated at first. But then I was reminded by God that he had spoken three times to me the last months through different people about a new season. I also had a dream about this. In the end of all the sadness I started a new journey. An adventures journey where I followed my passion and hearts desire, to live of writing, speaking and inspiring people. I only a saw a glimpse of what was ahead. Today I see more clearly. I want to inspire people to be bold, to grab a hold of their life, their faith and their dream, and start living the life they were ment to live. Through taking this first step I gained new friends, friends who were a bit more like me, adventurers. I now know that there is space enough for me and that God actually needs adventurers, too. Now, I live the life I dreamt about as a little girl, I live the life of an adventurer.

In June I leave for France. I have company with four creative and bold women. In July I travel to the USA to attend the conference «She speaks». A conference for women who have a calling for writing, speaking and leading. I am thrilled. Next fall I want to launch a web sight with inspiring stories that will help woman to follow their God given calling and dream. It is a difficult road to walk, the road of being bold and following your dream. I still have a long way to go, and my vision is expanding. But I am on my way, and I want to share my journey with you.

Sometimes I think, what happened? Well, I shut a door behind me, and took a new step.

Best of love from Tone – journalist, coach and inspirator.

Do you need help to shut doors behind you or take new steps? I always give people one free call through Face Time or Skype so you can share your challenges, and together we will find out if I can help you further on your journey. Just write an email for your free spot:-) post(at)livtilord.com

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Når hørte du humla surre, sist?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg var ute og gikk på stier for en drøy uke siden. Jeg både jobbet og gikk tur. Sammen med meg gikk en flott dame som trengte å finne retning i livet og som ønsket å sette ord på livet og drømmer. Drømmer og ord hun ikke helt visste om hun hadde.

IMG_0849Mot slutten av turen satt vi oss ned i skogkanten og så utover et åpent jorde. Irrgrønt friskt gress, som bonden hadde sådd tidligere på våren, smilte til oss. Alle de nydelige grønne nyansene i naturen fascinerte. Vi så sommerfugler, hvite og gule. Vi lukket øynene og var stille. Så sier hun jeg coachet:

«Hører du humla som surrer?»

Ja, jeg hørte humla. Det er en helt spesiell følelse når man kan høre disse små , forsiktige lydene. Når du tar deg tid til å være stille og bare være, så legger du merke til ting, ting som det er en stund siden du hørte. Og når du er i dette moduset så kommer tankene og ordene lett. Hele deg er tilstede, her og nå, når du klarer å høre humla som surrer. Når du er der så kommer takknemligheten, ordene, drømmene. Ja, alt du visste du hadde, men hadde glemt en liten stund, og ideer og tanker du ikke visste du hadde.

Hvorfor ikke gi litt blaffen denne helga? La alle må´ene ligge og ta deg en tur. Jeg er sikker på at du ofte tenker på dine nærmeste, og ta gjerne en tur med dem. Det er fantastisk. Men prøv å finne tid til en tur alene. Sett deg ned et sted, kjenn etter, lytt. Hører du humla som surrer?

God pinse. Hilsen Tone. Journalist, coach og forfatter.

Det er mange som bærer på drømmer som tar kontakt. Trenger du hjelp til å finne dine, eller ta steg videre? Kanskje det er lenge siden du hørte humla surre? Ta kontakt, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre. TLF: 92 85 34 03

Kjenner du noen som vil bli inspirert til å gripe livet, troen og drømmen? Del gjerne nettsiden videre:) Tusen takk:)

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Vil du være med på sommerfest?

Tone Dalhaug No Comments
Hei kjære deg:)

Har du lyst til å treffe andre kvinner som bærer på drømmer, eller driver som gründere, og bli mer inspirert til å våge?

IMG_0790

Fra Bjerkøgård.

24.-25.juni, på nydelige Bjerkøy utenfor Nøtterøy i Vestfold, arrangerer Skapernettverk, som er et kristent gründerfellesskap for kvinner, et åpent arrangement for de som er med i nettverket og andre som kjenner dette kan være noe for dem. Det blir workshop, med tema: Din historie. Dette vil hjelpe deg til å finne din stemme, hjelpe deg til å nå ut med ditt budskap/produkt på en  naturlig måte, en måte som andre vil se kommer fra hjertet. Denne workshopen kan også være en brikke i det å få klarhet i ditt kall og din tjeneste. Skapernettverk kan du lese mer om under nettverk på liv til ord sine sider.I tillegg blir det en gründerhistorie lørdag kveld, god mat, bading og fellesskap m.m. Du kan laste opp invitasjonen og programmet som pdf fil under her. «Sommerfest15». Innen utgangen av neste uke ønsker vi å ha påmeldingen. Dette er et lite arr. med maks 20 deltakere. Det ideelle, er 18, pga sengeløsninger. Vi er allerede ca. 10 stk. påmeldte.

IMG_0791

Fra en av leiligheten vi skal bo i.

Arrangementet skjer på Bjerkøgård, hvor ekteparet Hilde og Tom Eric har fulgt sin drøm og driver blant annet med utleievirksomhet til gjester som vil ha en annerledes og fredelig opplevelse på øya «deres». Det er kun dem som er fastboende i dag. I tillegg er det mange sommerhus på øya. Så her blir det fredelig og skjermet. Du kan lese mer om stedet på deres webside: www.bjerkoegaard.no. Litt om veien til å drive gården slik vil Hilde dele med oss på sommerfesten.

Det å våge mer, det å virkeliggjøre en Gudgitt drøm, det å leve av kallet eller tjenesten sin kan være en krevende vei. Derfor er det så viktig å komme sammen og ha fellesskap med andre troende kvinner som går den samme veien. Det er nok av stemmer som vil fortelle deg at dette er umulig, dette kommer aldri til å gå. Derfor må du velge å omgi deg med stemmer og historier som sier at dette er mulig. For Ham er ingen ting umulig, og Han som bor i deg vil fullføre det verk han har kalt deg til. Men vi må gå, vi må våge, vi må ta steg:)

«Kanskje det er tid for neste steg på din reise?;)»

To av kvinnene som har meldt seg på tar fly fra Stavanger til Torp. Det er enkelt å fly til Torp og rimelig fra mange byer i Norge. Du kan også ta tog til Tønsberg. Les mer, tenk litt, be litt, og ta kontakt om du lurer på noe, Så ses vi kanskje;)

ET ARRANGEMENT FOR KVINNER;) kont.oppl. i pdf filen. Eller via kontaktsiden her:)

Sommerfest15

Hilsen Tone – journalist,coach og inspirator;)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Kan jeg stille deg et spørsmål?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg visste ikke helt hva jeg forventet da jeg begynte å stile spørsmål til de fremmøtte i kirken forrige søndag. Jeg inspirerte og utfordret, tittelen på talen min var: Hva er overskriften på det neste kapittelet i livet ditt?

IMG_2999_fotorVi er så vant til enveiskommunikasjon i kirkene, og det har vi en lang tradisjon på. I skolen har det også vært mye enveis, selv om man kan rekke opp hånden og svare og i større grad jobber gruppebasert og mer kreativt i dag. Likevel, vi er vant til å bli foret med informasjon, kunnskap, regler og ideer. Som foreldre gjør vi også det. Som barn er vi vant til å ta imot, og slik vokser vi opp, litt fremmede for det å bli stilt spørsmål.Til og med i ekteskapet kan det være mye enveis kommunikasjon.

Vi er absolutt vant til skolespørsmål som skal hente frem fasitsvar, men selvreflekterende spørsmål som griper om livet vårt, meningen, hva vi ønsker, hva vi drømmer om, det er vi ikke så vant med.

Så når jeg stilte spørsmålet; Hva er overskriften på det neste kapittelet i ditt liv, så var jeg spent på svaret. 

Jeg ble like overrasket, som jeg har blitt under coachingutdanningen. Overrasket over at folk tenker, at de har drømmer, at de reflekterer. Hvorfor blir jeg overrasket? Kanskje fordi vi ikke er så vant til å snakke om slike selvreflekterende temaer. Dermed vet vi ingen ting om hva den andre tenker på, dypest sett. Etter to år med coaching har jeg sett den fantastiske kraften i et spørsmål når mennesker står fast i livet, eller ikke ser retningen klart. Likevel er det ikke naturlig for meg å stille spørsmål, det er mer en bevissthet og et valg.

Det jeg helt sikkert vet er at det bringer frem både ny informasjon, nye tanker og overraskelser. Tenk, så interessant om vi kunne stille flere spørsmål til hverandre, både i hjemmet, i skolen og i kirken. Tenk om jeg innimellom vågde å være mer interessert i hva den andre bar på av tanker, liv og ideer, enn hva jeg selv bar på: Hva ønsker du, hva ville du likt, hva handler dette om, hva kunne du tenke deg å høre om, hva er vanskelig med livet, slik du ser det? Hva ville drømmesituasjonen vært for deg, hvordan skulle du ønske vi kunne hatt det her i kirken, hva om ingenting hindret deg, hverken penger, tid, eller helse, hva ville du gjort? Det kunne blitt mange spennende samtaler, dypere vennskap og ny kunnskap.

Så hva om du tar en stund med en god venn, en sønn, datter, mann, eller kone denne helgen og spør om du kan få stille et spørsmål?        

Trenger du noen som stiller spørsmål til deg? Bare ta kontakt for en uforpliktende prat, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre. Kjenner du noen som kunne trenge å lese denne bloggen så del gjerne videre, eller anbefal siden 🙂 Vil du ha inspirasjon rett i innboksen kan du skrive eposten din øverst til høyre, under bildet:) God helg til deg fra Tone;)        

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Ser du på ikkene, eller mulighetene?

Tone Dalhaug 4 comments
Å endre perspektiv, gir ny innsikt.

Halvveis inni denne teksten fikk jeg en fornemmelse av at jeg har skrevet om dette før. Jeg ser nå at jeg sneiet innom ikkene for noen uker siden, men i en litt annen vinkling. I og med jeg kjenner på dette ennå, og deler av min egen erfaring, så tror jeg at jeg lar det gå ut slik likevel. Tror dette er viktig.

For tre år siden orket jeg ingen ting, annet enn å ta meg av familie. Vi hadde det så krevende og jeg hadde ikke ork til noe ekstra. Jeg la alt arbeide ned, drømmen og visjonen jeg hadde fått, ordene jeg så tydelig hørte om å hoppe fra bord, de forsto jeg ingenting av. Jeg var ferdig med frilansing og jeg var så sliten da jeg sa ja til å skrive den siste reportasjen at jeg holdt på å kaste opp.

IMG_0814Etter ett år var jeg fremdeles i ikkemodus, men jeg kjente noe vokse seg frem. Jeg kunne ikke sitte «stille», jeg måtte bevege meg. Jeg fikk to samtaler med en coach, og da var det gjort. Perspektivet mitt ble snudd 180 grader. Jeg så at det å ta mitt liv, mitt kall og min drøm på alvor, det ville få positive ringvirkninger for meg og de rundt meg. Jeg fikk se at det å bevege seg faktisk er et verktøy for å spre rundt seg med håp, tro og optimisme. Å sitte stille skaper ingen verdens ting. Det betyr ikke at ro er feil. Det er rett og slett perioder i livet hvor man ikke klarer, og perioder hvor hvile og ro skal reparere. Men det som er så skummelt er at når ikkene får fokus, så er de som en tærende kraft som sluker mer og mer av deg. Ikkene brer om seg til flere områder, og de passer på at du blir innenfor komfortsonen, aller helst for alltid;)

Jeg har ikke penger, jeg orker ikke, jeg er ikke i form. Jeg er ikke god nok, jeg er ikke…

Bare å skrive disse ordene gjør vondt. Jeg kjenner en sånn negativ energi i dem. Vi mennesker har en tendens til å være av og på. Kanskje derfor så mange møter veggen. Å finne balansen er viktig. Når jeg kom i gang igjen var det langt ifra full gass. Det er det heller ikke ennå. Hva nå full gass måtte være. Hvor fort går det da?

Min største IKKE er, jeg orker ikke. Jeg er redd for å ta på meg for mye, redd for å bli for sliten igjen. Jeg orker ikke det. Det er helt greit og viktig hensyn å ta. Men løsningen er ikke å la være å bevege seg, men å finne den formen som passer deg, det tempoet som er orkbart, det oppdraget som gir energi. Gjennom en prosess har jeg lært meg selv å kjenne bedre, jeg har bedt Gud om visdom og fått det. Det er akkurat som en føler er koplet inn og som varsler i rett tid. Du vet utelampene som har lyssensorer og kopler seg på når mørket når en viss styrke. Så når jeg sitter og planlegger veien videre, ideer som kommer, så spør jeg meg selv: Hvor mye orker jeg, hvordan skal uken min se ut, hvor mye tid vil jeg bruke på det. Hva kan jeg klare?

Kjenner du hvordan energien endrer seg? Denne måten å tenke på bringer håp, muligheter, ro, fred, engasjement. Tenk, jeg kan faktisk klare noe, jeg kan sette premissene, jeg kan bevege meg, og det vil påvirke både meg og mine omgivelser positivt. For et herlig perspektiv, å se på hva som er mulig, istedenfor ikkene.

Hilsen Tone – journalist,coach og inspirator. 

Trenger du hjelp til å se veien videre, eller å finne dine verdier som kan hjelpe deg å styre bedre og ta bedre valg? Våger du å ta steget? Ta kontakt for en uforpliktende og gratis samtale så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Jeg er ganske grei å prate med;)

TLF: 92 85 34 03.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få mine 10 bibelske prinsipp…

GRATIS inspirasjon !

Jeg hjelper deg å få klarhet i din hensikt, slik at du kan leve det livet du var ment for. Hver måned sender jeg deg en videoinspirasjon rett i din innboks. Send meg navn og epost nå, så får du også mine 10 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall:-)