Grip drømmen

Drømmer du om å skrive?

Tone Dalhaug 2 comments

Nå tenker du kanskje at jeg har noe spennende å tilby som kan hjelpe deg i den drømmen, men det tenkte jeg absolutt ikke på i dag. Tvert imot, jeg vil utfordre deg som bærer på en skrivedrøm, og for så vidt alle dere som bærer på andre drømmer. 

Foto: Tone Dalhaug

Foto: Tone Dalhaug

Her om dagen satt jeg i kroken min på verandaen, slik jeg gjør nå, og lot tankene fly. Det var nydelig sommervær og livet føltes godt der i øyeblikket. Men det er vel få av oss som ikke bærer noen bekymringer med oss. For oss har det innimellom vært krevende ting og mye står vi i ennå. Så i dette gylne øyeblikket øste jeg ut mitt hjerte for Gud og la frem for ham det jeg elsker så høyt, å skrive. Ord som kan oppmuntre andre, inspirere, gi tro og håp. Egentlig Gud, sa jeg, så har jeg lyst til å skrive hele tiden, men det er altfor mye annet som tar energi. Jeg kunne tenkt meg en liten hytte ved et lite ferskvann, og der vil jeg sitte å skrive om ettermiddagene og ta meg et bad innimellom. Så skulle jeg ønske at alle barna hadde det helt topp. De kom på besøk med sine kjærester og ektefeller etterhvert, hadde fått seg fine jobber og alt var vel. På vinteren dro jeg til utlandet og satt under en palme og skrev. På face time snakket jeg med barna og alt var vel. De var godt etablert og det meste gikk på skinner. Og penger, det trengte jeg ikke tenke på mer.

I tillegg Gud, skulle jeg ønske at ekstremisme og terrorisme var eliminert og at de fleste hadde det godt, slik at jeg slapp å bli forstyrret av alt det vonde i verden. For da synes jeg det er vanskelig å glede meg over mitt. Ja, sånn ville jeg ønsket at det var Gud, og jeg ville skrive, skrive, skrive.

Så var det som om jeg hørte en stemme: Tone, hva ville du skrevet om da?

Jeg ble stille….Ja, hva skulle ei som bruker livet når hun skriver, skrevet om da? De fine krusningene på vannet. Palmen som svaier i vinden og de vellykkede liva barna våre levde. Ja, det hadde sikkert vært til oppmuntring for en verden som sulter etter tro, håp og kjærlighet. Det hadde sikkert oppmuntret mange!

I samme øyeblikk fikk jeg et nytt perspektiv på alt jeg driver med. Og jeg ville utfordre deg i dag. Er du sikker på at du vil skrive? For du må ha noe å skrive om. Hva er historiene du skal formidle? Er du villig til å gå veien som kreves? Det gjelder for så vidt alt vi ønsker og drømmer om for våre liv. Er vi villige til å gå veien som kreves?

Jeg er villig, og kun av den ene grunn, at jeg tror på en som har en høyere hensikt for våre liv og som trenger våre armer og ben, og hender som kan skrive ord som oppmuntrer og trøster, skaper tro og liv for menneskene her.

Er du villig?

TRENGER DU HJELP TIL Å FÅ AVKLARING?  eller har du bestemt deg, du er villig, men trenger hjelp til å sortere tanker og komme igang? Coaching er et flott verktøy som tar deg videre og jeg har mange gode erfaringer med det. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende første samtale på telefon. Ring, eller send sms på 92 85 34 03, eller epost vi kontaktsiden, så finner vi en tid som passer for deg:) Det første steget er det tyngste, men når du tar det vil dører åpne seg, garantert:) Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

En bortkommen koffert…

Tone Dalhaug 2 comments

Jeg sto og ventet ved bagasjebåndet. Kofferten som skulle kommet sammen med meg så ut til å utebli. Jeg hadde gledet meg sånn til å komme hjem med gaver til mine. Det meste i kofferten kunne erstattes, men ikke gavene. Naturlig nok var de svært forventningsfulle hjemme. De visste at jeg hadde med noen fine ting fra USA. Jeg tror jeg gledet meg minst like mye til å gi som de til å få. Jeg husket selv hvilket eventyr det var når pappa kom hjem med kofferten full av overraskelser fra sine lange reiser. Nå var det min tur til å komme hjem til mine, og så var kofferten borte!

foto:© Mariadubova | Dreamstime.com

Jeg gikk bort til skranken for savnet bagasje. Jeg trakk en kølapp. Jeg var langtfra den eneste som savnet noe. Jeg ble oppmerksom på en unge kvinne langt foran i køen. Det var snart hennes tur. Hun hadde satt seg ned på bagen sin og gråt mens hun gjemte ansiktet i hendene. Kanskje var hun ute på sin første utenlandsreise alene og hadde mistet bagasjen. Kanskje hadde hun også flotte gaver til sine kjære oppi kofferten. Kanskje hadde hun besøkt slektninger som hadde gitt henne vakre minner som betydde mye for henne. Jeg vet ikke, men jeg la merke til at uttrykket forandret  seg når hun hadde stått ved skranken en stund. Hun fikk tydeligvis god hjelp og tårene stoppet. Kanskje fikk hun håp og et større perspektiv over sin situasjon. Selv kom jeg hjem sent på ettermiddagen, kun med håndbagasjen. Jeg hadde gledet meg sånn til å åpne kofferten med alt det fine jeg hadde med, og hver ting hadde jeg en liten historie til. Men nå var det bare å vente, og håpe.

Hele situasjonen minnet meg om så mange slike episoder i livet. Stunder hvor jeg har ventet og håpet. Tider da du skulle ønske at ting hadde vært annerledes, at løsningen snart kom, at det vanskelige snart var over. Men også øyeblikk av glede, stunder du så gjerne skulle delt med flere, men som ikke var mulig akkurat da. Når mannen min har vært ute i Nordsjøen tenker jeg ofte at nå skulle han vært her, opplevd det vi opplever, sett det vi ser. Men så er han plutselig der, og da er det som tiden han ikke var der er borte, den er ikke så viktig lenger. Det han gikk glipp av ser annerledes ut når han er der.

Når vi ventet på å bli foreldre til våre barn, som er adoptert, visste vi aldri om det tok ett år, to år, eller tre år. Det var noen ganger en uutholdelig venting, og jeg husker mange tunge stunder. Men så er tiden plutselig der, og da er det som om ventingen aldri har vært. I et større perspektiv så den annerledes ut enn i øyeblikket.

«I et større perspektiv betydde ventingen ingenting, men i øyeblikket betydde den alt.»

To dager senere kom telefonen. Kofferten min var ankommet Gardemoen. Det var jubel og forventning i luften. To timer senere enn de hadde lovet kom endelig den bortkomne kofferten inn døra. Eventyret kunne begynne. I det øyeblikket ble all glede forløst og de to dagene med venting ble straks glemt. I et større perspektiv betydde denne ventingen ingenting, men i øyeblikket betydde den alt.

Ettersom alderen legger seg på oss, år på år, kan man fort tenke at det var så mye man skulle gjort annerledes, så mye man skulle gjort før. Så mye man ventet på altfor lenge. Men i et større perspektiv ser også dette annerledes ut. Årene blir så små, så korte. Det som ble, det ble. Og i det levde vi der og da.

Så er det så nydelig å vite at når vi løfter blikket og ser det hele i et nytt perspektiv så ser alt annerledes ut. Muligheten du ikke grep kan gripes nå, det du ventet på kommer en dag, og da blir det som med kofferten, når du griper den, er det som den aldri har vært borte.

Grip troen, drømmen og livet ditt i dag. Kofferten din er allerede i døra, full av nye muligheter.

VIL DU VIDERE? Trenger du hjelp til å komme videre i ditt liv, eller ønsker du hjelp til å ta fatt i din drøm? Coaching er et flott verktøy og jeg har mange gode erfaringer med det. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende første samtale på telefon. Ring, eller send sms på 92 85 34 03, eller epost vi kontaktsiden, så finner vi en tid som passer for deg:) Det første steget er det tyngste, men når du tar det vil dører åpne seg, garantert:) Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Nye ideer i kofferten!

Tone Dalhaug 4 comments

Å GJØRE NOE SÅRBART. Nå gjør jeg noe av det skumleste jeg vet, skrive, dele og fortelle om en ny ide. Det er så sårbart. Tenk om jeg ikke får det til, tenk om ingen liker ideen. Jeg gjør det likevel. Skal man være redd for å ikke få det til så kan man bare la det meste være. Så her hopper jeg i det.

Nye ideer i koffertenJEG ØNSKER MEG DETTE SELV. Egentlig er ikke ideen ny, men det har tatt tid å finne en form og ramme som er realiserbar nå. Jeg ønsker å løfte frem andres historier. Jeg har lenge lengtet etter å hente frem journalisten igjen, men på en annen måte enn før. Men mest av alt gjør jeg dette fordi jeg ønsker å inspirere deg til å gå for det som ligger i ditt hjerte. Om det ligger synlig utenpå, eller godt gjemt inni, så ligger det der for en grunn;) Og helt ærlig, så ønsker jeg meg dette selv. Alle de jeg  ønsker å intervjue har noe å fortelle som jeg gjerne vil lytte til.

HER ER IDEEN: Jeg har lyst til å lage en månedlig inspirasjonspakke til alle som kjenner at de er klare for å la seg inspirere til å ta neste steg i sine liv. Om det er å følge en drøm, ta steget videre i det du allerede har våget, leve livet saktere, prioritere annerledes, våge litt mer, gripe livet fullt og helt. Ja, det som du måtte kjenne er viktig for deg der du er i livet nå.

PAKKEN VIL INNEHOLDE: 

1. GJEST: Et videointervju med en gjest som har en viktig historie eller et budskap til deg:) 15-25 min. De fleste gjestene vil nok være kvinner, da kvinner ligger meg spesielt på hjertet. Men nå og da kan det hende det dukker opp en mann, dersom han har et viktig budskap til damer;)

Jeg legger vekt på kvalitet i intervjuet også på det tekniske innholdet. Jeg tror det betyr litt at du får se gjesten jeg snakker med og kan høre gjesten klart og tydelig, derfor vil jeg reise rundt i Norges land å videointervjue alle gjestene. Her kommer min medieutdanning og erfaring fra NRK til god nytte igjen. Målet på sikt er å kunne ha et par utenlandske gjester i året, som også har spennende historier å dele. Å utvide horisonten er alltid bra.

Gjestene vil i hovedsak være kristne, da jeg ønsker å løfte frem kristne som våger, og fordi vi trenger flere kristne som våger her i landet. Himmelens budskap trengs i ditt nærmiljø, din by, ja generelt i denne verden, og nå er tiden for å komme på banen med det du bærer i ditt hjerte.

2. COACHING: En inspirasjonsvideo med undertegnede, hvor jeg deler min egen reise, erfaringer på godt og vondt, og bruker min coacherfaring og stiller deg noen gode, åpne spørsmål som kan hjelpe deg videre. 3-6 min.

3. ET ANKER: Et Bibelvers i hver pakke med noen briljante tanker til;) som forankrer det hele. Disse versene kommer til å skape en trygghet og fundament i det å våge og tro at Gud har en hensikt og en plan for deg, og at han gjerne vil se deg blomstre i troen, drømmen og livet, sammen med ham. Dette vil bli en skrevet tekst. 

ER DU IKKE KRISTEN? Du vil likevel få mye inspirasjon og tanker til å følge din drøm. I tillegg får du kanskje et glimt av noe himmelsk. Min erfaring er at troen gir et spisset budskap og en høyere hensikt med det jeg holder på med. Drømmen og livet får en helt ny retning, nytt håp, et evighetsperspektiv og en ny dimensjon:)

INTERESSERT? Dette er et stort prosjekt og derfor må jeg vite noe om interessen og behovet før jeg satser fullt og helt. Jeg har allerede intervjuet to kvinner i Norge, ei som har blitt godt synlig i media siste par årene og snakker om MOT og deler sine erfaringer, og ei som våget å følge SKRIVEDRØMMEN og som i dag har gitt ut to bøker og jobber for et magasin. Mange spennende gjester og historier står på listen, og jeg har alltid en vinkling som passer inn i visjonen for liv til ord om å inspirere deg…

KOSTER DET NOE? Å reise rundt i Norge og lage videoer for å gi deg en god seeropplevelse og god inspirasjon koster selvsagt noe. Dette er min jobb, i tillegg til masterstudier i journalistikk til høsten, og skal jeg få til dette må jeg selvsagt ta betalt. En slik månedlig inspirasjonspakke vil tidligst være klar fra senhøsten, eller rett over nyåret. Det vil bli et abbonnement på denne inspirasjonspakken. Du vil kunne kjøpe en enkelt måned, eller abonnere for et halvt år, eller ett år. Det rimeligste alternativet vil kun koste 98 kr,- i mnd. Omtrent en kaffe Latte og en muffins i måneden;) Jeg har som ønske å få 50 interesserte abonnenter før jeg starter opp og det vil bli ulike gode ekstratilbud og overraskelser til de 50 første.

VIL DU VITE MER? Dersom du tenker at du trenger et lite øyeblikk i en oase hver måned og tror slik inspirasjon kan nære ditt liv og dine drømmer, og kan sette av 30 – 40 minutt til dette så send meg en epost på: post@livtilord.com , da vil du også få vite mer om hvilkene gjester som blir med og du får konkret informasjon om når dette vil starte opp som et tilbud. I tillegg vil vi kunne ha en epostveksling om HVA DU TRENGER? Kanskje har du gjesteønsker eller temaønsker for inspirasjonspakken. En epost nå er helt uforpliktende, det er kun et signal om at dette høres interessant ut og at du vil vite mer.

DEL VIDERE. Kjenner du noen som dette kan være interessant for? del innlegget på epost med dem, eller på fb. Også om det ikke er interessant for deg, men kanskje for dem:)

GOD SOMMER. Nå drar jeg på nye eventyr snart. Fredag morgen 17.juli sitter jeg på flyet til USA og kvinnekonferansen SHE SPEAKS i North Carolina. Der skal jeg bli inspirert i mitt skrive og formidlingskall. Noen reportasjeavtaler har jeg med en norsk kristen avis og kanskje får jeg til et videointervju ekslusivt for abbonenter på inspirasjonspakken;) I begynnelsen av august er de ukentlige blogginnleggene tilbake igjen, og følg med på fb for glimt fra USA og SHE SPEAKS. Vi er tre stykker fra Norge som drar.

Hilsen en spent og forsiktig boblende Tone;)

 

 

 

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Skal du på ferie?

Tone Dalhaug 6 comments
IMG_0548

Fotoet er tatt på en tilbakereise til Filippinene for noen år siden. En etterlengtet tur for de to eldste barna våre, som er født der.

Jeg og min familie er blant de det er ganske synd på, iallefall om man skal lytte til mediedebatten om hvem som har råd til ferier og ikke. Vi har ikke økonomi til utenlandsferie for hele familien i sommer, ikke Legoland engang. Det er 12 år siden, tror jeg, at vi var i Legoland med guttene våre. Jentene, som nå er 14 og snart 16 år, har aldri vært der. Nå var vi riktignok ute av landet på en deilig feire i julen, men det var første familieferie på mange, mange år.

Jeg skal på en konferanse i utlandet i sommer, men den har jeg fått i gave, og en av døtrene våre skal til Canada, men det har hun fått delvis i gave og delvis jobbet for. Slike overraskende gaver har vi fått flere ganger, som da vi ikke hadde råd til å si ja til en av guttene våre som ville på treningsleir i London for noen år siden. Det vi da gjorde var å sette oss ned å be. Vi ba Gud hjelpe oss om dette var viktig for gutten vår. Da kom det en uventet gave fra fotball-laget. De ville gi turen i gave til sønnen vår.

Jeg tipper du også får spørsmålet i overskriften ganske ofte når sommeren nærmer seg? Jeg svarer det jeg har svart de siste årene. Skolefri er ferie for oss, og ja, vi tar nok noen småturer. Strømstad, Arendal, noen dagsturer her og der. De samme spørsmålene kommer gjerne ved skolestart igjen når man trenffer på bekjente man ikke har sett på en stund. Har dere reist mye i sommer da? Har dere vært borte i ferien? Det er et hyggelig spørsmål og en måte å få kontakt på. Jeg har ikke tenkt på at mine svar skulle kvalifisere meg til gruppen, fattig, eller lavtlønt. Eller at det skulle være spesielt synd på oss. Men jeg har merket de siste par årene spesielt, at de yngste kan fortelle at svært mange reiser. Ikke bare om sommeren, men i flere av skolens ferier. Og våre har også kjent på lysten til å kunne dra, og at vi ikke gjør dette i samme grad som mange.

Det jeg ville dele med deg som leser bloggen til LIV TIL ORD, som handler om å gripe livet, troen og drømmen, fullt og helt:), er at andre mennesker, media, systemer, eller politikere ikke kan definere hvem du er, eller hvordan du bør føle deg. Det er først når jeg og du definerer oss som annerledes, stakkarslig, fattig osv, at vi blir det. Vår familie har reist mye tidligere, fordi vi har adoptert fire barn fra tre ulike land og vært på tilbakereise , men de tradisjonelle feriereisene har vi ikke hatt råd til på åresvis. Og det har vært vondt når noen av barna har villet reise til sine fødeland og vi ikke har hatt muligheten så ofte som vi skulle ønsket. En tur har det blitt, men vi skulle gjerne hatt flere. Dette er noe vi jobber mot og ønsker å endre på. Vi ønsker ikke å ha en økonomi som hindrer oss i å gjøre det som er viktig for oss, men slik har vi måttet prioritere en del år, og jeg tenker at ingen av våre har lidd noen nød av den grunn.

Det er nok mange som har det svært krevende økonomisk, mye mer enn vi har hatt, og at sommeren kan være utfordrende med dårlig økonomi, ja det vet jeg av erfaring, men jeg tror likevel at det er hver og en av oss som bestemmer om vi skal definere oss som et offer eller ikke. Tross alt, dette er et i – lands problem.

Når 14 åringen kom fornøyd hjem her om dagen, etter fem dager hos familie på Sørlandet, og sier hun har vært på ferie, da blir jeg glad. Da har vi selv valgt vår standard og definisjon på hva ferie er! Selvfølgelig ville hun gjerne hatt en tur til London, og alle hadde nok blitt begeistret over en tur til utlandet i skoleferien, men det at vi ikke har anledning, eller velger en annen prioritering, setter oss ikke i en bås, før vi selv gjør det.

Det er vondt å lese at Røde kors får svært mange telefoner før skolestart, fra barn som gruer seg til skolen begynner fordi de ikke kan fortelle om spennende ferieopplevelser. Men da er ikke løsningen å tilpasse oss, nok en gang. Da har foreldrene en jobb å gjøre, og skolen kan fokusere på andre ting enn de store utenlandsreisene. Heldigvis er det mange som er bevisste på dette, men hensynstyranniet i Norge må ikke ta kveletak på oss. Vi har en lei tendens til å skulle tilpasse oss for ikke å støte. Fritak, unntak og merkelige tiltak, nei, la oss snakke om forskjeller og ulikheter så naturlig som det er.

La oss heller hjelpe hverandre til å finne vår egen vei, enn å gi suttekluter når vi ikke når opp til andres levemåte. La oss hjelpe hverandre til å løfte frem gleden over øyeblikkene, softisen på brygga, jordbærplukking i åkeren, telturen, kortspill på verandaen, latteren ved leirbålet, og klemmen og fellesskapet. La oss dele om vi er av de som har god økonomi og en hytte som står tom det meste av året. Men ikke juster din egen standard på hva det vil si å leve livet godt, fordi andre har satt en annen standard. Og om du kjenner drømmer drar, at der er noe du lengter etter, så la deg drive fremover av troen på at det er mulig, at du skal få det til. Begynn på vandringen, og bestig den tinden. Grip ditt liv, din drøm og la troen være drivkraften. Ikke legg deg under for andres valg, men la det inspirere deg til å gjøre dine. Så ønsker jeg deg en riktig god sommer, på utenlandsferie, eller med isen på bryggekanten, mens du favner dine.

Hilsen Tone – journalist, coach og inspirator. Og som du vet, skulle du kjenne at du trenger hjelp i det å finne din vei, så er jeg her og tilbyr en gratis telefonprat, eller en «walk and talk» i nærområdet om du bor i Vestfold. Så kan vi sammen finne ut om jeg kan hjelpe deg videre;) TLF: 92 85 34 03.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Å føle seg litt annerledes.

Tone Dalhaug 2 comments

Det første jeg vil si til deg som opplever at du ikke klarer å passe inn i rammen er: Hurra! Takk og lov at der finnes noen som deg. Men så er det den smerten, den følelsen av å være annerledes på en eller annen måte, som kan være så vond.

foto fra dreamstime.com

foto fra dreamstime.com

Selv har jeg kjent på dette. Jeg er full av ideer og visjoner og tanker hele tiden, men det er ikke de fleste. Jeg orker ikke snakke om alt og ingenting for lenge av gangen, men det gjør de fleste. Jeg er ikke naturlig en hjelper, men det er de fleste. Jeg er ikke en super vert og glemmer å spørre om noen vil ha kaffi. Det gjør sjelden de fleste.

Som ung ville jeg ta fallskjermkurs, bli flyger og ta utdanning i militæret. Jeg ville seile på de sju hav og oppdage verden. Men det ville ikke de fleste. Jeg ville ikke ta gymnaset, eller handelsgym, for det gjorde alle, så jeg endte med fire år på teknisk maritim skole med fag som elektro, elektronikk, digitalteknikk, transmisjonsteknikk, morse, matte, fysikk, kjemi, pascalprogrammering og jeg vet ikke hva, mens de andre jentene i klassen holdt på med kredit og debit og feiret russetiden med blå luer. Det var ikke mange jenter i mine klasser, men vi som var der stortrivdes.

Som voksen har jeg alltid savnet noen som ligner på meg, men de er få. Som ny kristen på 90 tallet dro mannen min og jeg til Israel og jobbet på kibbutz. Vi fartet rundt og det smalt aldri bomber på den tiden vi var der. Vi sov ute på toppen av Mt. Sinai, dykket i Rødehavet, fikk venner og opplevd Gud så sterkt. Hjemme i Norge var alt som før. Jeg snakket begeistret om hva jeg opplevde i Israel, hvordan Gud hadde berørt oss, men få skjønte hva jeg snakket om.

«Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.»

Å stå stille har aldri fascinert meg. Ikke misforstå, som voksen og mor til fire har jeg lært å trives hjemme. I kroken min, i hagen min. Jeg orker ikke samme farten som før, men  jeg må være i bevegelse. Livet er så kort. Vi har et oppdrag, vi må bruke det og fullføre løpet.

Er du en som føler du ikke passer inn, så vit at du ikke er alene, selv om det er få av deg. Vit at Gud vil kople deg med andre, vit at nettopp du er viktig, fordi det er så få av deg. Mest sannsynlig er du et lokomotiv, en som drar andre, eller en fyrlykt som viser vei. Vit at du er viktig. Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.

Finn fellesskap med de som bygger deg opp, vær fri til å ta den timeouten du trenger og begrens det slitsomme. Be Gud vise deg andre som deg. Gi litt blaffen i å prøve å passe inn. Vær ydmyk og lærevillig, men fri til å fly. Vær bevisst at du har et kall, nettopp fordi du er deg.

Les gjerne DEN BOBLENDE GLEDEN som handler om å finne seg selv i sin historie:)

Hilsen Tone – journalist, coach og inspirator.

Trenger du hjelp på veien? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre. TLF: 92 85 34 03.

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

På grunn av din historie…

Tone Dalhaug No Comments

Hvor ofte hører vi ikke oss selv og andre snakke vår egen historie og våre talenter ned. Nei, jeg kan jo ikke, nei, det er vel ikke bra nok. Jeg har jo ikke…Det virker som om vi vurderer vårt bidrag utifra alt vi ikke har, eller føler vi ikke har. Vi føler oss sjeldent bra nok til å bli brukt. Men hva om vi snudde det hele opp ned.

IMG_3149

Å se den spektakulære middelalderborgen i Carcassonne i Frankrike var en spesiell opplevelse. Bygningen i seg selv er vakker, men fascinasjonen handler jo mest om hvilkene historier som fant sted her. Det er historiene vi vil høre:) Så fortell din.

Jeg hørte en setning av en frodig og vakker dame som hjalp meg veldig. Hun heter Liz Curtis Higgs og er amerikansk. Hun skal blant annet tale på konferansen «She Speaks», som jeg drar på i juli. Hun snudde det hele opp ned for meg. Hva om det er nettopp på grunn av din historie at Gud vil du skal «tale». Liz snakker til kvinner som har kall til å tale og skrive spesielt, men vi er alle kalt til å gi videre det som Gud har forfattet av tro i oss, på den ene eller andre måten.

Ofte i kristne sammenhenger snakker vi om at Gud bruker oss på tross av. Og det gjør han, vi brukes ikke fordi vi er fullkomne, slik eller slik. Ikke fordi vi er modige og sterke. Han ser bare etter villige hjerter hos sine barn. Men fordi vi har så mange negative tanker og negativt snakk i oss så slipper ikke det villige hjerte frem alltid. Bibelen er full av slike eksempler. Ja, så mange at vi burde være fri fra å tenke tanken om at vi ikke er bra nok, eller brukenes nok for lenge siden. Men det er vi tydeligvis ikke ferdig med. Liz Curtis snur det hele opp ned. Hun får oss til å se at det er nettopp fordi du er den du er og har den historien du har at du skal brukes. Det er på grunn av din historie han vil du skal snakke. Og han elsker deg slik du er, til enhver tid.

Så hva er det du har opplevd i ditt liv? Hvilkene sorger og gleder har du opplevd. Hvilken himmelsk trøst og bibelske sannheter har du erfart. Hvilkene ting har du sett ned på deg selv for. Hva har du ikke likt med deg selv. Hvor synes du at du absolutt ikke holder mål. Når kjenner du Gud er nær. Når har han vist deg ting. Når gråt du sist, når lo du sist? Se alt dette som er deg og din historie inn i Guds lys, inn i hans ord. Hva ser du, hva kan du dele, hva brenner? Hva kunne andre blitt oppmuntret av gjennom den du er og din historie?

Neste gang du tenker negativt om deg selv og dine talenter så snu det på hodet. Det er på grunn av den jeg er og min historie han vil bruke meg. Det er fordi jeg er stille, eller fordi jeg har mange ord, eller fordi jeg slet med det og det… at Gud vil jeg skal «tale».

Du er et lem på legemet, en brikke i det vakre bildet. Så gå så sterk som du er og del din historie og det Gud har forfattet i deg av tro!

Klem fra Tone:-) journalist, coach og inspirator. 

Trenger du hjelp på veien? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få mine 10 bibelske prinsipp…

GRATIS inspirasjon !

Jeg hjelper deg å få klarhet i din hensikt, slik at du kan leve det livet du var ment for. Hver måned sender jeg deg en videoinspirasjon rett i din innboks. Send meg navn og epost nå, så får du også mine 10 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall:-)