Grip drømmen

Enkel vei, nei takk!

Tone Dalhaug 2 comments

Nå har det skjedd igjen, jeg trodde det skulle være klar bane denne gangen, bare en gang, liksom. Men nei da, når store ting er på gang så er det nesten aldri enkle veier.

Foto: Tone Dalhaug

Foto: Tone Dalhaug

Jeg har stått i slike veikryss før og ropt om hjelp, bedt om klar tale fra himmelen. Ja, jeg hører fra Gud, helt sant, men ikke alltid. Ikke alltid når det oppleves veldig, veldig viktig en gang. Men nå tror jeg faktisk at jeg har hørt noe virkelig spennende, men uventet. Jeg trodde altså at det var plankekjøring denne gangen. Jeg hadde planene klar, og trodde til og med Gud ville velsigne de. Men så kommer han med et annet forslag, en mye mer kronglete vei, men jeg aner, bare aner, en helt fabelaktig utsikt ved enden. Jeg har ganske krevende minner fra slike veikryss før, minner hvor jeg var sint, fortvilet, jeg hamret i gulvet og ropte hvorfor, hvorfor Gud. Men enden på det hele var så mektig at all smerte, sorg, sinne og frustrasjon ble blåst bort når jeg så resultatet av Guds vei.

Når jeg nå står her igjen, ikke helt sikker ennå, men aner at jeg nok engang har fått en klar beskjed om å velge motsatt av det jeg selv tenkte, så har jeg en erfaring med meg, som sier: Tone, dette kommer til å bli mye bedre. Ja, litt lenger vei, litt mer innsats, litt mer av alt, men du verden når resultatet kommer til å skape jubel innvendig, ikke bare i meg, men i andre også, ja da er det bare å ta av seg hatten og bøye kne. Det som jeg erfarer gang på gang er at når jeg står i slike krevende veikryss og blir bedt om å gå den vanskeligste veien er det fordi at Gud også har andre med i sine planer. Og da er det gjerne noe viktig på gang, viktig i den forstand at Gud har tenkt å berøre flere enn meg gjennom det han ber meg om å gjøre.

Du har sikkert vært på fjellturer, eller gått på stier og veier. Det er jo ofte slik at de mest kronglete og bratteste stiene fører til de beste utsiktene. Det er iallefall sjeldent at en bred, enkel, rett frem vei fører til store åpenbaringer.  Innmellom må vi selvsagt gå på rette veier, brede veier. Vi trenger pause og hvile. Vi klarer ikke toppturer hele tiden. Men jeg vet, utan at jeg kan være mer konkret,  at når Gud viser meg en ny sti, litt mer kronglete enn den jeg tenkte å ta, så kan jeg si, med stor frimodighet, enkel vei! Nei takk.

Ha en riktig god uke på smale eller brede veier:-) Hilsen Tone.

Har du lyst til å bli inspirert til å våge mer… så kan du nå ta en titt i nettmagasinet Våg sitt januarnummer her. På den siden kan du også registere deg om du vil ha tilgang til februarnummeret gratis:-) 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Er det lenge siden du lot deg berøre av nye toner?

Tone Dalhaug 2 comments

100 konfirmanter med levende lys, det skapte en helt spesiell stemning. Men det var omtrent midt i lysmessen at jeg merket det, det skjedde et skifte i meg selv.

WWW.LIVTILORD.COM

Vi sang en salme før konfirmantene kom inn med tente lys og hvite kapper. Det var et nydelig skue, en mørk desemberdag like før jul. 100 konfirmanter med levende lys, det skapte en helt spesiell stemning. Jeg ble plutselig oppmerksom på hvor godt det var å sitte der. Ingen sang, ingen preket, det var bare orgelmusikk, svakt og behagelig og levende lys. Jeg kjente at det rørte en åndelig streng, en fornemmelse av å være sammen med Gud, i det hellige rommet.

Jeg går jo i kirken ellers, men da i en annen type sammenheng. Jeg møter Gud der, og jeg møter Gud ute på tur på mitt stille sted, der jeg kan sitte helt i fred. Men dette var annerledes, det rørte ved noe jeg ikke hadde kjent på en stund.

Jeg satt på en hard trebenk, hørte nye toner, det var stille samtidig som tankene mine kunne hvile. Jeg var et sted jeg ikke pleier å være, iallfall i et annet kirkerom enn jeg pleier. Og da slo det meg hvor viktig det er å la oss bli berørt og næret på alle strengene i våre liv, slik at vi blir enda mer hele og enda mer tilstede. Jeg tenkte på hvor mye godt det er mulig å gå glipp av, fordi vi ikke våger, eller er bevisst på å utfordre oss selv på å høre nye toner.

Livet blir beriket ved at vi drar til steder vi kanskje ikke pleier å dra, hører musikk vi kanskje ikke tenker på å høre. Snakker med mennesker vi vanligvis ikke samtaler med, smaker på smaker og kjenne på dufter vi ikke vanligvis kjenner på. Hvorfor det? Jo, fordi det vil røre ved nye strenger i oss, gi nye erfaringer, nye opplevelser, nye møter og nye ideer. Og da, helt plutselig, kan det hende du kjenner en berøring av noe, noe du ikke visste var der, eller noe som hadde lagt skjult lenge, noe som bringer frem nye toner i ditt liv. Og så er vi jo skapt så vakkert slik, at når vi lar oss berøre, vil andre berøres, og livet blir rikere både for deg og meg.


Har du lyst til å bli inspirert av kvinner som våger? Kanskje nettmagasinet VÅG er noe for deg? Gratis i januar og februar. Les mer og bestill HER. Hilsen Tone:-)

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Dit heltene aldri dør!

Tone Dalhaug 8 comments

Ser vi Elvis, Bowie og Jackson i himmelen? Hvorfor i all verden blir jeg så rørt når heltene dør? 

LIVTILORD.COM-5

Han var ikke nødvendigvis en helt for meg, David Bowie, men en som satte spor etter seg på sitt område og som var svært populær da jeg var ungdom. Selv husker jeg spesielt godt China girl og Let´s dance. Jeg blir rørt, og jeg gjør det hver gang heltene, eller kjente som var en del av en viktig tid for meg dør. Det er utrolig hvor sterkt ungdommens helter og kjendiser påvirker oss. Det merkes når de forsvinner.

Disiplene til Jesus ble også lei seg da Jesus ble borte. De skjønte ikke helt. Han var en helt for dem. Han hadde lovet så mye, og så plutselig var han ikke der. Han snakket om at himmelriket var nært, at de ikke skulle være redde og at han gjorde i stand et sted for dem? Det må ha vært helt merkelig. Akkurat som det er merkelig for mange å høre dette i dag.

Kanskje er det påminnelsen om at livet tar slutt som rører, at livet her ikke varer evig.  Hvor drar de, alle heltene, når livet er over. Fikk de med seg troen på en evig himmel og ny jord, eller er de borte for alltid. Ser vi Elvis, Bowie og Jackson i himmelen? For meg, som kristen blir det også en påminning om at denne verdens berømmelse også tar slutt, og at det å vinne hele verden, men tape sin sjel må være utrolig trist. Men det blir også en påminning om at vi også kan etterlate oss spor, vi kan også være helter!

Etter noen krevende dager hvor du lurer på om du kommer i mål, om du har satset for høyt, om løsningene vil dukke opp, så fikk jeg en herlig oppmuntring av en venninne. Ikke selg førstefødselsretten din, sa hun. Hun tenkte på en historie i Bibelen, om Esau og Jakob, hvor Esau solgte førstefødselsretten sin til broren for litt suppe, i et øyeblikk av slitenhet. Jeg vil ikke selge den. Jeg vil være en helt, en som etterlater seg spor. En som våget, en som holdt ut. Store ord, ja. Men vi trenger slike helter i dag. Jesus var en slik som etterlot seg en viktig arv, et evig håp. Jeg vil gjerne vise en vei, peke på noe større en meg selv. Vil du være med på reisen og være en slik helt? Slitsomt, men ikke umulig når reisen gjøres sammen med heltenes helt, Jesus. Han døde, men oppstod igjen! Nettopp derfor er han annerledes enn alle andre helter. Han har alt vi trenger for å leve det livet vi var ment for.

Når vi en gang er borte, la oss ha plantet noe som rører hjertene til de som er igjen. Ikke etterlat dem rotløse og triste, men etterlat noe som gir dem visshet om hvor vi er reist, slik at de finner veien dit heltene aldri dør.

Hilsen Tone.

Vil du ha inspirasjon til å våge? Kanskje nettmagasinet Våg er noe for deg? Ta en titt her. 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Hva ser du?

Tone Dalhaug 2 comments

Hva du ser avhenger mye av hvor du er, ikke bare geografisk, men også i tankene.

dreamstime_l_49083166

Da jeg fikk meg en liten etterlengtet bil her i høst, av typen Mini, så opplevde jeg å se Minier overalt. Går du hastig inn på butikken for å handle og noen spør deg etterpå hvor mange som hadde hvite sko på seg, så kunne du mest sannsynlig ikke svare. Men dersom du hadde fått spørsmålet før du gikk inn ville du sett etter hvite sko. Skoene var der hele tiden, men du så dem ikke i det første tilfellet.

Så hva ser du dette året? Eller kanskje jeg skulle spurt, hva vil du se?

Jeg tenkte jeg ville dele med deg noen blogginnlegg som fikk mye oppmerksomhet dette året og slutten av 2014, som handler om viktige ting i det å gripe livet, fullt og helt. Kanskje har du lest de, isåfall kan du få mye igjen av å lese de en gang til. Det gjorde jeg, selv om jeg har skrevet dem;-) Kanskje har du ikke lest de, håper de vil inspirere deg:-)

AVENGASJER DEG OG UTRETT MER – handler om noe som er vanskelig for mange, å velge sine saker. Å gjøre my halvveis gjør at ingenting blir helveis;-)

Å VILLE, ELLER IKKE VILLE – Bli inspirert  av vår yngste som er avhengig av rullestol i hverdagen.

SUPERHELTLIVET ER OPPSKRYTT – Jeg har rett og slett akseptert at jeg ikke er super på det meste. Livet blir bedre da;-)

Å FØLE SEG ANNERLEDES – Føler du at du ikke passer inn? Det gjør jeg. Les og bli oppmuntret til å være deg:-)

Å VELGE FRA ØVERSTE HYLLE Jeg får tårer i øynene av denne. Ønsker å trøste deg som trenger det.

TENK SOM EN FOTOGRAF – Et godt tips når du skal finne ut hva du ser, for du kan til en viss grad velge;-)

Godt nyttår til deg og dine.

Klem fra meg, Tone


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Vandreren ga meg kraften tilbake.

Tone Dalhaug 2 comments

Hvordan klarer du så mye, var det ei som spurte. Vel, jeg må bare skuffe deg, jeg klarer ikke veldig mye, men jeg har mer kapasitet enn jeg har hatt på lenge og en av nøklene fant jeg helt tilfeldig hos vandreren.

LIVTILORD.COM-2

Å klare fulltidsstudier på en master, etablere et magasin, og ha familie og hverdagen ellers kan virke mye for noen, men jeg har skjært ned på det som kan skjæres ned på og prioriterer. Jeg utnytter muligheter, som å lese på do;) tar med fagbøker på togturer og lange, rette bilturer hvor mannen er sjåfør, og er nok heldig som har en mann som har tatt seg av det meste i de ukene jeg har vært 100% inni studiebobla.

Når det er sagt, det så mørkt ut et par ganger. Midt i eksamensinnspurt fikk vi en begravelse. Min mommo og barnas oldermor. Hun ble nesten 100 år, men likevel, ting skal sorteres, snakkes om og markeres. I tillegg ble skuldrene vrange, allerede ved min 2. eksamen og de ville ikke skrive en stund. Jeg trodde løpet var kjørt, men ved Guds nåde gikk det.

Jeg har reflektert litt over hvordan hverdagen har endret seg fra bare et par år siden, til nå. Jeg har nok vært litt overrasket selv over hvor mye jeg klarer nå i forhold til for et par år siden. En ting er at det var tiden, tror jeg. Alt har lagt seg til rette. Men selv om det var tiden så går ikke ting av seg selv. En nøkkel har vært å jobbe fokusert i perioder, utnytte alle muligheter, som bilturer på rette veier, og redusere ned på andre ting. Jeg har også lært å lytte til kroppens signaler, men da må man forstå signalene. For min del måtte det en 4 mnd sykemelding til for noen år siden før jeg skjønte dette. Regnestykket må gå opp, man kan ikke bare fylle på og fylle på. Da renner det over. Jeg kjenner at jeg trenger mye ro, påfyll av ting som gir energi og mye turer ute i naturen. Og det har jeg fått, mer enn noen gang faktisk, og det uten å springe fort.

Det som slo meg var at jeg hverken  har spurtet, heller ikke løpt maraton, jeg hadde vandret dette halvåret. Vandret med Herren som det står i Bibelen. Vandreren kommer veldig langt, han ser mye, har god tid, selv om han går fremover. Han tar pauser og lar sansene kjenne på det han erfarer. Vandreren går opp på høyder og ned i daler. Han forblir ikke noen steder, men går alltid videre, i et tempo som gjør at han kommer dit han skal. Jeg tenkte også på Jesus som vandret mye, og Emmaus vandrerne. Og Herren som vandret i hagen. Vandre er et nydelig ord. Kjenn på det….vandre… Går ikke pusten roligere nå, og slipper ikke spenningene taket når du kjenner på innholdet av å vandre. Noe har endret seg inni meg, kjenner jeg. Jeg stresser ikke, haster ikke, men hviler i Herren. Han har kontroll, vit det. Det har vært en prosess og jeg lærer stadig. Men Herren gir visdom.

Etter dette halvåret har jeg fått det så sterkt for meg at jeg vil fortsette med å vandre gjennom livet som ligger foran meg, ikke springe. Hva med deg?

Ønsker deg og dine en riktig God jul, og håper du får tid til noen vandreturer hvor sansene er åpne og Herren får møte deg. JA, kanskje kan dere vandre sammen:-)

Juleklem fra Tone.

Vil du bli inspirert til å våge mer, så sjekk ut det nye nettmagasinet VÅG, som gis ut av liv til ord. Jeg gleder meg til å dele inspirerende historier om kvinner som tar små og store modige valg med deg. Og blir du oppmuntret av det som deles fra LIV TIL ORD så send mail videre til dine venninner, søstre, eller døtre. Del på FB, eller anbefal siden via FB.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

…Alle andre dager skal vi leve.

Tone Dalhaug 4 comments

«En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve» Per Olov Enquist.

LIVTILORD.COM-4

For noen få uker siden døde min «mommo». Hun var ikke syk, men mett av dage. Hun ble nesten 100 år og ville reise til Vår Herre og kjæresten sin, som hun sa. Jeg har så mange gode minner fra huset i Songe terrasse i Arendal. Når jeg ringte til mine besteforeldre og det var «moffen» som svarte i andre enden, ropte han inn til sin kone og sa: Tutta (det var hennes kallenavn), nå ringer venninnen din.

Når jeg kom på besøk flyttet moffen inn på «furterommet», som min mommo kalte det, og jeg fikk ligge på samme rom som  mommo. Om morgenen kom moffen inn med boblekjeks og melkejsokolade. Det var frokost på senga det;-) Om sommeren plukket vi bær, frukt og alle slags godsaker. Jeg fikk være med å safte og sylte og bake. På regntunge dager gikk jeg opp på loftet og inn i kottet under skråtaket. Der var det klær fra min mor og mine tanters barndom og ungdomstid. Kjoler fra 60 tallet var populære og jeg fant alltid noe fint å kle meg ut i. Noe likte jeg så godt at jeg tok det med hjem og brukte det i min egen skolehverdag.

Det er rart å miste noen som har vært der så lenge. Du vet kanskje hvordan det er. Jeg hørte noen fortelle at de hadde mistet noen så altfor tidlig, men denne personen hadde levd så modig og tydelig den tiden hun hadde. Mommo var heldig og fikk leve lenge, i tillegg brukte hun livet godt. Hun var engasjert i gode saker, beøkte barn og barnebarn. Hun var opptatt av verdenssituasjonen og fulgte alltid med på nyheter. Hun jobbet i hus og hage, stelte istand selskaper og lagde mye godt. Før hun giftet seg jobbet hun som barnepleier, og hun var ute i verden og fortalte spennende historier fra tiden i England. Det var absolutt tunge stunder for mommo, og det var også ting som ikke alltid var bra. Slik er det vel i de fleste familier.

Jeg ville bare minne oss om at vi må leve, mens vi lever. Bruk dagene, skap noe rundt deg, våg noe du ikke har våget før, grip mulighetene, håpet, troen og drømmen. Besøk noen du ikke har sett på lenge, gled noen med en kake. Ikke glem din hensikt, hvorfor du er her. Vi er skapt for å ha en relasjon med Herren, han som skapte himmel og jord, og vi er skapt til en relasjon med hverandre. Og ikke minst er vi skapt til å gå ut med det gode budskapet. Lev livet til fulle mens du er her. JA, en dag skal vi dø, men de andre dagene skal vi leve.

Hilsen Tone.

Vil du bli inspirert til å våge mer, så sjekk ut det nye nettmagasinet VÅG, som gis ut av liv til ord. Jeg gleder meg til å dele inspirerende historier om kvinner som tar små og store modige valg med deg. Og blir du oppmuntret av det som deles fra LIV TIL ORD så send mail videre til dine venninner, søstre, eller døtre. Del på FB, eller anbefal siden via FB.


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få mine 10 bibelske prinsipp…

GRATIS inspirasjon !

Jeg hjelper deg å få klarhet i din hensikt, slik at du kan leve det livet du var ment for. Hver måned sender jeg deg en videoinspirasjon rett i din innboks. Send meg navn og epost nå, så får du også mine 10 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall:-)