Din hensikt

Det lille ordet som gir livet mening.

Tone Dalhaug No Comments

Beskjeden om at barndomsvennen til en av våre ungdommer hadde tatt sitt eget liv ble mottatt som et slag i magen. Den kvalmende følelsen som kom snikende satt seg fast i halsgropen. Nei, ropte jeg inni meg, det kan da ikke være sant. Så kom tårene. 

Nye dybder.

Alt dette satt i gang en mengde med tanker og følelser. Følelser som gjaldt den rammede familien, våre egne ungdommer, hvordan snakke om dette, og mitt eget kall. En kveld, et par dager etter den triste beskjeden, satt jeg på kontoret med hodetelefoner på. Jeg skulle redigere en video, men klarte det ikke. En liten skrivebordslampe kastet lys over pulten og øreklokkene stengte all lyd ute. I vakumet av stillheten og i det spinkle lyset kom tankene som ga hele drømmen og kallet mitt nye dybder. 

«Pivotal moment».

Kofferten til pappa, som er så viktig i min egen visjon, forstod jeg mer av. Den boblende gleden jeg kjente hva gang pappa kom hjem fra sjøen og jeg fikk åpne reisekofferten handlet om hensikt. Et magisk lite ord som gjør så enormt forskjell i et menneskes liv. Med eller uten blir livet enten mørkt, eller lyst. Den kofferten rørte ved noe i mitt liv som var enormt sterkt. Jeg forstod det ikke før 30 år senere. Da jeg så dette var det som et «pivotal moment», du vet når noe dreier i livet ditt og du får nytt blikk og ny innsikt.

Vi har alle slike «pivotal moments» i livet og finner du den rød tråden i disse har du mest sannsynlig ditt budskap til verden. Det er sterk og nesten litt magisk.

I mine pivotale øyeblikk er den rød tråden at de gir meg en sterk fornemmelse av HENSIKT og at mitt, og dermed ditt liv, ikke er en tilfeldighet.

Utenfor hensikten.

Denne kvelden på kontoret blir alt jeg holder på med kastet rundt og jeg kjente en nød for alle som sliter. Det er ubehagelig mange mørke tanker der ute, ubehagelig mange slitne mennesker, ubehagelig mange forvirrede sjeler. Personlig tror jeg vi på mange måter er kommet langt utenfor det som var Guds hensikt for våre liv og vårt samfunn. Vi lever ikke bærekraftig og vi vet det innerst inne. 

Livet kan være så spennende når man griper det. Der er håp, der finnes en vei, noe annet nekter jeg å bøye meg for. Resten av mitt liv vil jeg jobbe for dette og skrive om det som får mennesker til å se himmelen og kople seg på sin identitet og sin hensikt.

Frastjålet hensikt.

Vår venn hadde en hensikt og onde krefter stjal den fra ham. Men døden har ikke det siste ordet når vi tror på Han som skapte oss. Han er den eneste som kan sette alt i rette stand. Finn den hensikten din og lev den. Grip den himmelske troen som er plantet i dypet av ditt hjerte fra tidenes morgen og jag den drømmen som får frem den boblende gleden i deg. Du er sett, hørt og tegnet i din Fars hender. Jeg vil rope det ut over hustakene: Du er SKAPT, du har en HENSIKT. 

Ta kontakt om du kjenner du trenger det. Send meg en epost HER. Hilsen Tone.


GRATIS hjelp til dine drømmer og kall.

  1. Få mine 10 bibelske prinsipp for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall.  Du trenger bare å legge igjen navn og epost i linken her.  Ved å gjøre det får du også GRATIS inspirasjon som bygger tro og gir liv til drømmer og kall, rett i din innboks hver uke.
  2. Bærer du på en drøm? Ta gjerne kontakt for en GRATIS samtale om hvordan coaching kan ta deg videre.
Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
27Email this to someone
email

Hvilke briller ser du med?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg har alltid synest de som har briller har vært litt heldige, av den ene grunn at de ofte ser litt smarte ut, eller bærer brillene sine som et smykke som matcher garderoben deres.

Mannen min har påpekt flere ganger at det ikke er noen fordel med briller, tvert i mot. Briller er noe som er i veien, noe som dugger i fuktig vær, noe som ikke er enkelt å arbeide med og som er vanskelig å trene med. Først da jeg fikk briller selv forstod jeg hva han mente. Briller kan gjøre noe godt, men også begrense. Vanlige briller gjør at noe blir bedre å se og andre ting vanskeligere å se. Solbriller beskytter mot solen, men gjør alt mørkere. Sykkelbrillene mine hindrer insekter å fly inn i øyet, men gjør alt kaldere. Hadde det ikke vært for at jeg visste at jeg hadde briller på så ville jeg kanskje trodd at verden var slik.

I masteroppgaven min skrev jeg om hvilke “Worldviews” som finnes blant norske journalister i “mainstream media”. Hvilke tros, eller livssyn har norske journalister. Hvilke verdier har de og tror de at dette påvirker deres arbeid på noen måte, og eventuelt hvordan? Dette temaet finner jeg svært interessant og jeg må vel bare innse at vi alle ser med briller på. Vår oppvekst, vår bakgrunn, vår kultur, våre erfaringer, alt preger oss og gir oss noen briller som vi ser verden med. Det interessante er at en del av forskningen sier at vi også leter, eller ser etter det vi allerede tror. Slik vil vi gjerne få bekreftet det vi allerede mente og trodde. Vi er ikke gode på å møte verden med et åpent blikk, vi er faktisk ganske forutinntatte. I følge Walter Lippmann, som var en amerikansk forfatter, journalist og politisk kommentator, definerer, eller bestemmer vi oss ofte før vi ser den andre, ikke motsatt.

Hvordan kan dette anvendes i det å følge drømmer og kall, i det å våge og gripe livet og leve vår hensikt? Jeg har møtt mennesker som bare ser muligheter og andre som bare ser begrensninger. En tror noe er umulig, en annen tror akkurat det samme er mulig. Bagasjen vi har med oss kan kanskje ses på som et sett briller. Tenk om du og jeg kunne byttet briller for en stund, hvordan ville våre verdener se ut da? Jeg vil utfordre meg selv og deg på å ta av våre forutinntatte briller og prøve å se noe nytt. Prøv det særlig på områder der du ser begrensninger og umuligheter? Lytt til andres historier, som kan inspirere deg til å komme videre der du står fast. Hva vi velger å lytte til, kan vi velge selv. Hvilke historier og «sannheter » vil du la prege deg?

Dersom noen kler av oss brillene våre kan det føles ubehagelig. Vi ser ikke slik vi så, alt virker lysere, eller mørkere, det kan skifte farge og det kan jammen også virke uklart, alt ettersom hva slags briller vi var vant med. Kanskje vil du gjøre litt opprør, nekte for at det du ser er sant, men litt etter litt ser vi at det er så mange måter å se på, og alt handler om hvem vi er, hva vi har lært, hva vi tror på. Betyr det at der ikke er noe som er sant? Som kristen mener jeg at det er noe som er sant, noe som står fast og er absolutt, men det relativistiske ståstedet skaper nysgjerrighet, slik sett har det en funksjon, tenker jeg.

Er du klar for å teste ut noen andre briller? Er du klar for å utfordre ditt eget perspektiv? Hva er poenget, tenker du?  Vel, i denne sammenhengen tenker jeg poenget er å bli fri fra “sannheter” ( sannhet i den forstand at vi tror på de), som ikke bringer oss inn i, eller videre i den plan og hensikt Gud har for oss. For så lenge vi ikke er der, lever vi begrensede og ufrie liv. Det mener jeg er en sannhet;-)


Coaching kan være et godt verktøy til å se ting på nye måter. Står du fast, er i veikryss og ønsker å komme videre, ta kontakt så forteller jeg deg litt om hva coaching kan gjøre, gratis og uforpliktende med en halvtimes prat på telefon. Bare send en epost fra kontaktsiden, eller sms på 92 85 34 03 så finner jeg en ledig, gratis halvtime for deg. På websiden under produkter ser du mer om coaching, og nederst på forsiden her finner du andres erfaringer med coaching.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Følg rytmen

Tone Dalhaug 4 comments

Jeg lukket øynene og kjente etter. Hvor var rytmen? Det var ingen der med det første, og jeg begynte å tenke på hvor jeg kjenner rytme og bevegelse. Hvor er jeg når det er viktig å flyte med og ikke mot.

Har du noengang vært i utakt med noe? Det har jeg. Kanskje ikke på de områdene du typisk forbinder med rytme, som musikk, dans og bevegelse. Men i utakt med livet. Jeg har alltid likt å danse og i min ungdom gikk jeg på mange ulik dansekurs. Swing, gammeldans og jazzballett. Det er vakkert å se dansere som er i rytme med musikken, eller med hverandre. Det samme kjenner vi når musikken flyter. Dyktige musikere henger seg på hverandre og flyter med, leker, er fri. De kjenner rytmen i hele kroppen.I motsatt fall blir det ubehagelig.

Ordene slo ned i meg da jeg i et øyeblikk kjente meg overveldet av alle gjøremål. En rekke ting som skulle gjøres ferdig og frister å forholde seg til. Jeg er blitt veldig nøye med å planlegge godt og ikke ta på meg for mye, men noen ganger skjer det uforutsette ting slik at det likevel samler seg opp.

Da hørte jeg det! Tone, følg rytmen.

Men hvor var den? Dans og musikk er opplagt. Men hvor ellers? Havet, tenkte jeg. Seilere, brettseilere, svømmere. De følger en rytme, spiller på lag med vinden og bølgene. I det øyeblikket de ikke klarere det mister de kontrollen. Båten kan velte, sakke akterut, bølgene kan ta den. Selv husker jeg en svømmetur i havet utenfor Freetown i Sierra Leone. Nydelige sandstrender og store bølger. Det føltes litt skummelt og kan faktisk være det, men om du ikke står i mot bølgen, stiv som en stokk, men hopper opp og lar deg flyte med, vil den ta deg inn mot land.

Så kjente jeg den, rytmen jeg trengte i min situasjon. Først må jeg gjøre det, skrive ferdig kladden til det prosjektet, deretter det…og slik fortsatte jeg. Jeg noterte ned hva som må gjøres først og sist, satt grenser og lagde en plan. Nå er det denne, så er det den. Ikke bli stiv som en stokk, handlingslammet, da blir du slått over ende. Hopp opp, følg bevegelsen, la bølgen løfte deg, eller vinden gi deg fart. Jeg kom i gang og jeg kom i mål. Rytmen kjennes god. Den tar meg fremover i godt tempo.

Det som også ble åpenbaring mens jeg kjente på denne rytmen var at det jeg har skapt og skaper, et firma, en visjon om å leve av å inspirere og styrke kvinner til å leve sitt kall og sin drøm, et liv hvor de er i rytme med det de var skapt til, det har gitt meg en ny rytme i mitt liv. På grunn av dette møter jeg til og med årstidene på en ny måte. Jeg er fri til å gå tur før lyset forsvinner. Jeg kjenner ikke depresjon når november møter meg i døren, men hvile. Fordi jeg spiller på lag med rytmen i mitt liv. Jeg ser faktisk klarere og klarere hvordan året mitt skal se ut hva gjelder jobb. Fra september til midten av desember er det kurs, coaching og foredrag. Kanskje en årlig konferanse i september for kvinner som vil videre. Et av kursene på senhøsten er gjerne i Spania med spennende temaer og modige damer.

Etter en lang juleferie starter jeg året med et nettbaserte kickoff kurs. Kanskje drar jeg til et land i Sør for å styrke og inspirere kvinner der hver vinter. Sent på våren tar jeg en uke i Spania hvor jeg henter energi og gjør ting som gir meg påfyll.

Sommeren skal være lang, fordi jeg vil være fri til å være her for de som har skoleferie. Og når alle er flyttet ut tror jeg sommer betyr en ny bok. Det er arbeid, som vil bringe inntekt senere på året. En slik rytme gir meg liv og kraft og jeg kjenner at jeg lever. Jeg er i rytme med det jeg er skapt til å gjøre. Noe annet ville være et fengsel for meg.

Egoistisk? Nei! Det er et tegn på styrke at du tar på alvor det du bærere av drømmer og kall, og skaper en hverdag som er i rytme med deg og dine. Det er det beste du kan gi deg selv, de rundt deg og verden forøvrig. Og ikke minst er det å være tro mot Skaperen selv. Han som skrudde deg sammen, ga deg gaver og talenter, visjoner og drømmer. Han som bare lengter etter å se at du forvalter talentene han har gitt deg.

Hvordan ser ditt liv ut når du er i rytme med deg selv og livet?


Kjenner du at du trenger hjelp til å finne rytmen? Da kan coaching være noe for deg. Ta kontakt for en uforpliktende og gratis prat så finner vi sammen ut om dette er noe som kan ta deg videre. Hilsen Tone:-)

For mer inspirasjon, se liv til ord sitt nettmagasin, VÅG. www.vaagmagasin.com 


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Bruker du muligheten ?

Tone Dalhaug 2 comments

En mann med høy røst, et par bord bortenfor meg, fanger min interesse. Han kjefter på en dame som sitter ved samme bord. 

Ei yngre jente sitter sammen med damen, kanskje det er datteren. De mørke øynene til mannen blir enda mørkere når han snakker til kvinnen. Han kjefter på et språk jeg ikke forstår. Jeg vurderer om jeg skal reise meg å spørre om alt er ok.

Jeg sitter på en utekafe i Oslo og nyter en iste. Yngstedatteren min er på en konsert like i nærheten. Det er nok av interessant å observere når man sitter slik noen timer. Det er som et teater fra virkeligheten.

Bruker du muligheten?

Jeg skvetter til da en kraftig røst skjærer gjennom folkemylderet denne fredagskvelden. En kvinne i skinnbukser, hatt og blomstrete bluse roper høyt. “ Det er ikke dine venner, men mine”. Hun ser tilfeldig rundt seg, virker forvirret. Ser ut til å være litt forstyrret, en original. Hun vinker til en politibil som står parkert i området og forsvinner rundt et hushjørne. Hun dukker opp med jevne mellomrom og lirer ut noen tirader av sinte ord. Folk ignorerer henne, smiler litt.

Jeg tar en slurk av isteen og kikker bort mot nabobordet. Sinte øyne og triste øyne. Plutselig reiser mannen seg og peker mot damen og sier noen ord før han hurtig går sin vei. Fra stolen min ser jeg rett bort på kvinnens hender. Hun holder den unge jenta og kniper dem hardt når mannen reiser seg. Jeg kan ikke bare se på dette, kan jeg?

Musikken fra utekonserten når helt bort til meg og kafeen. Folk rusler forbi, nyter sommervarmen, sitter på en uterestaurant, tar en drink, en røyk, en kaffikopp. Noen drikker litt for mye. Jeg tar frem blokken og skriver noen tanker. Tankene forstyrres av en mann som snakker til meg. Han er tydeligvis beruset og prøver å sjekke opp damer han treffer på. Han gjør det på en særdeles klønete måte. Han vandrer videre når interessen uteblir.

Det slår meg hvor heldig jeg er, jeg og alle andre som tross våre egne utfordringer har det ganske greit. Alle oss som ikke lever i frykt, som har vettet nogenlunde i behold og som ikke må drikke for å våge. Vi er heldige, de fleste av oss.

Kvinnen og den unge jenta reiser seg når mannen går. Jeg er sånn i tvil, men idet kvinnene forsvinner bak en bil reiser jeg meg også. Blokken og pennen blir liggende på stolen.

Jeg må spørre om de har det bra. Jeg småspringer i samme retning som kvinnen og jenta. Men jeg ser dem ikke lenger. Jeg stanser, ser i alle retninger, men de er borte.

Jeg er så privilegert, så ufattelig heldig. Bruker jeg muligheten livet har gitt meg, bruker vi den, du og jeg?

Jeg stanser helt opp, ber en kort bønn, for kvinnen og jenta. Og en for meg og deg.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

De lagde bare en notis.

Tone Dalhaug one comments

Har du opplevd at noen ikke har forstått hvor stort det er det du bærer på, eller degradert din visjon til en liten notis? Da er månedens blogg til deg:-)

I helgen var jeg på et arrangement i Sandefjord og kom i prat med noen jeg ikke kjente. De spurte hva jeg drev med og jeg nevnte blant annet min nysatsing, nettmagasinet Våg. Da sier begge to: Ja, det har vi hørt om. Jeg ble litt paff for dette er jo helt nytt og ingen aviser har skrevet om det, tenkte jeg.

Gud gir vekst – Foto: © Ligorosi | Dreamstime.com

Jeg glemte i farten at jeg hadde vært på Visjon Norge og snakket om visjonen og nettmagasinet der. Damen kom på at det var bl.a der hun hadde hørt om meg, men i tillegg hadde hun lest om det i en avis, sa hun. Det syntes jeg var underlig for jeg hadde jo ikke blitt intervjuet av noen avis. Jeg hadde riktignok sendt en pressmelding og noen få linjer med link til nettsidene mine, og jeg regnet garantert med å få en telefon om intervju. Tross alt, dette er et helt nytt nettmagasin, det handler om kvinner, men viktigst av alt: Visjonen er så stoor og den er viktig. Jeg fortelte dette til damen og hun svarer at det var bare en liten notis.

Jeg ble enda mer paff. Hva, laget de bare en notis av visjonen min, tenkte jeg. Da gikk det opp for meg at de hadde nok tatt litt fra pressemeldingen, eller websiden og brukt det. Jeg fikk nesten tårere i øynene. De forsto ikke hvor stort dette var. De skjønte nok ikke hvor mange kvinner som trenger hjelp til å foredle talenter og frukt de bærer på. De skjønte nok ikke at dette handler om å bringe det himmelske budskapet ut på en ny måte, at det handler om å se misjon på en ny måte, at det handler om å være et alternativ til alt det alternative, at det handler om å inspirere kvinner til å våge, og at det er stort, at jeg drømmer om å inspirere kvinner i Nord og Sør, i Øst og Vest. Jeg visste også at det ikke er så mange kristne kvinner som er driver med det samme, kanskje ingen. Jeg så for meg en dobbelside, tross alt jeg hadde jo fått god plass om andre prosjekter jeg drev med, jeg hadde tyngde og dette måtte da være verdt mer enn en notis.

Like før vår lille samtale var det en innledende andakt på møtet vi var på. Den handlet om at Gud er den som gir vekst. «Vi sår, Apollos vanner og Gud gir vekst», som det står i 1. kor. 3, vers 6. Jeg ble minnet om ordene i samme øyeblikk som tårene presset på, og jeg kjente det ga fullstendig fred. Jeg ville så gjerne gi det videre til deg i dag. Har du opplevd at noen ikke forstår hvor stort det er det du bærer i ditt hjerte? Har du opplevd at noen har krympet det ned til en liten notis? Min oppmuntring til deg er at du må bare være trofast og så ut det du har fått,  jobbe og levere solide produkt, og pleie deg og kallet godt. Det kan være å høre på andre som har gått en lenger vei, dra på samlinger eller ta et kurs som gir faglig påfyll. Det kan være å lese i Guds ord, og snakke med noen som forstår hva du bærer på. Så er det Gud som gir vekst.

Det vil selvsagt komme naturlig vekst av at du jobber, men kanskje er det noen helt spesielle dører som bare Gud kan åpne, og kanskje vil han vise deg at det ikke er din kraft som skal bringe det i mål, og at du, eller jeg, ikke er avhengig av store oppslag for å virkeliggjøre det Han har lagt ned i oss. Han vil gjøre det, og dermed trenger vi ikke bli skuffa over menneskelige nederlag og stengte dører. For da har han noen andre dører som han vil åpne for deg, dører du ikke ante fantes. Du skal se det blir god vekst, og mer enn små notiser når Han åpner dører:-)

Hilsen Tone.

En måte å bli inspirert på og nære drømmen og kallet ditt er å høre andres historier. Troen kommer av det vi hører vet du, og det er viktig hva vi hører på. Vil du bli inspirert og bygget opp så er nettmagasinet Våg noe du bør sjekke ut:-) Dette er laget for å vanne dine drømmer og kall og gi deg påfyll til å komme videre uansett hvor du er akkurat nå. Les mer her:  www.vaagmagasin.com

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email
1

Få mine 10 bibelske prinsipp…

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

HIMMELSK inspirasjon som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Rett i din innboks hver uke. Du får også mine 10 bibelske prinsipper for å virkeliggjøre gudgitte drømmer og kall.