Kraften i den lave vintersolen
Skynd deg, sa jeg til min venninne og begynte å småspringe. Vi gikk den vanlige runden og hadde bestemt oss for å gå tur mens det ennå var lyst og solen ga ørlite varme. Dagene ble stadig kortere.
På deler av turen var det et lengre strekk som gikk bak en høy ås hvor solens stråler ikke slapp til på denne tiden. Men noen meter lenger fremme så jeg striper av lys som prøvde å krype rundt svingen som lå foran oss. Jeg kunne ikke vente. Det var da jeg ba min venninne om å skynde seg.
Tone! Slik som du blir dradd mot den lave vintersola, vil mennesker dras mot meg i denne tiden. Dess mørkere verden blir dess sterkere vil jeg erfares.
Jeg ble overrasket av ordene som kom så plutselig, og det var som om jeg kjente en liten gnist i hjertet.
Solen står lavt om vinteren og oppleves underlig nok nærmere i den mørke årstiden. På samme måte tror jeg Gud ville vise meg at Han også vil erfares nærmere, sterkere, og mer synlig for oss når verden blir mørkere.
Gud er alltid den samme, slik solen er den samme til alle årstider. Men på samme måte som vi erfarer solen annerledes om vinteren fordi jordkloden er i bevegelse, vil vi erfare Gud på en annen måte når verden beveger seg mot mørkere tider. Det er ikke solen som endrer seg, heller ikke Gud.
Gud ønsker å være noe for oss i denne tiden, intens, god og nær, og jeg tror mennesker vil dras mot Ham slik jeg ble dratt mot solen denne kjølige novemberdagen. Mennesker vil erfare at de må stoppe opp og ta inn dette lyset som nesten blender. De vil kjenne at de bare må ha det. Ja, de vil springe mot Han som er lyset, lyset som gir kraft for hver ny dag, frelse og håp for fremtiden.
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Vennligst logg inn for å legge inn en kommentar