Tag Archives: Han ser deg

Jeg ser deg!

Tone Dalhaug 16 comments

I dag skal jeg fortelle deg noe underlig som hendte meg i sommer. Men først tar jeg deg med, for et lite øyeblikk, til min barndom. Det var alltid stas når pappaen min kom hjem fra sjøen. Etter mange måneder på sjøen, ja faktisk så mye som et halvt år av gangen, var det godt å få en klem igjen, bli sett, og åpne kofferten med spennende gaver. De to månedene han var hjemme før han dro ut igjen for et nytt halvår ble vi sikkert sett godt, vi klemte og lo, men jeg tror ikke det var nok. Gjennom barndommen og ungdomstiden tror jeg hverken pappa så oss nok eller vi barna så ham nok.

Han ser degFra vi er ganske små har vi et stort behov for å bli sett. Noe skal fortelles, noe skal vises, en glede, en sorg. Mamma  eller pappa trengs. Hør mamma, se pappa. Eller bare det å være sammen. Yngstejenta elsker å få en god klem og en omfavnelse. Spesielt når vi tar initiativet. Det er en overraskende og god måte å bli sett på.

Selv om jeg er kristen så føler jeg ikke alltid at Gud er der, at han ser meg. Det er jo fordi følelsene våre svinger og mye av livet vårt preges av følelser. Kanskje preges dette også av min egen fraværende far. Jeg vet han er der ute et sted, men jeg vil så gjerne at han ser meg, at jeg ser han. Selv om jeg er bevisst på dette, og ikke la følelser styre, så er det godt å kunne få en bekreftelse innimellom på at Far i himmelen ser meg. Kankje spesielt når livet er ekstra tøft. Jeg har opplevd å være på møter og høre andre få profetiske ord og oppmuntringer, og etterpå sitter jeg der og tenker. Ser han ikke meg. Ser han ikke at jeg trenger noe også?

Jeg har mange, mange bekreftelser på Guds virke i livet mitt, på mirakler og hendelser, likevel kommer denne tanken innimellom. Ser han meg?

I sommer skjedde det altså noe underlig som sagt. Jeg hadde kjent på denne tanken lenge, ser han meg? En kveld dro jeg på et møte hvor det var et profetisk team. Jeg drar ikke så ofte på møter andre steder, men gjorde det denne kvelden. Etter møtet var det mulig å få forbønn. Jeg gikk bort til en ung kvinne som begynte å be. Hun lukket øyenne og beskrev mine evner, min visjon, mine hjertesaker, som om hun kjente meg. Det var veldig spesielt for hun kjente meg jo ikke. Hun sa ting som var så presise. Etterpå kjente jeg bare en god fred. Det var ikke noen fremtidsprofetier i det hun sa, men jeg kjente en sånn glede over at Gud virkelig kjenner meg. Og jeg tenkte at Han virkelig ser meg i hverdagen der jeg holder på.

En ukes tid etterpå var jeg i kirken her i byen. Etter møtet var ferdig kom ei ung jente bort til meg. Jeg kjente henne fra før, men hun hadde vært borte fra byen ett år i forbindelse med jobb og reiser med ungdom i oppdrag. Hun hadde en lapp i hånden og sa hun hadde fått noen ord til meg. Hun hadde hatt en bønnestund på morgenen og hadde fått mitt ansikt for seg og disse ordene på lappen. Jeg ble veldig rørt fordi jeg aldri har fått sånne lapper med ord før.  Hun leste opp veldig vakre ting og det siste hun hadde skrevet var: Jeg ser deg, hilsen Gud. Jeg takket og klarte ikke helt å forstå at dette virkelig var Gud. Da jeg kom hjem kom tvilen og alle bortforklaringene. Hun visste sikkert noe, som gjorde at hun følte jeg trengte de ordene, tenkte jeg. Jeg sa til Gud at dersom dette virkelig var han så måtte han bekrefte det en gang til.

Noen dager senere så jeg på telefonen at en venninne, som jeg ikke hadde snakket med på lenge, hadde ringt meg. Det lå en beskjed på telefonsvareren, men jeg ringte tilbake istedenfor å høre på svareren. Hei, så hyggelig sa jeg. Lenge siden. Ja, jeg vet faktsik ikke helt hvorfor jeg ringer, men har blitt minnet om deg så ofte i det siste. Har du det bra?spurte hun. Jeg fikk umiddelbart tanker om hendelsen i kirken med lappen og ordene : Jeg ser deg, og opplevelsen på det profetiske møte med kvinnen som beskrev meg, og følelsen av å være sett og kjent av Gud. Jeg fortalte dette til kvinnen på telefonen og da begynner hun å le. Har du hørt på svareren, spør hun. Jeg hadde ikke det, men spilte den av umiddelbart. Da sier den samme damen. Hei Tone, jeg vet ikke helt hvorfor jeg ringer, men jeg lurer på om Gud rett og slett vil si til deg at han ser deg!

Så du forstår sikkert at jeg ble veldig berørt av dette. Jeg fikk tre beskjeder fra himmelen om at Gud Far ser meg. Når jeg nå hører andre får lignende opplevelser eller profetisk oppmuntring på møter, prøver jeg å tenke at nå får de også en omfavnelse fra himmelen. Tross alt, jeg ser som regel barna mine en og en av gangen jeg også. Det hender vi tar en alle sammen klem, men det er jo spesielt å se den ene i øynene, omfavne den ene. Det er godt når pappa ser meg, bare meg, for et øyeblikk. Om ikke du har kjent en slik omfavnelse fra himmelen så be om det, og trenger du en ny klem, så be om det. Du kan være sikker på at din tur kommer, for han ser selvsagt deg også.

Del gjerne 😉Share on Facebook41Email this to someone
1

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Rett i din innboks. For deg som vil våge.