Blogg

Salt og søtt.

Tone Dalhaug one comments
En perfekt kombinasjon.

Popkorneksperimentet hjemme hos oss en lørdagskveld minnet meg på en viktig sannhet om det å leve et målrettet liv og leve sin hensikt. Eldstemann elsker å eksperimentere med mat og godsaker, og her en lørdag måtte jeg bare prøve noe godt fikk jeg høre. Vi hadde poppet en stor gryte med popkorn og saltet dem lett, og jeg var i grunnen klar til å fortære hele bollen. Salte popcorn er min snackfavoritt nr. 1.

canva fotoDu må ta litt sirup på foreslo sønnen min. SIRUP !? Jeg så nok ut som et stort spørsmåltegn. Men jeg måtte jo teste det ut. Vi hadde en eksklusiv flaske med agavesirup i skapet. Økologisk, lavglykemisk og fairtrade, så alt lå tilrette for en god smaksopplevelse. Den smale åpningen i flasken ga akkurat passe tynn strimmel når jeg klemte forsiktig. Noen få sirupstriper på kryss og tvers av bollen, mikse det litt sammen, og så, den store smakstesten.

Den foruderlige blandingen av salt og søtt kilte smakssansene maksimalt. Kombinasjonen brakte en perfekt balanse i munnen. Og jeg måtte konstantere at det bittelille søte hadde hevet popkornopplevelsen til et enda høyere nivå. At det var mulig visste jeg ikke, men jeg burde visst. Fordi, når jeg spiser salt mat, får jeg lyst på noe søtt etter en tid, og motsatt. Spiser jeg mye søtt, får jeg trang til noe salt etter en tid. Og jeg hadde helt glemt smågodtfavoritten lakris og bringebær.

“Faktum var at denne salt-søte blandingen ga meg en smaksbalanse, og trangen etter noe annet kom ikke den kvelden.”

Det er noe med denne balansen som vi trenger. Kroppen trenger hvile og bevegelse. Dersom vi sover for mye forskyver døgnet seg, og dersom vi er våkne for mye blir vi slitne og ukonsentrerte. Vi har natt og dag. Vi har latter og tårer. Det er fordi vi våger å oppleve sorg at vi også kan kjenne på kjærlighet. Vi vet det, likevel har vi så lett for å glemmer eller ignorere denne balansen. Vi kan gå på akkord så lenge at vi mister kraften i livet. Vi kan leve på tvers av våre verdier slik at vi blir syke. Vi kan trene oss syke, spise oss syke, ofre oss syke og jobbe oss syke.

“Vi kan si ja for mye og nei for lite, og vi kan si nei for mye og ja for lite. Det blir feil uansett, fordi det er ublanse.”

Et målrettet liv krever balanse. Litt salt og litt søtt. Husk på popkorna med sirup når du kjenner deg sliten eller motløs. Stopp opp litt og still deg spørsmålet: Hva er det jeg mangler i livet akkurat nå for å leve målrettet og i balanse?


Trenger du hjelp til å leve målrettet og i balanse ? Ønsker du å vite mer om coaching? Gratis og uforpliktende? Send en mail via kontaktsiden. Sammen finner vi ut om jeg kan hjelpe deg videre i dine prosesser. Blir du inspirert eller oppmuntret, del gjerne videre innlegget og anbefal fb siden min. Det hjelper meg til å nå lenger ut og inspirere flere:) Vil du ha inspirasjon og tips rett i innboksen, skriv din epost inn i feltet øverst til høyre. Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Magien i et spørsmål !

Tone Dalhaug No Comments
Prøv et spørsmål:)

Mamma, jeg vet ikke hva jeg skal velge, hvilken linje, hvilken skole? Nest yngste datteren vår var fortvilt over alle mulighetene for skolevalg og linjevalg. Hun skal på videregående til høsten og søknadsfristen er denne uken. Det er jo så mye som kunne vært kjekt. Vi satt oss ned i sofaen og jeg begynte å stille noen spørmål.

SpørsmålVi tok for oss tre alternative linjer og tre skoler. Hva kjenner du mest glede rundt? Hva liker du aller mest å holde på med? Hva er fordelen med å velge dette? Hva er det som gjør at du tviler? Hvordan ser det ut om du forestiller deg at du velger den linja? Hva gjør deg usikker? Hva er viktigst for deg?

Vi holdt på slik en stund, flere ganger, flere runder. I tillegg besøkte hun linjer og skoler. Men spørsmålene åpnet opp for svar hun allerede hadde i seg. Spørsmålene hjalp henne til å finne retning, hva som var viktigst, hva ulike valg innebar og hvordan det så ut. Nå er valget gjort og hun kjenner lettelse.

“Det vakre med å finne svaret selv, og ikke få det fra andre, er at du får eieforhold til svaret og dermed løsningen.”

Hvor ofte tenker vi ikke at vi skulle så gjerne hatt et svar. Som regel er vi mennesker mye flinkere til å gi hverandre svar,  råd og dele erfaring. Men gjennom coachingutdanningen min er jeg blitt fasinert av magien i et spørsmål. Det er utrolig hva noen spørsmål kan gjøre. Jeg sto selv fast i et valg her forleden og selv om det ikke er så lett å coache seg selv, så  virket det denne gangen. Jeg fikk klarhet og det var en fantastisk følelse. Forvirringen og uroen la seg.

“Nettopp fordi jeg har erfart magien i et spørsmål ville jeg gi det til deg i dag. Neste gang du trenger et svar, still et spørsmål:)”

Ønsker du å vite mer om coaching? Gratis og uforpliktende? Fyll ut skjema under, så tar jeg kontakt. Sammen finner vi ut om jeg kan hjelpe deg videre i dine prosesser. Blir du inspirert eller oppmuntret, del gjerne videre innlegget og anbefal fb siden min. Det hjelper meg til å nå lenger ut og inspirere flere:) Hilsen Tone

[contact-form-7 404 "Not Found"]
Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Når alt virker smakfullt.

Tone Dalhaug No Comments
Hva skal jeg velge?

18.februar 20015.

Mannen min og jeg gikk en tur på nye stier forrige søndag. Sti for øye er en annerledes og visuell turoppplevelse hvor det dukker opp kreative kunstverk overraskende langs stien. Vi fikk se gigantiske blåbær innimellom trærne, ulveskulpturer som så svært virkelige ut. En trapp på en høyde, hvor trappen ender midt i luften med en glasvegg foran. Det hele var spennende og nytt. Hva ville dukke opp rundt neste sving?

dreamstime_l_14194730_fotorRundt neste sving dukket et veivalg opp. Nesten som en meny full av godbiter. Jeg kjente jeg nesten ble litt irritert, for jeg ville no ikke gå glipp av noe på denne flotte turen. Skulle vi gå til høyre eller venstre? Var det noe å oppdage på begge stiene? Møttes de igjen, eller var det slutten på turen? Spørsmålene var mange. Jeg klarte ikke velge, for jeg ville ha med meg alt. Til slutt sa mannen min det forløsende. “Vi kan jo bare gå tilbake til krysset når vi har gått den ene veien til endes, hvis vi ønsker det?” Vi valgte stien til høyre.

“Det underlige var at når vi først hadde valgt så hadde vi ikke behov for å gå tilbake. Vi følte oss mettet.”

Turopplevelsen fikk meg til å tenke på hvor ofte vi kan stå foran en meny og føle oss forvirret. Det er så mye godt å velge i. For tiden får jeg et lass med eposter, fra blogger jeg følger, om alt mulig viktig om det å følge en drøm, om det å drive business, om markedsføring, om hjertekommunikasjon, om hvilke overskrifter som selger, om hvordan jobbe mindre og få mer gjort…Ja, jeg blir helt utslitt bare av å se alle mailene som tikker inn i løpet av en dag. I starten var det akkurat passe til å ta unna og det ga meg energi. Men nå tapper det meg for energi. Alt er jo viktig og jeg vil ikke gå glipp av et eneste nyttig tips, eller viktig kunnskap, har jeg tenkt. Akkurat som jeg tenkte ved det veikrysset på stien.

Jeg måtte ta et valg til slutt. Jeg kjente virkelig godt etter og stilte meg selv et spørsmål. Hva trenger jeg mest akkurat nå? Og så valgte jeg det. Resten avregistrerte jeg meg fra og slettet. Puuh for en lettelse. Og, som mannen min sa, jeg kan jo bare gå tilbake igjen. Men også her så kjenner jeg ro over valget jeg tok. Jeg har ikke behov for å gå tilbake.

“Det er noe med erfaringen det valget du tar gir deg. Den vil lede deg til et nytt sted, og da er det ikke sikkert at du har behov for å gå tilbake til gamle veikryss igjen.”

Så rydd opp i alle de viktige valgene og alt det viktige du ikke vil gå glipp av. Etterpå skal du kjenne at stresset letter og du kan gå målrettet fremover igjen 🙂

Vil du ha ukentlige oppmuntringer og tips i det å leve din hensikt og følge en drøm, rett i innboksen din? Skriv din epost i feltet øverst til høyre:-) Blir du oppmuntret eller inspirert setter jeg STOR pris på at du deler videre og anbefaler siden på FB og bloggen:)

Trenger du hjelp til å komme videre i ditt liv? Bærer du på drømmer du vil ta på alvor dette året?  Står du i veikryss og trenger hjelp til å finne retning ? Coaching er et flott verktøy som kan hjelpe deg videre. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende telefonsamtale dersom du vil vite mer.  Kontaktinfo her. Mer om coaching her. Hilsen Tone;)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Tenk som en fotograf.

Tone Dalhaug No Comments
Lys,fokus,balanse.

11.febr. 2015.

Jeg tok meg en joggetur langs sjøen en ettermiddag. Lyset var spesielt fint og jeg stoppet opp ved en strand. Jeg tok frem mobilen og ville fange et øyeblikk. Jeg prøver ulike utsnitt, flytter meg, skifter vinkel, leter etter det gode lyset, rydder unna støy.

dreamstime_l_49083166_fotorJeg er ikke utdannet fotograf, men jeg har en medieutdanning som har gitt meg mye kunnskap om det å komponere bilder, tekst og film. Og det handler mye om det samme. Ofte når jeg skriver så tenker jeg foto. Starter jeg med et utzoomet bilde, eller helt nært. Og denne ettermiddagen hvor lyset skinte så vakkert slo det meg at å leve målrettet og leve sin hensikt handler også mye om de samme prinsippene som i foto.

Jeg prøver å fange det varme lyset på holmen. Det har en rølig glød på ettermiddagen og holmen skinner så vakkert ute i havet.

Lyset er kanskje det viktigste når du tar bilder. Lyset skaper den helt spesielle stemningen, og lyset varierer gjennom dagen, både i farge og styrke. Lyset er det som løfter frem motivet ditt, det som får det til å fremstå helt spesielt og gir det ekstra glød og liv. Å leve sin hensikt handler også om å ha en lyskilde som løfter frem det som bor i deg. Denne kilden er for meg min kristne tro. Den gir meg klarhet og retning, og denne kilden har vist meg hva mitt motiv er. Men det krever at jeg lar lyset få skinne gjennom meg.

Jeg trykker på det stedet i bilderammen hvor jeg vil ha fokus. Holmen blir klar og tydelig.

Når du har det gode lyset er nest steg å fokusere. Hva er det som er budskapet i bildet ditt? Du kan styre opplevelsen av et bilde ved å endre fokus. Hva vil du ha frem, hva skal duses ned?

“I livet vårt er det mye som kan ta oppmerkomheten vår, og det er mye som kan være kjekt, men hva er det lyset ditt skinner på. Hva er det lyset inviterer deg til å fokusere på?”

Jeg zoomer litt inn og flytter litt på meg. Jeg vil rydde unna forstyrreler som kan ødelegge det vakre motivet som er i fokus.

Balanse er viktig når du komponerer et bilde. Det er også viktig i livet. Når du har lyskilden på plass og du vet hva som er budskapet ditt , da er det tid for å rydde unna alt annet. Gjør du ikke det blir du sliten. I mitt liv må jeg være kjempenøye med hva jeg sier ja og hva jeg sier nei til. Hvis ikke forstyrrer det hele bildet mitt. Jeg klarer ikke leve min hensikt, og motivet vil bli rotete for de som ser og hører på meg. Jeg vil ikke klare å levere, rett og slett. Hverken her eller der. Det blir ubalanse og uoversiktlig.

Fotoet blir ganske vakkert, på tross av et lite mobilkamera. Lyset var godt, motivet i fokus, og jeg fikk ryddet bort forstyrrelser. Det ble en bra balanse i bildet. Om ikke livet ditt til nå føles som det er av topp kvalitet, gjør det ingen ting. For Ham som er lysets kilde, Jesus, ønsker å hjelpe deg og finne retning, og løfte frem det beste i deg. Din jobb er å fokusere og finne balanse. Hilsen Tone;)

Vil du ha ukentlige oppmuntringer og tips i det å leve sin hensikt, rett i innboksen din? Skriv din epost i feltet øverst til høyre:-) Blir du oppmuntret eller inspirert setter jeg pris på at du deler videre:)

Trenger du hjelp til å komme videre i ditt liv? Bærer du på drømmer du vil ta på alvor dette året?  Står du i veikryss og trenger hjelp til å finne retning ? Coaching er et flott verktøy som kan hjelpe deg videre. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende telefonsamtale dersom du vil vite mer.  Kontaktinfo her. Mer om coaching her. Hilsen Tone;)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Første steg for å virkeliggjøre din drøm.

Tone Dalhaug No Comments
Det er enklere enn du tror!

Vi var samlet tre venninner en desemberdag for 13 år siden. Vi fyrte i peisen, spiste god mat, drodlet litt om fremtiden og om drømmer vi bar på. Jeg husker ikke så mye annet enn at jeg, nesten litt overraskende, kastet ut ordene: Jeg har lyst til å skrive en bok. Og jeg vil gi den ut på et ordentlig forlag. En bok ja…forlag…Det er jo ikke akkurat det enkleste man kan drømme om. Jeg ante ikke da hva slags bok, bare en bok, en historie. Fire år etterpå, ganske nøyaktig, kom boken Engleslottet ut på Lunde forlag. Året etter ble den nominert til Emmausprisen.

«Jeg vet nøyaktig hvor fantastisk, tankesprengende, frustrerende, vondt og godt det kan være å bære på drømmer.»

Si det høyt!Min første store drøm var å reise med fly og være med med pappa på båten. Jeg husker det ennå. 40 år etterpå. Jeg tror nok jeg var ganske ivrig på å fortelle mamma at jeg ville ut på båten og besøke pappa. En dag skjedde det. Vi fløy til Amsterdam og gikk ombord. Jeg husker jeg lå våken om natta, det kriblet i magen. Jeg kjenner begeistringen bare jeg tenker på det. Det må ha vært stort.

Mannen min og jeg hadde en drøm om å få mange barn. Så kom det ingen. Men vi snakket høyt om drømmen. Flere år levde vi uten barn. I dag har vi fire flotte ungdommer. Adoptert fra hele verden nærmest. Vi fikk både barn og reise verden rundt for å få dem. For et eventyr det har vært. For tre år siden ringte en dame som hadde lest mine stykker i avisen Dagen. Hun bar på en drøm som hun ikke hadde våget å si høyt. Etter telefonsamtalen gjorde hun det, og i dag er drømmen realisert, og vel så det. Hun heter Heidi Gellein og har gitt ut to bøker på Luther forlag. Tittel: Mammahjerte og God nok! Heidi gjorde det som jeg skal dele med deg nå, og som er den første og viktigste nøkkelen i det å virkeliggjøre drømmen du bærer på.

“Gjør drømmen om til ord og si den høyt!”

For fem-seks år siden vokste deg seg frem en drøm om å leve av det jeg elsket å gjøre, nemlig å skrive, inspirere og formidle. I dag er jeg et godt stykke på vei inn i den drømmen. Og jeg gleder meg til fortsettelsen. Det startet med at jeg sa det høyt til mannen min.

Er det så enkelt? Ja, så enkelt. Selvfølgelig er det mer jobb etter dette, men dette er det viktigste steget. Våg å si det høyt til noen. Slutt å tenke på det, si det. Si det til noen du har tillit til. Si det, si det, si det… Jeg vil gjerne skrive en bok. Jeg vil gjerne leve av det jeg elsker å gjøre. Jeg har en drøm om å forandre verden, og den ser slik ut…jeg vil gjerne starte et kor. Jeg drømmer om et friår for familien min…si det høyt! Det er mange som bærer på drømmer de ikke våger å si høyt. Vi kan hjelpe hverandre ved å våge og spørre.

“Arranger en venninne eller kameratkveld. Fyr på peisen, lag noe god mat, snakk høyt om drømmene dere bærer på.”

Ord skaper. Gud skapte med sitt ord, og vi er skapt i hans bilde. Vi har evnen til å skape med ord vi også.

Blir du oppmuntret av deg jeg skriver så blir jeg svært glad om du deler innlegg videre og evnt. anbefaler siden på fb. Vil du ha disse oppmuntringene rett i din innboks, registrer eposten din øverst.

Trenger du noen å si det høyt til? Trenger du hjelp til å komme videre? Har du sagt det høyt og hva nå? Kanskje coaching kan være noe for deg. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende samtale, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre. Mer om coaching her.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Superheltlivet er oppskrytt!

Tone Dalhaug 7 comments
Superhelt, supermamma, superbra, superskuffa!

28.01.2015.

Jeg glemmer ikke den kalde vinterdagen for et par år siden. Jeg var alene med alle fire, mens mannen var i Nordsjøen. Jeg skulle hente en sønn på fotballtrening, men glemte helt klokka oppi alt en mamma skal gjøre. Sønnen min hadde ikke mobil med for det var utetrening, på tross av ti minus. Veldig mye klær hadde han heller ikke på for det var jo trening. Å be noen kjøre ham hjem var jo ikke nødvendig for han trodde jo jeg kom hvert øyeblikk. Til slutt stod han der alene, i februarkulden og mørket. Heldigvis var han ingen liten gutt lenger, isåfall hadde de nok ikke hatt utetrening i den kulden. 15-16 år var han blitt.

Superheltlivet er oppskrytt.Da jeg endelig kom på henteavtalen, 20-30 minutter for sent, ble jeg superstressa. Langs veien møtte jeg en iskald gutt som var begynt å gå hjem i kulden. Han hadde istapper i håret, gikk sammenbøyd og var frossen tvers igjennom. Da følte jeg meg som en elendig mamma. Et øyeblikk sammenlignet jeg meg med alle andre supermammaer og pappaer jeg kom på.

Det hele endte med en fin samtale etter at sønnen vår fikk seg en varm dusj. Tilgivelsen er stor når man bare får pratet om ting. Jeg må si jeg føler meg svært lite, sånn supermamma. Sånne som følger barna på alle fotballkamper, svømmestevner, basarer og flyr rundt som den ivrigste frivillige på alle skolearrangementer. Jeg rekker aldri opp hånda først når frivillige trengs. Jeg lar gjerne et lass med klær bli liggende i stua dersom en tur med en venninne dukker opp. Helgevask er ikke så innarbeidet heller, og julepynten ligger fremdeles på langbordet i stua, klar til og pakkes ned i esker, men ennå ikke helt der.

“Har jeg hatt dårlig samvittighet, eller følt at andre fiksa superheltlivet så mye bedre enn meg? Ja! men ikke så mye nå lenger.”

Jeg har innsett at det å leve målrettet og ta livet og drømmen på alvor ikke handler om hvor mye du rekker, men hva du rekker. Ikke om hvor mye du husket, men hva du husket. Ikke alltid om hva du fikk sagt, men hvor tilstede du var. Ikke alltid om hvor mye du var aktiv der ute, men hvem du var der hjemme.

Jeg er nok heller ingen superdatter, eller supersvigerdatter, som husker på alle riktige ting og ringer ofte nok. Jammen går jeg i baret når det gjelder å være super det ene og super det andre. Men jeg har erfart at et unnskyld kan bety mer enn et hei. Kroppen min er rett og slett ingen evighetsmaskin, og jeg er ingen superhelt. Superkaker er jeg også dårlig på.

Dette ble et litt rart innlegg, ikke så superbra som jeg først tenkte. Og som avslutning ville jeg jo stille deg et superbra spørsmål som du kunne reflektere over, men jeg kommer ikke på noe. Egentlig er det helt greit i dag, og kanskje er det greit for deg å slippe å være så superreflektert, nettopp i dag. Jeg ville bare si at det er helt ok å være mindre super, faktisk blir man da mer fornøyd med livet. Og når man er mer fornøyd blir man ofte mer målretta.

Trenger du hjelp til å komme videre i ditt liv? Bærer du på drømmer du vil ta på alvor dette året?  Står du i veikryss og trenger hjelp til å finne retning ? Coaching er et flott verktøy som kan hjelpe deg videre. TA kontakt for en gratis og uforpliktende samtale dersom du vil vite mer.  kontaktinfo.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.