Blogg

Å føle seg litt annerledes.

Tone Dalhaug 2 comments

Det første jeg vil si til deg som opplever at du ikke klarer å passe inn i rammen er: Hurra! Takk og lov at der finnes noen som deg. Men så er det den smerten, den følelsen av å være annerledes på en eller annen måte, som kan være så vond.

foto fra dreamstime.com

foto fra dreamstime.com

Selv har jeg kjent på dette. Jeg er full av ideer og visjoner og tanker hele tiden, men det er ikke de fleste. Jeg orker ikke snakke om alt og ingenting for lenge av gangen, men det gjør de fleste. Jeg er ikke naturlig en hjelper, men det er de fleste. Jeg er ikke en super vert og glemmer å spørre om noen vil ha kaffi. Det gjør sjelden de fleste.

Som ung ville jeg ta fallskjermkurs, bli flyger og ta utdanning i militæret. Jeg ville seile på de sju hav og oppdage verden. Men det ville ikke de fleste. Jeg ville ikke ta gymnaset, eller handelsgym, for det gjorde alle, så jeg endte med fire år på teknisk maritim skole med fag som elektro, elektronikk, digitalteknikk, transmisjonsteknikk, morse, matte, fysikk, kjemi, pascalprogrammering og jeg vet ikke hva, mens de andre jentene i klassen holdt på med kredit og debit og feiret russetiden med blå luer. Det var ikke mange jenter i mine klasser, men vi som var der stortrivdes.

Som voksen har jeg alltid savnet noen som ligner på meg, men de er få. Som ny kristen på 90 tallet dro mannen min og jeg til Israel og jobbet på kibbutz. Vi fartet rundt og det smalt aldri bomber på den tiden vi var der. Vi sov ute på toppen av Mt. Sinai, dykket i Rødehavet, fikk venner og opplevd Gud så sterkt. Hjemme i Norge var alt som før. Jeg snakket begeistret om hva jeg opplevde i Israel, hvordan Gud hadde berørt oss, men få skjønte hva jeg snakket om.

“Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.”

Å stå stille har aldri fascinert meg. Ikke misforstå, som voksen og mor til fire har jeg lært å trives hjemme. I kroken min, i hagen min. Jeg orker ikke samme farten som før, men  jeg må være i bevegelse. Livet er så kort. Vi har et oppdrag, vi må bruke det og fullføre løpet.

Er du en som føler du ikke passer inn, så vit at du ikke er alene, selv om det er få av deg. Vit at Gud vil kople deg med andre, vit at nettopp du er viktig, fordi det er så få av deg. Mest sannsynlig er du et lokomotiv, en som drar andre, eller en fyrlykt som viser vei. Vit at du er viktig. Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.

Finn fellesskap med de som bygger deg opp, vær fri til å ta den timeouten du trenger og begrens det slitsomme. Be Gud vise deg andre som deg. Gi litt blaffen i å prøve å passe inn. Vær ydmyk og lærevillig, men fri til å fly. Vær bevisst at du har et kall, nettopp fordi du er deg.

Les gjerne DEN BOBLENDE GLEDEN som handler om å finne seg selv i sin historie:)

Hilsen Tone – journalist, coach og inspirator.

Trenger du hjelp på veien? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre. TLF: 92 85 34 03.

 

Del gjerne 😉Share on Facebook4Email this to someone

På grunn av din historie…

Tone Dalhaug No Comments

Hvor ofte hører vi ikke oss selv og andre snakke vår egen historie og våre talenter ned. Nei, jeg kan jo ikke, nei, det er vel ikke bra nok. Jeg har jo ikke…Det virker som om vi vurderer vårt bidrag utifra alt vi ikke har, eller føler vi ikke har. Vi føler oss sjeldent bra nok til å bli brukt. Men hva om vi snudde det hele opp ned.

IMG_3149

Å se den spektakulære middelalderborgen i Carcassonne i Frankrike var en spesiell opplevelse. Bygningen i seg selv er vakker, men fascinasjonen handler jo mest om hvilkene historier som fant sted her. Det er historiene vi vil høre:) Så fortell din.

Jeg hørte en setning av en frodig og vakker dame som hjalp meg veldig. Hun heter Liz Curtis Higgs og er amerikansk. Hun skal blant annet tale på konferansen “She Speaks”, som jeg drar på i juli. Hun snudde det hele opp ned for meg. Hva om det er nettopp på grunn av din historie at Gud vil du skal “tale”. Liz snakker til kvinner som har kall til å tale og skrive spesielt, men vi er alle kalt til å gi videre det som Gud har forfattet av tro i oss, på den ene eller andre måten.

Ofte i kristne sammenhenger snakker vi om at Gud bruker oss på tross av. Og det gjør han, vi brukes ikke fordi vi er fullkomne, slik eller slik. Ikke fordi vi er modige og sterke. Han ser bare etter villige hjerter hos sine barn. Men fordi vi har så mange negative tanker og negativt snakk i oss så slipper ikke det villige hjerte frem alltid. Bibelen er full av slike eksempler. Ja, så mange at vi burde være fri fra å tenke tanken om at vi ikke er bra nok, eller brukenes nok for lenge siden. Men det er vi tydeligvis ikke ferdig med. Liz Curtis snur det hele opp ned. Hun får oss til å se at det er nettopp fordi du er den du er og har den historien du har at du skal brukes. Det er på grunn av din historie han vil du skal snakke. Og han elsker deg slik du er, til enhver tid.

Så hva er det du har opplevd i ditt liv? Hvilkene sorger og gleder har du opplevd. Hvilken himmelsk trøst og bibelske sannheter har du erfart. Hvilkene ting har du sett ned på deg selv for. Hva har du ikke likt med deg selv. Hvor synes du at du absolutt ikke holder mål. Når kjenner du Gud er nær. Når har han vist deg ting. Når gråt du sist, når lo du sist? Se alt dette som er deg og din historie inn i Guds lys, inn i hans ord. Hva ser du, hva kan du dele, hva brenner? Hva kunne andre blitt oppmuntret av gjennom den du er og din historie?

Neste gang du tenker negativt om deg selv og dine talenter så snu det på hodet. Det er på grunn av den jeg er og min historie han vil bruke meg. Det er fordi jeg er stille, eller fordi jeg har mange ord, eller fordi jeg slet med det og det… at Gud vil jeg skal “tale”.

Du er et lem på legemet, en brikke i det vakre bildet. Så gå så sterk som du er og del din historie og det Gud har forfattet i deg av tro!

Klem fra Tone:-) journalist, coach og inspirator. 

Trenger du hjelp på veien? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre.

Del gjerne 😉Share on Facebook0Email this to someone

Hvorfor eller hva?

Tone Dalhaug 6 comments

Når vanskeligheter, utfordringer og triste ting rammer oss er det veldig lett å stille hvorfor spørsmålet. Som kristen er det kanskje enda mer nærliggende å stille spørsmålet, for jeg tror jo på en allmektig Gud, en som ser og som hører. Tvilere, eller kritikere til kristen tro liker også hvorfor spørsmålet. Hvorfor skjer det ulykker og katastrofer hvis det finnes en allmektig Gud? Underforstått , det kan da ikke finnes en god Gud når slike ting skjer.

IMG_0900Her om dagen leste jeg et nydelig stykke av Lysa TerKeurst. Forfatter og grunnlegger av “proverbs 31 ministry”. Hun skrev om hvorfor det som regel var mer kraftfullt og stille spørsmålet HVA. Hun fortalte om datteren som var en lovende gymnast, men som 14 åring måtte legge bort drømmen for alltid på grunn av en ulykke. Det var vanskelig å forstå hvorfor. Men når de stilte spørsmålet hva, ble det mer interessant. Hva ble hun spart for, hva vil hun lære av dette som hun kan trenge i livet senere. Hva vil komme istedenfor? osv.

Når jeg ser tilbake i eget liv er det enkelt å se de vanskelige tingene i et nytt lys. Mange hvorfor har fått et svar. Ikke på den måten at jeg kan med sikkerhet si at det skjedde fordi…men mer at jeg kan se hva som kom ut av det. Og noe godt har kommet ut av de aller fleste hvorforene mine. Hvorfor får vi ikke barn? hvorfor mistet jeg den jobben? Hvorfor har vi disse utfordringene. Hvorfor ble det slik…Nå kan jeg se hva som kom ut av det. Vi fikk ikke biologiske barn, men vi fikk adoptere fire vakre skatter som har gitt oss så mye og som gir meg tårer bare jeg tenker på alt vi har erfart, lært, grått, ledd og opplevd gjennom dette. Gud har lært oss store ting. Sannheter og erfaringer som forberedte oss for nye ting, og som fikk meg til å våge å ta steget ut i min gudgitte drøm på det rette tidspunktet. Tap av den faste inntekten brakte først bare tårer når jeg fikk vite at jeg ikke hadde jobb lenger, men så ble det veien inn i det jeg gjør i dag.

Jeg tror ikke nødvendigvis ting skjer for at vi skal kunne oppleve et hva. For vår del har likevel noen av disse erfaringene vært viktige for å kunne gå videre i livet på en god måte.

I dag står vi også i vanskelige situasjoner og har utfordringer. Vi har mange hva spørsmål, som ikke har fått et svar ennå. Likevel, jeg vil jeg trene på å stille flere Hva spørsmål, enn Hvorfor spørsmål. Hva kan Gud få ut av dette tro, hva vil skapes gjennom denne erfaringen.

Det som er sikkert er at Gud er mektig til å skape noe ut av det vanskelige om vi lar ham. Kanskje tar det lang tid å se det, men jeg tror det vil komme. Vi lever i en verden med smerte, sorg, sykdom og nød. Men hva kan vi gjøre, hva kan skapes rett foran øynene våre. Vi lever også i en verden med latter, følelser, gleder, smil. Hva kan skapes med det?

Hilsen Tone Dalhaug – Journalist, coach og inspirator.

 

Del gjerne 😉Share on Facebook0Email this to someone

Shut the door and take a new step.

Tone Dalhaug 2 comments

For English see below, under the Norwegian text.

Jeg husker ennå den vanskelige tiden. Vi hadde flyttet fra Vestlandet til Sørøstlandet. Å reise fra et sted, hvor alle kjente meg og min lille familie, til å komme et sted hvor ingen visste hvem jeg var, føltes underlig. Det føltes ensomt, som om du ikke hørte til. Jeg gikk fra å være en som var engasjert i kirke og menighet, en som ble spurt om å holde 17.mai tale, og en kjent stemme på NRKs lokalsendinger, til å være en som ingen ante noen ting om. Jeg var helt anonym.

Det var også en tøff flytteprosess. Vi hadde barn som ble deprimert, som savnet venner, og vi hadde alle vanskeligheter med å finne nye, selv i kirken. Jeg klarte heller ikke å lande  i det nye huset vårt. Årene gikk og vi fikk tre barn til gjennom adopsjon, en hund og en menighet å høre til i. Vi fikk etterhvert nok å gjøre, var engasjerte og reiste jorda rundt for å bli foreldre til våre vakre, Gudgitte barn, men fremdeles kjente jeg på ensomheten.

dreamstime_l_37546252_fotor

photo © Lev Kropotov | Dreamstime.com

En dag skjedde det noe. Det var en tidlig junimorgen. Gresset var grønt, solen skinte og jeg tok frokosten på verandaen. Den dagen spurte jeg alle i familien om de trivdes i byen og i huset. De gjorde det. Dette handlet tydeligvis om meg. Der og da bestemte jeg meg. Jeg sa til Gud at om dette var plassen for oss, så var jeg villig til å lande. Jeg stengte døra bak meg og sa: Her er vårt sted. En tid etterpå kom drømmestedet mitt, som jeg hadde sett på mange ganger, til salgs. Men jeg hadde ikke det minste behov for å se på huset. Da skjønte jeg at noe virkelig hadde skjedd, jeg hadde landet.

Men ensomheten forsvant ikke. Følelsen av å ikke passe inn, irritasjonen over at folk var så lite inkluderende, den lå der ennå. Det som skulle forandre alt var at jeg ufrivillig måtte slutte i en jobb. Først var det bare opprivende, men så minnet Gud meg om tre hendelser i månedene som hadde gått, hvor han hadde vist meg at det lå noe nytt foran meg. I tillegg hadde jeg hatt en drøm om det samme. Det ble starten på en eventyrlig reise, hvor jeg begynte å ta steg mot den drømmen jeg hadde i mitt hjerte. Å leve av å formidle, skrive, inspirere. Jeg så bare vagt hva drømmen var, men jeg tok steg, ett og ett. I dag ser jeg klarere: Å hjelpe mennesker til å våge litt mer. Å inspirere mennesker til å gripe livet, troen og drømmen, fullt og helt, og leve det livet de var ment for. Gjennom dette steget, å våge, så har jeg fått mange nye venner, venner som også våger, venner som er litt som meg, eventyrere, visjonære. Jeg kjenner at jeg kan være meg, at det er rom for meg. Gud trenger også eventyrere. Nå lever jeg et liv som jeg drømte om som liten. Jeg lever som en eventyrer.

I juni drar jeg til Frankrike. Sammen med meg reiser fire andre skapende, modige damer. I Juli reiser jeg til USA på konferansen “She speaks”. En konferanse for kvinner med kall til å tale, lede og skrive. Den er som skapt for meg. Jeg er overveldet. Til høsten ønsker jeg å lansere et forum med inspirerende historier som skal hjelpe kvinner til å følge sin Gudgitte hensikt og drøm. Det ønsker jeg fordi jeg så gjerne hadde trengt det selv. Det er en krevende vei å legge ut på, å våge…På min vei er det langt igjen, og veien som er tilbakelagt har vært krevende. Men jeg er på veien og jeg vil gjerne dele reisen med deg.

Hva skjedde? tenker jeg noen ganger. Vel, jeg lukket en dør bak meg og tok et nytt steg!”

Klem fra Tone:-) journalist, coach og inspirator. 

Trenger du hjelp til å lukke dører eller ta steg? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre. Kjenner du noen som vil gripe livet og våge mer? Be dem legge eposten sin i feltet øverst, så er de i gang:-)


ENGLISH.

I can still remember the difficult time. We had moved from the west to the southeast of Norway. Moving from a  place and a community where everybody knew me and my little family to a place where nobody knew who I was, was a strange feeling. I felt lonely, like I didn´t belong. I went from being a person who was engaged in church work, who was asked to be the main speaker on the national day in our town and a voice on the local radio, to a person that nobody knew, completely anonymous and unknown.

Then there was the stressful move. The children were depressed and missing their friends, and new friends were hard to find for all of us, even in church. Our new house didn´t feel like home. Later on we had three more children through adoption, got a dog and found a church. We had plenty to do, travelled to the other side of the world to become parents of our beautiful God given children, but still I felt this loneliness. After a time things changed. We were being noticed, we were heard and we were busy in various activities, still I sensed something was missing.

dreamstime_l_37546252_fotor

photo © Lev Kropotov | Dreamstime.com

One day something happened. It was an early morning in June. The grass was green, the sun was shining and I went and sat on my veranda. That day I asked my family if they really felt at home in our house and on our little spot of land. They did. I said to God: If this is our place, I am willing to shut the door behind me. A few weeks later my dream house came up for sale in a neighborhood nearby. I had looked at the house and the area so many times. It had everything, sun, space, tranquilety. But when I looked at it this time, with sales signs up I wasn´t stirred at all. I had landed in our home.

The lonely feeling inside myself was still there. I had this sense of not belonging in myself. I was still irritated about the whole atmosphere in this city. What changed it all was the fact that I lost my job. The first job I had ever lost. I was devastated at first. But then I was reminded by God that he had spoken three times to me the last months through different people about a new season. I also had a dream about this. In the end of all the sadness I started a new journey. An adventures journey where I followed my passion and hearts desire, to live of writing, speaking and inspiring people. I only a saw a glimpse of what was ahead. Today I see more clearly. I want to inspire people to be bold, to grab a hold of their life, their faith and their dream, and start living the life they were ment to live. Through taking this first step I gained new friends, friends who were a bit more like me, adventurers. I now know that there is space enough for me and that God actually needs adventurers, too. Now, I live the life I dreamt about as a little girl, I live the life of an adventurer.

In June I leave for France. I have company with four creative and bold women. In July I travel to the USA to attend the conference “She speaks”. A conference for women who have a calling for writing, speaking and leading. I am thrilled. Next fall I want to launch a web sight with inspiring stories that will help woman to follow their God given calling and dream. It is a difficult road to walk, the road of being bold and following your dream. I still have a long way to go, and my vision is expanding. But I am on my way, and I want to share my journey with you.

Sometimes I think, what happened? Well, I shut a door behind me, and took a new step.

Best of love from Tone – journalist, coach and inspirator.

Do you need help to shut doors behind you or take new steps? I always give people one free call through Face Time or Skype so you can share your challenges, and together we will find out if I can help you further on your journey. Just write an email for your free spot:-) post(at)livtilord.com

Del gjerne 😉Share on Facebook0Email this to someone

Når hørte du humla surre, sist?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg var ute og gikk på stier for en drøy uke siden. Jeg både jobbet og gikk tur. Sammen med meg gikk en flott dame som trengte å finne retning i livet og som ønsket å sette ord på livet og drømmer. Drømmer og ord hun ikke helt visste om hun hadde.

IMG_0849Mot slutten av turen satt vi oss ned i skogkanten og så utover et åpent jorde. Irrgrønt friskt gress, som bonden hadde sådd tidligere på våren, smilte til oss. Alle de nydelige grønne nyansene i naturen fascinerte. Vi så sommerfugler, hvite og gule. Vi lukket øynene og var stille. Så sier hun jeg coachet:

“Hører du humla som surrer?”

Ja, jeg hørte humla. Det er en helt spesiell følelse når man kan høre disse små , forsiktige lydene. Når du tar deg tid til å være stille og bare være, så legger du merke til ting, ting som det er en stund siden du hørte. Og når du er i dette moduset så kommer tankene og ordene lett. Hele deg er tilstede, her og nå, når du klarer å høre humla som surrer. Når du er der så kommer takknemligheten, ordene, drømmene. Ja, alt du visste du hadde, men hadde glemt en liten stund, og ideer og tanker du ikke visste du hadde.

Hvorfor ikke gi litt blaffen denne helga? La alle må´ene ligge og ta deg en tur. Jeg er sikker på at du ofte tenker på dine nærmeste, og ta gjerne en tur med dem. Det er fantastisk. Men prøv å finne tid til en tur alene. Sett deg ned et sted, kjenn etter, lytt. Hører du humla som surrer?

God pinse. Hilsen Tone. Journalist, coach og forfatter.

Det er mange som bærer på drømmer som tar kontakt. Trenger du hjelp til å finne dine, eller ta steg videre? Kanskje det er lenge siden du hørte humla surre? Ta kontakt, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre. TLF: 92 85 34 03

Kjenner du noen som vil bli inspirert til å gripe livet, troen og drømmen? Del gjerne nettsiden videre:) Tusen takk:)

 

Del gjerne 😉Share on Facebook0Email this to someone

Vil du være med på sommerfest?

Tone Dalhaug No Comments
Hei kjære deg:)

Har du lyst til å treffe andre kvinner som bærer på drømmer, eller driver som gründere, og bli mer inspirert til å våge?

IMG_0790

Fra Bjerkøgård.

24.-25.juni, på nydelige Bjerkøy utenfor Nøtterøy i Vestfold, arrangerer Skapernettverk, som er et kristent gründerfellesskap for kvinner, et åpent arrangement for de som er med i nettverket og andre som kjenner dette kan være noe for dem. Det blir workshop, med tema: Din historie. Dette vil hjelpe deg til å finne din stemme, hjelpe deg til å nå ut med ditt budskap/produkt på en  naturlig måte, en måte som andre vil se kommer fra hjertet. Denne workshopen kan også være en brikke i det å få klarhet i ditt kall og din tjeneste. Skapernettverk kan du lese mer om under nettverk på liv til ord sine sider.I tillegg blir det en gründerhistorie lørdag kveld, god mat, bading og fellesskap m.m. Du kan laste opp invitasjonen og programmet som pdf fil under her. “Sommerfest15”. Innen utgangen av neste uke ønsker vi å ha påmeldingen. Dette er et lite arr. med maks 20 deltakere. Det ideelle, er 18, pga sengeløsninger. Vi er allerede ca. 10 stk. påmeldte.

IMG_0791

Fra en av leiligheten vi skal bo i.

Arrangementet skjer på Bjerkøgård, hvor ekteparet Hilde og Tom Eric har fulgt sin drøm og driver blant annet med utleievirksomhet til gjester som vil ha en annerledes og fredelig opplevelse på øya “deres”. Det er kun dem som er fastboende i dag. I tillegg er det mange sommerhus på øya. Så her blir det fredelig og skjermet. Du kan lese mer om stedet på deres webside: www.bjerkoegaard.no. Litt om veien til å drive gården slik vil Hilde dele med oss på sommerfesten.

Det å våge mer, det å virkeliggjøre en Gudgitt drøm, det å leve av kallet eller tjenesten sin kan være en krevende vei. Derfor er det så viktig å komme sammen og ha fellesskap med andre troende kvinner som går den samme veien. Det er nok av stemmer som vil fortelle deg at dette er umulig, dette kommer aldri til å gå. Derfor må du velge å omgi deg med stemmer og historier som sier at dette er mulig. For Ham er ingen ting umulig, og Han som bor i deg vil fullføre det verk han har kalt deg til. Men vi må gå, vi må våge, vi må ta steg:)

“Kanskje det er tid for neste steg på din reise?;)”

To av kvinnene som har meldt seg på tar fly fra Stavanger til Torp. Det er enkelt å fly til Torp og rimelig fra mange byer i Norge. Du kan også ta tog til Tønsberg. Les mer, tenk litt, be litt, og ta kontakt om du lurer på noe, Så ses vi kanskje;)

ET ARRANGEMENT FOR KVINNER;) kont.oppl. i pdf filen. Eller via kontaktsiden her:)

Sommerfest15

Hilsen Tone – journalist,coach og inspirator;)

Del gjerne 😉Share on Facebook0Email this to someone

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.