Blogg

Ikke slipp skatten din!

Tone Dalhaug 4 comments

Denne sommeren har vært full av nye impulser, reiser og inntrykk. Horisonten har blitt utvidet og komfortsonen utfordret. Skulle jeg oppsummert det viktigste jeg har fått med meg må det være setningen i overskriften, og den utfordrer meg her jeg sitter i kroken min og skriver. 

Foto: Tone Dalhaug.

Foto: Tone Dalhaug.

Jeg var på konferansen She Speaks i USA i sommer og på et av kveldsmøtene hørte jeg Whitney Capps tale. Hun var inspirerende og engasjerende, men det hun sa om skatten berørte meg dypt. Hun trakk frem Israelsfolket som var på flukt fra egypterne. De fleste som kan litt bibelhistorie kjenner fortellingen om havet som delte seg og om Israelsfolket som slapp unna egypterne i siste liten. Vel over på andre siden lukket havet seg og fienden forsvant i vannmassene. En dramatisk historie om mennesker på flukt.

Dersom ditt liv står i fare og du er jaget av en fiende som ønsker livet ditt, hva velger du å slippe og hva velger du å ta med deg? 

Israelsfolket bar med seg rikdommer i form av sølv og gull, som det egyptiske folk hadde gitt dem. I tillegg hadde de med seg klær og offerdyr. Alt etter Herrens instruks. Så går de der med alle skattene og gavene de har fått, og plutselig hører de tordenlyder, hester som springer, kjenner grunnen under dem riste. De får øye på fienden i det fjerne. Støvskyen fyker rundt vognene til egypterne. De kjenner frykten tar dem.

Se det for deg, tenk at du er der. Du snur deg mot fienden, tenker et øyeblikk, snur deg tilbake mot havet som du tror kommer til å bli din grav, men plutselig ser du sjøen åpner seg, som et helt utrolig og uvirkelig mirakel. Hva ville du gjort da?

Jeg tror jeg hadde sluppet alt, om det så var sølv og gull. Jeg tror jeg hadde løpt for livet, så lett og raskt som mulig. Dyrene og kjerrene med skattene ville jeg latt stå igjen. Det viktigste var jo å redde livet, så fikk det være med alt det andre.

Men slik handlet ikke Israelsfolket. Det ser ut som de fikk med seg alt de bar på, mennesker, dyr, sølv og gull. Alt kom med gjennom havet. De kunne ikke springe, for de var mange. Det måtte være ro og orden og jevnt tempo vil jeg anta. Ellers ville det blitt kaos og ingen ville kommet seg over.

De siste dagene har det vært litt kaotiske tanker i hodet mitt. Jeg opplever at jeg har blitt ledet inn i det jeg driver med, men i et slitent og uoversiktlig øyeblikk kan jeg lett kjenne meg fristet til å slippe alt. Jeg orker ikke, vil bare springe lett over på den siden hvor det er mer fredfullt. I et øyeblikk når fienden synes å herje og motet svikter kan det være fristende å slippe skattene Gud har gitt meg.

Det er da det er viktig å ikke få panikk. Få ned en liste, få en plan, skape oversikt, rydde unna på kontoret og i hodet. Og akkurat det holder jeg på med når jeg blir minnet om setningen fra Whitney Capps ” Ikke slipp skatten Gud har gitt deg”.

Hva er denne skatten i ditt liv? Troen, en gave, familien, en velsignelse, et kall, et talent?

Israelsfolket murret og klaget i ørkenen og reisen tok lenger tid enn nødvendig, men de fikk med seg skatten sin. Ikke slipp din!

VEIEN VIDERE. Er det krevende for deg nå? Er du fristet til å slippe skatten din? Trenger du drahjelp og retning til å finne veien videre, da er kanskje coaching noe for deg. Ta kontakt for en gratis førstesamtale, så finner vi sammen ut om dette kan hjelpe deg. Hilsen Tone:)

TRENGER DU NETTVERK  med kristne kvinner som våger? Har du i tillegg en gründer i deg, er i gang, eller ønsker å etablere eget firma, alt for en høyere hensikt. Da kan kanskje Skapernettverk være noe for deg. Et nettverk i utvikling. Se under fanen nettverk for mer info og ta kontakt.

BLIR DU OPPMUNTRET? Del gjerne siden videre og anbefal FB siden liv til ord:)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Et sted der drømmer møtes.

Tone Dalhaug 2 comments

En høyreist kvinne, med langt lyst hår, elegant kjole og smekker kropp er alltid smilende blid når jeg treffer på henne. En sen ettermiddag møtes vi utenfor hotellet der vi bor og velger å slå av en prat.

IMG_3568

Foto: Tone Dalhaug – fra She Speaks.

Vi finner oss en stol i solsteiken og praten går lett. Kvinnen blir så begeistret når hun hører jeg er fra Norge, for hun har tyske aner og har selvsagt alltid ønsket å dra til Europa. Den litt lette, høflige, men litt overfladiske interessen som mange amerikanere har i første samtale endrer seg. Mens kvinnen forteller hvorfor hun er på konferansen She Speaks i North Carolina endrer mitt inntrykk seg ganske raskt. Det er underlig hvordan førsteinntrykket kan spille deg et puss.

Denne smilende “fotomodellen” i lekker kjole har født seks barn, og eldstejenta sitter i rullestol, lam fra halsen og ned etter en idrettsulykke. Mens hun forteller renner tårene mine. Vi deler erfaringer om livets krevende daler. Datteren hennes, som nå er 17 år, er en solstråle som gir andre tro og håp og formidler noe himmelsk gjennom sin væremåte. Jeg ser bilder av henne og hun smiler mot meg som jeg knapt har sett en 17 åring gjøre.

Jeg blir ikke mindre overrasket da jeg hører at mitt nye bekjentskap vil skrive bok med utgangspunkt i Job sin historie i Bibelen. Modelldamen og Job, en uvanlig kombinasjon.

Job som mistet alt et menneske kan miste, unntatt livet. Job hadde blitt den boken i Bibelen min nye venninne hadde gravd seg ned i etter ulykken, og der hadde hun funnet håp. Drømmen var å undervise og gi ut en bok.

En kveld jeg satt og slappet av i en sofa etter et møte kom en annen kvinne og satte seg ned i en stol like ved. Vi kom i prat. Hun så ut til å være en tøff dame, rødt, krøllete hår, hardt sminket og litt rocka om du skjønner. Hennes drøm var å gi ut en bok om sorg. Hun hadde mistet mannen sin for tre år siden. Det skjedde plutselig. Han var 48 år gammel og pilot. Han var eventyreren, hun hyrden i familien. Hun hadde skrevet bok om hvordan sørge, for å kunne gå videre og våge å drømme igjen. Hun hadde våget og nå var hun eventyreren i familien.

Alle kvinnene jeg kom i kontakt med under She Speaks konferansen i USA bar alle på den samme drømmen. En drøm om å formidle noe himmelsk til verden, gjennom sine historier. Noe som kan oppmuntre, gi tro og håp, en drøm som jeg selv kan identifisere meg med.

Utenfor de små rommene hvor alle forlagsavtalene foregår sitter kvinner og venter på sin tur. En dame som sitter ved siden av meg på stolen er så nysgjerrig på hvem jeg er og hva jeg holder på med. Vi prater litt og hun oppmuntrer meg slik at jeg nesten flyr avgårde til mine avtaler. En av de 300 damene som prøver lykken hos et forlag ønsker å bruke scrapbooking og Guds ord i en herlig, glitrende kombinasjon.” Glitter, glue and Gods word” skal få kvinner til å memorere Ordet.

For en herlig gjeng med damer. Raushet, oppmuntring, faglig påfyll, lovsang og humor i en salig blanding, godt mikset med god mat og amerikanske cookies. En norsk, eller skandinavisk variant av She Speaks kunne trenges her i Nord. Vi trenger møteplasser for kvinner med kall og drømmer:-)

Skjermbilde 2015-08-20 kl. 17.50.41REPORTASJE FRA KONFERANSEN I KS. Vil du lese en firesiders reportasje jeg skrev fra konferansen She Speaks, så kan du laste den ned fra ukesavisen KS ( Korsets seier) på deres websider.

TRENGER DU NETTVERK  med kristne kvinner som våger? Har du i tillegg en gründer i deg, er i gang, eller ønsker å etablere eget firma, alt for en høyere hensikt. Da kan kanskje Skapernettverk være noe for deg. Et nettverk i utvikling. Se under fanen nettverk for mer info og ta kontakt.

BLIR DU OPPMUNTRET? Del gjerne siden videre og anbefal FB siden liv til ord:)

VEIEN VIDERE. Trenger du drahjelp og retning til å finne veien videre, da er kanskje coaching noe for deg. Ta kontakt for en gratis førstesamtale, så finner vi sammen ut om dette kan hjelpe deg.

Hilsen Tone – mobil: 92853403 – epost via kontaktsiden.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Drømmer du om å skrive?

Tone Dalhaug 2 comments

Nå tenker du kanskje at jeg har noe spennende å tilby som kan hjelpe deg i den drømmen, men det tenkte jeg absolutt ikke på i dag. Tvert imot, jeg vil utfordre deg som bærer på en skrivedrøm, og for så vidt alle dere som bærer på andre drømmer. 

Foto: Tone Dalhaug

Foto: Tone Dalhaug

Her om dagen satt jeg i kroken min på verandaen, slik jeg gjør nå, og lot tankene fly. Det var nydelig sommervær og livet føltes godt der i øyeblikket. Men det er vel få av oss som ikke bærer noen bekymringer med oss. For oss har det innimellom vært krevende ting og mye står vi i ennå. Så i dette gylne øyeblikket øste jeg ut mitt hjerte for Gud og la frem for ham det jeg elsker så høyt, å skrive. Ord som kan oppmuntre andre, inspirere, gi tro og håp. Egentlig Gud, sa jeg, så har jeg lyst til å skrive hele tiden, men det er altfor mye annet som tar energi. Jeg kunne tenkt meg en liten hytte ved et lite ferskvann, og der vil jeg sitte å skrive om ettermiddagene og ta meg et bad innimellom. Så skulle jeg ønske at alle barna hadde det helt topp. De kom på besøk med sine kjærester og ektefeller etterhvert, hadde fått seg fine jobber og alt var vel. På vinteren dro jeg til utlandet og satt under en palme og skrev. På face time snakket jeg med barna og alt var vel. De var godt etablert og det meste gikk på skinner. Og penger, det trengte jeg ikke tenke på mer.

I tillegg Gud, skulle jeg ønske at ekstremisme og terrorisme var eliminert og at de fleste hadde det godt, slik at jeg slapp å bli forstyrret av alt det vonde i verden. For da synes jeg det er vanskelig å glede meg over mitt. Ja, sånn ville jeg ønsket at det var Gud, og jeg ville skrive, skrive, skrive.

Så var det som om jeg hørte en stemme: Tone, hva ville du skrevet om da?

Jeg ble stille….Ja, hva skulle ei som bruker livet når hun skriver, skrevet om da? De fine krusningene på vannet. Palmen som svaier i vinden og de vellykkede liva barna våre levde. Ja, det hadde sikkert vært til oppmuntring for en verden som sulter etter tro, håp og kjærlighet. Det hadde sikkert oppmuntret mange!

I samme øyeblikk fikk jeg et nytt perspektiv på alt jeg driver med. Og jeg ville utfordre deg i dag. Er du sikker på at du vil skrive? For du må ha noe å skrive om. Hva er historiene du skal formidle? Er du villig til å gå veien som kreves? Det gjelder for så vidt alt vi ønsker og drømmer om for våre liv. Er vi villige til å gå veien som kreves?

Jeg er villig, og kun av den ene grunn, at jeg tror på en som har en høyere hensikt for våre liv og som trenger våre armer og ben, og hender som kan skrive ord som oppmuntrer og trøster, skaper tro og liv for menneskene her.

Er du villig?

TRENGER DU HJELP TIL Å FÅ AVKLARING?  eller har du bestemt deg, du er villig, men trenger hjelp til å sortere tanker og komme igang? Coaching er et flott verktøy som tar deg videre og jeg har mange gode erfaringer med det. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende første samtale på telefon. Ring, eller send sms på 92 85 34 03, eller epost vi kontaktsiden, så finner vi en tid som passer for deg:) Det første steget er det tyngste, men når du tar det vil dører åpne seg, garantert:) Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

En bortkommen koffert…

Tone Dalhaug 2 comments

Jeg sto og ventet ved bagasjebåndet. Kofferten som skulle kommet sammen med meg så ut til å utebli. Jeg hadde gledet meg sånn til å komme hjem med gaver til mine. Det meste i kofferten kunne erstattes, men ikke gavene. Naturlig nok var de svært forventningsfulle hjemme. De visste at jeg hadde med noen fine ting fra USA. Jeg tror jeg gledet meg minst like mye til å gi som de til å få. Jeg husket selv hvilket eventyr det var når pappa kom hjem med kofferten full av overraskelser fra sine lange reiser. Nå var det min tur til å komme hjem til mine, og så var kofferten borte!

foto:© Mariadubova | Dreamstime.com

Jeg gikk bort til skranken for savnet bagasje. Jeg trakk en kølapp. Jeg var langtfra den eneste som savnet noe. Jeg ble oppmerksom på en unge kvinne langt foran i køen. Det var snart hennes tur. Hun hadde satt seg ned på bagen sin og gråt mens hun gjemte ansiktet i hendene. Kanskje var hun ute på sin første utenlandsreise alene og hadde mistet bagasjen. Kanskje hadde hun også flotte gaver til sine kjære oppi kofferten. Kanskje hadde hun besøkt slektninger som hadde gitt henne vakre minner som betydde mye for henne. Jeg vet ikke, men jeg la merke til at uttrykket forandret  seg når hun hadde stått ved skranken en stund. Hun fikk tydeligvis god hjelp og tårene stoppet. Kanskje fikk hun håp og et større perspektiv over sin situasjon. Selv kom jeg hjem sent på ettermiddagen, kun med håndbagasjen. Jeg hadde gledet meg sånn til å åpne kofferten med alt det fine jeg hadde med, og hver ting hadde jeg en liten historie til. Men nå var det bare å vente, og håpe.

Hele situasjonen minnet meg om så mange slike episoder i livet. Stunder hvor jeg har ventet og håpet. Tider da du skulle ønske at ting hadde vært annerledes, at løsningen snart kom, at det vanskelige snart var over. Men også øyeblikk av glede, stunder du så gjerne skulle delt med flere, men som ikke var mulig akkurat da. Når mannen min har vært ute i Nordsjøen tenker jeg ofte at nå skulle han vært her, opplevd det vi opplever, sett det vi ser. Men så er han plutselig der, og da er det som tiden han ikke var der er borte, den er ikke så viktig lenger. Det han gikk glipp av ser annerledes ut når han er der.

Når vi ventet på å bli foreldre til våre barn, som er adoptert, visste vi aldri om det tok ett år, to år, eller tre år. Det var noen ganger en uutholdelig venting, og jeg husker mange tunge stunder. Men så er tiden plutselig der, og da er det som om ventingen aldri har vært. I et større perspektiv så den annerledes ut enn i øyeblikket.

“I et større perspektiv betydde ventingen ingenting, men i øyeblikket betydde den alt.”

To dager senere kom telefonen. Kofferten min var ankommet Gardemoen. Det var jubel og forventning i luften. To timer senere enn de hadde lovet kom endelig den bortkomne kofferten inn døra. Eventyret kunne begynne. I det øyeblikket ble all glede forløst og de to dagene med venting ble straks glemt. I et større perspektiv betydde denne ventingen ingenting, men i øyeblikket betydde den alt.

Ettersom alderen legger seg på oss, år på år, kan man fort tenke at det var så mye man skulle gjort annerledes, så mye man skulle gjort før. Så mye man ventet på altfor lenge. Men i et større perspektiv ser også dette annerledes ut. Årene blir så små, så korte. Det som ble, det ble. Og i det levde vi der og da.

Så er det så nydelig å vite at når vi løfter blikket og ser det hele i et nytt perspektiv så ser alt annerledes ut. Muligheten du ikke grep kan gripes nå, det du ventet på kommer en dag, og da blir det som med kofferten, når du griper den, er det som den aldri har vært borte.

Grip troen, drømmen og livet ditt i dag. Kofferten din er allerede i døra, full av nye muligheter.

VIL DU VIDERE? Trenger du hjelp til å komme videre i ditt liv, eller ønsker du hjelp til å ta fatt i din drøm? Coaching er et flott verktøy og jeg har mange gode erfaringer med det. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende første samtale på telefon. Ring, eller send sms på 92 85 34 03, eller epost vi kontaktsiden, så finner vi en tid som passer for deg:) Det første steget er det tyngste, men når du tar det vil dører åpne seg, garantert:) Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Nye ideer i kofferten!

Tone Dalhaug 4 comments

Å GJØRE NOE SÅRBART. Nå gjør jeg noe av det skumleste jeg vet, skrive, dele og fortelle om en ny ide. Det er så sårbart. Tenk om jeg ikke får det til, tenk om ingen liker ideen. Jeg gjør det likevel. Skal man være redd for å ikke få det til så kan man bare la det meste være. Så her hopper jeg i det.

Nye ideer i koffertenJEG ØNSKER MEG DETTE SELV. Egentlig er ikke ideen ny, men det har tatt tid å finne en form og ramme som er realiserbar nå. Jeg ønsker å løfte frem andres historier. Jeg har lenge lengtet etter å hente frem journalisten igjen, men på en annen måte enn før. Men mest av alt gjør jeg dette fordi jeg ønsker å inspirere deg til å gå for det som ligger i ditt hjerte. Om det ligger synlig utenpå, eller godt gjemt inni, så ligger det der for en grunn;) Og helt ærlig, så ønsker jeg meg dette selv. Alle de jeg  ønsker å intervjue har noe å fortelle som jeg gjerne vil lytte til.

HER ER IDEEN: Jeg har lyst til å lage en månedlig inspirasjonspakke til alle som kjenner at de er klare for å la seg inspirere til å ta neste steg i sine liv. Om det er å følge en drøm, ta steget videre i det du allerede har våget, leve livet saktere, prioritere annerledes, våge litt mer, gripe livet fullt og helt. Ja, det som du måtte kjenne er viktig for deg der du er i livet nå.

PAKKEN VIL INNEHOLDE: 

1. GJEST: Et videointervju med en gjest som har en viktig historie eller et budskap til deg:) 15-25 min. De fleste gjestene vil nok være kvinner, da kvinner ligger meg spesielt på hjertet. Men nå og da kan det hende det dukker opp en mann, dersom han har et viktig budskap til damer;)

Jeg legger vekt på kvalitet i intervjuet også på det tekniske innholdet. Jeg tror det betyr litt at du får se gjesten jeg snakker med og kan høre gjesten klart og tydelig, derfor vil jeg reise rundt i Norges land å videointervjue alle gjestene. Her kommer min medieutdanning og erfaring fra NRK til god nytte igjen. Målet på sikt er å kunne ha et par utenlandske gjester i året, som også har spennende historier å dele. Å utvide horisonten er alltid bra.

Gjestene vil i hovedsak være kristne, da jeg ønsker å løfte frem kristne som våger, og fordi vi trenger flere kristne som våger her i landet. Himmelens budskap trengs i ditt nærmiljø, din by, ja generelt i denne verden, og nå er tiden for å komme på banen med det du bærer i ditt hjerte.

2. COACHING: En inspirasjonsvideo med undertegnede, hvor jeg deler min egen reise, erfaringer på godt og vondt, og bruker min coacherfaring og stiller deg noen gode, åpne spørsmål som kan hjelpe deg videre. 3-6 min.

3. ET ANKER: Et Bibelvers i hver pakke med noen briljante tanker til;) som forankrer det hele. Disse versene kommer til å skape en trygghet og fundament i det å våge og tro at Gud har en hensikt og en plan for deg, og at han gjerne vil se deg blomstre i troen, drømmen og livet, sammen med ham. Dette vil bli en skrevet tekst. 

ER DU IKKE KRISTEN? Du vil likevel få mye inspirasjon og tanker til å følge din drøm. I tillegg får du kanskje et glimt av noe himmelsk. Min erfaring er at troen gir et spisset budskap og en høyere hensikt med det jeg holder på med. Drømmen og livet får en helt ny retning, nytt håp, et evighetsperspektiv og en ny dimensjon:)

INTERESSERT? Dette er et stort prosjekt og derfor må jeg vite noe om interessen og behovet før jeg satser fullt og helt. Jeg har allerede intervjuet to kvinner i Norge, ei som har blitt godt synlig i media siste par årene og snakker om MOT og deler sine erfaringer, og ei som våget å følge SKRIVEDRØMMEN og som i dag har gitt ut to bøker og jobber for et magasin. Mange spennende gjester og historier står på listen, og jeg har alltid en vinkling som passer inn i visjonen for liv til ord om å inspirere deg…

KOSTER DET NOE? Å reise rundt i Norge og lage videoer for å gi deg en god seeropplevelse og god inspirasjon koster selvsagt noe. Dette er min jobb, i tillegg til masterstudier i journalistikk til høsten, og skal jeg få til dette må jeg selvsagt ta betalt. En slik månedlig inspirasjonspakke vil tidligst være klar fra senhøsten, eller rett over nyåret. Det vil bli et abbonnement på denne inspirasjonspakken. Du vil kunne kjøpe en enkelt måned, eller abonnere for et halvt år, eller ett år. Det rimeligste alternativet vil kun koste 98 kr,- i mnd. Omtrent en kaffe Latte og en muffins i måneden;) Jeg har som ønske å få 50 interesserte abonnenter før jeg starter opp og det vil bli ulike gode ekstratilbud og overraskelser til de 50 første.

VIL DU VITE MER? Dersom du tenker at du trenger et lite øyeblikk i en oase hver måned og tror slik inspirasjon kan nære ditt liv og dine drømmer, og kan sette av 30 – 40 minutt til dette så send meg en epost på: post@livtilord.com , da vil du også få vite mer om hvilkene gjester som blir med og du får konkret informasjon om når dette vil starte opp som et tilbud. I tillegg vil vi kunne ha en epostveksling om HVA DU TRENGER? Kanskje har du gjesteønsker eller temaønsker for inspirasjonspakken. En epost nå er helt uforpliktende, det er kun et signal om at dette høres interessant ut og at du vil vite mer.

DEL VIDERE. Kjenner du noen som dette kan være interessant for? del innlegget på epost med dem, eller på fb. Også om det ikke er interessant for deg, men kanskje for dem:)

GOD SOMMER. Nå drar jeg på nye eventyr snart. Fredag morgen 17.juli sitter jeg på flyet til USA og kvinnekonferansen SHE SPEAKS i North Carolina. Der skal jeg bli inspirert i mitt skrive og formidlingskall. Noen reportasjeavtaler har jeg med en norsk kristen avis og kanskje får jeg til et videointervju ekslusivt for abbonenter på inspirasjonspakken;) I begynnelsen av august er de ukentlige blogginnleggene tilbake igjen, og følg med på fb for glimt fra USA og SHE SPEAKS. Vi er tre stykker fra Norge som drar.

Hilsen en spent og forsiktig boblende Tone;)

 

 

 

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Skal du på ferie?

Tone Dalhaug 6 comments
IMG_0548

Fotoet er tatt på en tilbakereise til Filippinene for noen år siden. En etterlengtet tur for de to eldste barna våre, som er født der.

Jeg og min familie er blant de det er ganske synd på, iallefall om man skal lytte til mediedebatten om hvem som har råd til ferier og ikke. Vi har ikke økonomi til utenlandsferie for hele familien i sommer, ikke Legoland engang. Det er 12 år siden, tror jeg, at vi var i Legoland med guttene våre. Jentene, som nå er 14 og snart 16 år, har aldri vært der. Nå var vi riktignok ute av landet på en deilig feire i julen, men det var første familieferie på mange, mange år.

Jeg skal på en konferanse i utlandet i sommer, men den har jeg fått i gave, og en av døtrene våre skal til Canada, men det har hun fått delvis i gave og delvis jobbet for. Slike overraskende gaver har vi fått flere ganger, som da vi ikke hadde råd til å si ja til en av guttene våre som ville på treningsleir i London for noen år siden. Det vi da gjorde var å sette oss ned å be. Vi ba Gud hjelpe oss om dette var viktig for gutten vår. Da kom det en uventet gave fra fotball-laget. De ville gi turen i gave til sønnen vår.

Jeg tipper du også får spørsmålet i overskriften ganske ofte når sommeren nærmer seg? Jeg svarer det jeg har svart de siste årene. Skolefri er ferie for oss, og ja, vi tar nok noen småturer. Strømstad, Arendal, noen dagsturer her og der. De samme spørsmålene kommer gjerne ved skolestart igjen når man trenffer på bekjente man ikke har sett på en stund. Har dere reist mye i sommer da? Har dere vært borte i ferien? Det er et hyggelig spørsmål og en måte å få kontakt på. Jeg har ikke tenkt på at mine svar skulle kvalifisere meg til gruppen, fattig, eller lavtlønt. Eller at det skulle være spesielt synd på oss. Men jeg har merket de siste par årene spesielt, at de yngste kan fortelle at svært mange reiser. Ikke bare om sommeren, men i flere av skolens ferier. Og våre har også kjent på lysten til å kunne dra, og at vi ikke gjør dette i samme grad som mange.

Det jeg ville dele med deg som leser bloggen til LIV TIL ORD, som handler om å gripe livet, troen og drømmen, fullt og helt:), er at andre mennesker, media, systemer, eller politikere ikke kan definere hvem du er, eller hvordan du bør føle deg. Det er først når jeg og du definerer oss som annerledes, stakkarslig, fattig osv, at vi blir det. Vår familie har reist mye tidligere, fordi vi har adoptert fire barn fra tre ulike land og vært på tilbakereise , men de tradisjonelle feriereisene har vi ikke hatt råd til på åresvis. Og det har vært vondt når noen av barna har villet reise til sine fødeland og vi ikke har hatt muligheten så ofte som vi skulle ønsket. En tur har det blitt, men vi skulle gjerne hatt flere. Dette er noe vi jobber mot og ønsker å endre på. Vi ønsker ikke å ha en økonomi som hindrer oss i å gjøre det som er viktig for oss, men slik har vi måttet prioritere en del år, og jeg tenker at ingen av våre har lidd noen nød av den grunn.

Det er nok mange som har det svært krevende økonomisk, mye mer enn vi har hatt, og at sommeren kan være utfordrende med dårlig økonomi, ja det vet jeg av erfaring, men jeg tror likevel at det er hver og en av oss som bestemmer om vi skal definere oss som et offer eller ikke. Tross alt, dette er et i – lands problem.

Når 14 åringen kom fornøyd hjem her om dagen, etter fem dager hos familie på Sørlandet, og sier hun har vært på ferie, da blir jeg glad. Da har vi selv valgt vår standard og definisjon på hva ferie er! Selvfølgelig ville hun gjerne hatt en tur til London, og alle hadde nok blitt begeistret over en tur til utlandet i skoleferien, men det at vi ikke har anledning, eller velger en annen prioritering, setter oss ikke i en bås, før vi selv gjør det.

Det er vondt å lese at Røde kors får svært mange telefoner før skolestart, fra barn som gruer seg til skolen begynner fordi de ikke kan fortelle om spennende ferieopplevelser. Men da er ikke løsningen å tilpasse oss, nok en gang. Da har foreldrene en jobb å gjøre, og skolen kan fokusere på andre ting enn de store utenlandsreisene. Heldigvis er det mange som er bevisste på dette, men hensynstyranniet i Norge må ikke ta kveletak på oss. Vi har en lei tendens til å skulle tilpasse oss for ikke å støte. Fritak, unntak og merkelige tiltak, nei, la oss snakke om forskjeller og ulikheter så naturlig som det er.

La oss heller hjelpe hverandre til å finne vår egen vei, enn å gi suttekluter når vi ikke når opp til andres levemåte. La oss hjelpe hverandre til å løfte frem gleden over øyeblikkene, softisen på brygga, jordbærplukking i åkeren, telturen, kortspill på verandaen, latteren ved leirbålet, og klemmen og fellesskapet. La oss dele om vi er av de som har god økonomi og en hytte som står tom det meste av året. Men ikke juster din egen standard på hva det vil si å leve livet godt, fordi andre har satt en annen standard. Og om du kjenner drømmer drar, at der er noe du lengter etter, så la deg drive fremover av troen på at det er mulig, at du skal få det til. Begynn på vandringen, og bestig den tinden. Grip ditt liv, din drøm og la troen være drivkraften. Ikke legg deg under for andres valg, men la det inspirere deg til å gjøre dine. Så ønsker jeg deg en riktig god sommer, på utenlandsferie, eller med isen på bryggekanten, mens du favner dine.

Hilsen Tone – journalist, coach og inspirator. Og som du vet, skulle du kjenne at du trenger hjelp i det å finne din vei, så er jeg her og tilbyr en gratis telefonprat, eller en “walk and talk” i nærområdet om du bor i Vestfold. Så kan vi sammen finne ut om jeg kan hjelpe deg videre;) TLF: 92 85 34 03.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.