Blogg

Vandreren ga meg kraften tilbake.

Tone Dalhaug 2 comments

Hvordan klarer du så mye, var det ei som spurte. Vel, jeg må bare skuffe deg, jeg klarer ikke veldig mye, men jeg har mer kapasitet enn jeg har hatt på lenge og en av nøklene fant jeg helt tilfeldig hos vandreren.

LIVTILORD.COM-2

Å klare fulltidsstudier på en master, etablere et magasin, og ha familie og hverdagen ellers kan virke mye for noen, men jeg har skjært ned på det som kan skjæres ned på og prioriterer. Jeg utnytter muligheter, som å lese på do;) tar med fagbøker på togturer og lange, rette bilturer hvor mannen er sjåfør, og er nok heldig som har en mann som har tatt seg av det meste i de ukene jeg har vært 100% inni studiebobla.

Når det er sagt, det så mørkt ut et par ganger. Midt i eksamensinnspurt fikk vi en begravelse. Min mommo og barnas oldermor. Hun ble nesten 100 år, men likevel, ting skal sorteres, snakkes om og markeres. I tillegg ble skuldrene vrange, allerede ved min 2. eksamen og de ville ikke skrive en stund. Jeg trodde løpet var kjørt, men ved Guds nåde gikk det.

Jeg har reflektert litt over hvordan hverdagen har endret seg fra bare et par år siden, til nå. Jeg har nok vært litt overrasket selv over hvor mye jeg klarer nå i forhold til for et par år siden. En ting er at det var tiden, tror jeg. Alt har lagt seg til rette. Men selv om det var tiden så går ikke ting av seg selv. En nøkkel har vært å jobbe fokusert i perioder, utnytte alle muligheter, som bilturer på rette veier, og redusere ned på andre ting. Jeg har også lært å lytte til kroppens signaler, men da må man forstå signalene. For min del måtte det en 4 mnd sykemelding til for noen år siden før jeg skjønte dette. Regnestykket må gå opp, man kan ikke bare fylle på og fylle på. Da renner det over. Jeg kjenner at jeg trenger mye ro, påfyll av ting som gir energi og mye turer ute i naturen. Og det har jeg fått, mer enn noen gang faktisk, og det uten å springe fort.

Det som slo meg var at jeg hverken  har spurtet, heller ikke løpt maraton, jeg hadde vandret dette halvåret. Vandret med Herren som det står i Bibelen. Vandreren kommer veldig langt, han ser mye, har god tid, selv om han går fremover. Han tar pauser og lar sansene kjenne på det han erfarer. Vandreren går opp på høyder og ned i daler. Han forblir ikke noen steder, men går alltid videre, i et tempo som gjør at han kommer dit han skal. Jeg tenkte også på Jesus som vandret mye, og Emmaus vandrerne. Og Herren som vandret i hagen. Vandre er et nydelig ord. Kjenn på det….vandre… Går ikke pusten roligere nå, og slipper ikke spenningene taket når du kjenner på innholdet av å vandre. Noe har endret seg inni meg, kjenner jeg. Jeg stresser ikke, haster ikke, men hviler i Herren. Han har kontroll, vit det. Det har vært en prosess og jeg lærer stadig. Men Herren gir visdom.

Etter dette halvåret har jeg fått det så sterkt for meg at jeg vil fortsette med å vandre gjennom livet som ligger foran meg, ikke springe. Hva med deg?

Ønsker deg og dine en riktig God jul, og håper du får tid til noen vandreturer hvor sansene er åpne og Herren får møte deg. JA, kanskje kan dere vandre sammen:-)

Juleklem fra Tone.

Vil du bli inspirert til å våge mer, så sjekk ut det nye nettmagasinet VÅG, som gis ut av liv til ord. Jeg gleder meg til å dele inspirerende historier om kvinner som tar små og store modige valg med deg. Og blir du oppmuntret av det som deles fra LIV TIL ORD så send mail videre til dine venninner, søstre, eller døtre. Del på FB, eller anbefal siden via FB.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
21Email this to someone
email

…Alle andre dager skal vi leve.

Tone Dalhaug 4 comments

«En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve» Per Olov Enquist.

LIVTILORD.COM-4

For noen få uker siden døde min “mommo”. Hun var ikke syk, men mett av dage. Hun ble nesten 100 år og ville reise til Vår Herre og kjæresten sin, som hun sa. Jeg har så mange gode minner fra huset i Songe terrasse i Arendal. Når jeg ringte til mine besteforeldre og det var “moffen” som svarte i andre enden, ropte han inn til sin kone og sa: Tutta (det var hennes kallenavn), nå ringer venninnen din.

Når jeg kom på besøk flyttet moffen inn på “furterommet”, som min mommo kalte det, og jeg fikk ligge på samme rom som  mommo. Om morgenen kom moffen inn med boblekjeks og melkejsokolade. Det var frokost på senga det;-) Om sommeren plukket vi bær, frukt og alle slags godsaker. Jeg fikk være med å safte og sylte og bake. På regntunge dager gikk jeg opp på loftet og inn i kottet under skråtaket. Der var det klær fra min mor og mine tanters barndom og ungdomstid. Kjoler fra 60 tallet var populære og jeg fant alltid noe fint å kle meg ut i. Noe likte jeg så godt at jeg tok det med hjem og brukte det i min egen skolehverdag.

Det er rart å miste noen som har vært der så lenge. Du vet kanskje hvordan det er. Jeg hørte noen fortelle at de hadde mistet noen så altfor tidlig, men denne personen hadde levd så modig og tydelig den tiden hun hadde. Mommo var heldig og fikk leve lenge, i tillegg brukte hun livet godt. Hun var engasjert i gode saker, beøkte barn og barnebarn. Hun var opptatt av verdenssituasjonen og fulgte alltid med på nyheter. Hun jobbet i hus og hage, stelte istand selskaper og lagde mye godt. Før hun giftet seg jobbet hun som barnepleier, og hun var ute i verden og fortalte spennende historier fra tiden i England. Det var absolutt tunge stunder for mommo, og det var også ting som ikke alltid var bra. Slik er det vel i de fleste familier.

Jeg ville bare minne oss om at vi må leve, mens vi lever. Bruk dagene, skap noe rundt deg, våg noe du ikke har våget før, grip mulighetene, håpet, troen og drømmen. Besøk noen du ikke har sett på lenge, gled noen med en kake. Ikke glem din hensikt, hvorfor du er her. Vi er skapt for å ha en relasjon med Herren, han som skapte himmel og jord, og vi er skapt til en relasjon med hverandre. Og ikke minst er vi skapt til å gå ut med det gode budskapet. Lev livet til fulle mens du er her. JA, en dag skal vi dø, men de andre dagene skal vi leve.

Hilsen Tone.

Vil du bli inspirert til å våge mer, så sjekk ut det nye nettmagasinet VÅG, som gis ut av liv til ord. Jeg gleder meg til å dele inspirerende historier om kvinner som tar små og store modige valg med deg. Og blir du oppmuntret av det som deles fra LIV TIL ORD så send mail videre til dine venninner, søstre, eller døtre. Del på FB, eller anbefal siden via FB.


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Kan det umulige bli mulig?

Tone Dalhaug No Comments

Har du hatt en drøm, et ønske, og et øyeblikk latt deg rive med, for i neste øyeblikk å lande på et umulig sted;-) 

ID 35362251 © Erik Reis | Dreamstime.com

Foto: © Erik Reis | Dreamstime.com

  • Det er svært liten sannsynlighet for at dette huset blir solgt til prisantydning slik markedet ser ut nå, sa megleren. Huset hadde stått til salgs i over ett år, da megleren sa vi måtte sette ned prisen dersom de skulle ha det stående for salg lenger.
  • I vinter så jeg en annonse for en konferanse i USA som jeg hadde utrolig lyst til å dra på. Konferansen var midt i blinken for meg som skriver og vil inspirere med ord, men det var jo umulig å få til. Jeg hadde ikke 20.000 kr. som jeg kunne bruke til reise, konferanse og opphold.
  • Da vi flyttet fra Vestlandet til Sandefjord i 2000 var det ingen som trodde det var mulig å få kjøpt et hus til samme pris som vi fikk for den tomannsboligen vi solgte 18 km. fra nærmeste tettsted, på Vestlandet.
  • Da legen sa at det så svært vanskelig ut for oss å få barn, dog ikke umulig, rant tårene mine.

Huset ble solgt til prisantydning, to uker etter megleren mente det var umulig. Han sa vi hadde hatt flaks.

Jeg la ønsket om konferanse frem for Gud. Det var ikke bare en tur, noe artig, en ide jeg hadde fått. Det var virkelig noe jeg kjente at jeg trengte, og tiden føltes så riktig. Noen uker senere fikk jeg en gave på 10.000 kr. til flybillett m.m. Kort tid etter det fikk jeg et journalist oppdrag, dersom jeg dro til USA og konferanse, som ville bringe inn noen tusenlapper. Rett før avreise fikk jeg 5000 kr. til å bruke på turen. Jeg skulle ikke mangle noe.

Huset vi la inn bud på i Sandefjord i 2000 fikk vi for nesten 300.000 kr. under takst, og prisen vi betalte ble 25.000kr. mindre enn prisen vi fikk for tomannsboligen vi solgte.

I dag har vi fire barn, eller ungdommer i huset;-) Ja, de er adoptert, men det gjør ikke historien mindre mirakuløs. Når du hører de fire vitnesbyrda vi har om våre fire, tror jeg du skjønner at det er minst like mirakuløst som hvis vi hadde født de. Jeg tror du ville fått et stort glimt av Gud og kanskje fått en tåre, eller to i øyekroken om du hadde hørt historiene våre:-)

Mitt lille budskap til deg i dag er: Når noe ser umulig ut, ikke stopp der. Legg det fremfor Gud, om du kjenner noe sterkt i ditt hjerte. Våg å være åpen, våg å se etter muligheter, men ikke lås deg til at løsningen må se ut på en bestemt måte. Vær åpen og lyttende, ikke la ordet umulig være det første du tar i din munn. Kanskje er det tiden for at nettopp du skal få se at det umulige er mulig:-)

Hilsen Tone.

NYTT NETTMAGASIN: Har du sett mitt nye tilbud til deg som vil våge mer? Hvis ikke ta en titt på magasinsiden, eller forsiden og bestill to gratis nummer som kommer i januar og februar:-) Kanskje kjenner du noen som også ville ha glede av dette. Send websiden videre til dem.


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
26Email this to someone
email

Er du fristet til å legge deg ned?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har hatt en tendens til å miste visjonen, miste energien og lysten til å fortsette med det jeg tror på når terror eller annen smerte rammer nært.

dreamstime_m_36516569_fotor

Terrorangrepet i Paris har rystet mennesker over hele verden, ikke bare i Europa. Mange roper ut at vi ikke må glemme alle andre steder der det skjer terror, sultkatastrofer og krig. Det er selvsagt viktig, men det er helt spesielt at noe slikt skjer i dette omfang på europeisk jord og det er geografisk svært nærme oss i Norge. Det er helt naturlig at vi blir ekstra berørt, vi trenger ikke ha dårlig samvittighet for det.

Denne fryktelige ondskapen skaper smerte og frykt og den har noe til felles med annen type smerte opplever jeg, den setter deg fullstendig ut, den avkrefter deg, paralyserer og lammer. Den gode nyheten oppi dettet er at man har et valg.

Hvordan vil jeg forholde meg til dette? 

Vil jeg la det kneble og lamme meg, eller vil jeg la det tenne løven i meg. Med løven mener jeg ikke angrep og død, men kraft, mot og målrettethet.

For et par år siden fikk jeg en ahaopplevelse da jeg møtte mye smerte rundt meg. Jeg fikk se at hvordan jeg velger å bruke livet mitt påvirker alt rundt meg. Så selv om smerten er stor og nær kan jeg velge min respons på den. Etter å ha “ligget nede” i ett år, reiste jeg meg. Utfordringene er ikke løst, men jeg produserer noe godt rundt meg, mer enn om jeg hadde blitt liggende. Slik tror jeg vi skal få lov til å møte nær smerte i våre liv, men også terror som prøver å legge ned en hel verden. Vi aksepterer det ikke, men enda viktigere er at du er her akkurat for denne tid. Du har et budskap som mennesker trenger, enten du bruker farger, bilder, ord, business, klær, du trengs. For hva trenger mennesker i denne tid hvor ondskap og frykt prøver å vinne?

Mennesker trenger håp, kjærlighet, omsorg, tro og retning som aldri før. Du er en av de som skal brukes og du er med på noe stort. Så ikke legge deg ned, reis deg du djerve kjempe og gå så sterk som du er!

Oppmuntringsklem fra Tone:-)


TIPS! Ha du sett nyheten om et månedlig inspirasjonmagasin fra LIV TIL ORD? Klikk HER så kan du lese mer og bestille to gratismagasin fra januar:-)

Jeg er også supertakknemlig om du vil dele innlegget med noen du tror kan ha glede av det, enten i en epost, eller på FB:-)


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Han taler der du hører!

Tone Dalhaug 4 comments

Føler du at det er vanskelig å høre Gud? Opplever du at det er stille fra den kanten?  Vi er nok mange som kan svare ja på de spørsmålene. Men det siste halvåret har jeg lagt merke til noe interessant.

IMG_0392

En skjønn kvinne som jeg traff i Ålesund i forbindelse med en inspirasjonssamling delte noen tanker med meg i våres. Jeg hadde vært ute på en tur og hatt en pause på mitt “lille hvilested”. Det er en lite flekk langs et jorde med skogen i bakkant. Jeg setter meg ofte der på siste delen av turen. Akkurat denne dagen opplevde jeg at jeg fikk sånn klarhet i noe jeg jeg strevde med. Det var en mulig bokide som jeg ville ha med meg til USA på en konferanse. Jeg kom også på at jeg flere ganger fikk slik klarhet når jeg satt på stedet mitt og så utover jordene og nøt varmen fra solstrålene.

Jeg delte tankene med min venninne og da sier hun: Du vet Tone, Gud taler der du hører! For et fantastisk utsagn, tenkte jeg. Klart han gjør det. Hvorfor bruke energi på å snakke til oss om vi ikke hører. Er det ikke sånn med oss også. Vi kan snakke til en ektefelle, et barn, eller noen snakker til oss, og så er vi ikke helt tjunet inn, vi hører ikke helt. Da venter vi ofte, til vi får deres oppmerksomhet før vi formidler det vi hadde på hjerte. Og med barna og ungdommene kan det være slik at det er lettere å få deres oppmerksomhet på sengekanten, eller på en biltur. Da bruker jeg gjerne muligheten til å få en dialog fordi de er lydhøre og fordi de gjerne har noen spørsmål:-)

Det hele ga mening, jeg opplevde ofte at Gud talte til meg på denne plassen, og der hadde han mitt fulle fokus. Det handlet om at jeg var ute i naturen, jeg var alene, det var stille, jeg hadde ikke mye annet som forstyrret meg. Der var jeg mottakelig. Ikke for det, jeg har hørt Gud mens jeg snakket på telefon, mens jeg vasket opp, mens jeg har lest Bibelen og sikkert mange andre steder. Er det viktig nok så tror jeg Gud når oss uansett hva vi holder på med og hvor vi er. Men det var noe i det min venninne sa, Gud taler der du hører.

Så min lille oppmuntring til deg denne uken er å tenke etter hvor du hører best. Har du et slikt lite sted hvor du har fred og hvor det er lett for Gud å nå deg? Det kan sikkert være ulikt for hver og en, men jeg tror at det å finne et sted hvor du ikke har så mange forstyrrelser er et nøkkelord.

Når jeg trenger inspirasjon, ledelse, svar og har mange spørsmål, da tar jeg meg en tur ut, til mitt lille sted. Det fine med dette er at jeg også føler jeg får en dypere relasjon til Gud, selv om jeg har mange spørsmål, så er vi der sammen føler jeg. Vi har en dialog på en måte. Og det er jo enda viktigere enn alle spørsmålene, å ha en relasjon med Far:-)

Ønsker deg en nydelig uke, med gode relasjoner og mange svar:-)


TIPS! Ha du sett nyheten om et månedlig inspirasjonmagasin fra LIV TIL ORD? Klikk HER så kan du lese mer og bestille to gratismagasin fra januar:-)

Jeg er også supertakknemlig om du vil dele innlegget med noen du tror kan ha glede av det, enten i en epost, eller på FB:-)


 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Høsten ble aldri den samme…

Tone Dalhaug No Comments

Jeg husker det ennå, jeg og to venninner satt på en benk på en kirkegård og pratet. Det var høst og mørkt. Vi hadde gått en tur og tok en pause før vi skulle hjem til våre. Det er kanskje ti år siden nå.

LIVTILORD.COM

Vi delte drømmer, nye jobbmuligheter og kjente begeistring midt på kirkegården. Under jorda lå det kanskje drømmer og håp, sorger og gleder. Helt sikkert lå der også drømmer og kall som aldri ble realisert. Og over jorda satt tre kvinner med visjoner for fremtiden.

Jeg har ikke alle detaljene klart for meg, men jeg husker at vi ba, og at vi lukket øynene og fikk se sterke farger midt i høstmørket. Jeg nevnte at høsten alltid hadde vært vanskelig for meg, trist og tung. Men noe skjedde denne kvelden på kirkegården og høsten ble aldri den samme…

Nå er høsten blitt farger, fred, tente lys, ro, nye ideer, god jobbetid, håp, drømmer og planer. Jeg gleder meg til denne årstiden, alle årstider egentlig. De har sine ulike farger, gleder og sjarmer. Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror endringen handlet om noe dypere enn jeg helt klarer å se, men viktige faktorer var nok bønn, forventning, en anelse om at jeg var i ferd med å gripe tak i noe viktig, og at jeg tok steg inn i noe som var begynt å vokse frem, konturene av et kall, en hensikt, en drøm.

Det er noe magisk som skjer når du gjør det du elsker å gjøre, da blekner alt annet som er vanskelig. Løsninger er enklere å få øye på, gleden kommer raskere. Kanskje handler det dypest sett om at når man tar livet på alvor da skjer det noe inni deg, noe leges. Det å leve sin hensikt og kjenne at verdiene, det som er viktig for en, leves ut i hverdagen gjør noe med deg. I tillegg var nok det å sitte å drømme på en kirkegård en mørk høstkveld med å berøre. Det var hverken skummelt eller rart, det føltes helt naturlig. For drømmer er ment for livet.

Hvordan er det med dine drømmer, er du i ferd med å leve dem ut? Hvis ikke er høsten en fin tid å grave de frem.

Trenger du hjelp til å finne de, eller våge å ta steget, så kan coaching hjelpe deg videre. Bare ta kontakt for en uforpliktende og gratis første samtale, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre.

Hilsen Tone;-)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.