Blogg

Avengasjer deg og utrett mer!

Tone Dalhaug 15 comments
21.01.15 - Brenner du for mye?

For mange år siden bodde og jobbet jeg på kibbutz i Israel sammen med min mann. Der traff jeg en finsk dame som drev et målrettet arbeid og reiste rundt i mange land i verden. Hun hadde kun en liten koffert med alle sine eiendeler. Når hun dro fra et sted ga hun bort alt hun ikke fikk plass til i kofferten. Det var en målrettet og bevisst dame, som visste akkurat hva som var hennes hensikt, og hva hun trengte i kofferten. Men slik hadde det ikke alltid vært.

Idea concept on black backgroundDenne hjertegode damen hadde selvsagt mange hjertesaker. Men hun hadde lært seg å skille mellom hjertesaker og kall. Mange år tidligere ble hun utbrent, etter å ha jobbet med rusmisbrukere over lang tid ved siden av andre gode tjenester. Hun forsto ikke hvorfor hun ble så sliten når hun gjorde noe hun likte. Denne damen er kristen og hun spurte Gud om råd. Hun opplevde at han sa til henne: Jeg har ikke kalt deg til rusmisbrukerne. Du gjør mer enn jeg har bedt deg om. 

I dag driver damen en stort og målrettet arbeid i et helt annet felt. Så vidt jeg vet har hun aldri siden vært utbrent. Hun kan godt gi penger til rusarbeidet, og hun besøker gjerne en venn som har slitt med rus når hun er hjemme i Finland, men hun legger ikke hele seg i alt hun synes er viktig.

Brenner du for mye?

Hvor ofte svarer du ja fordi det jo er en god sak? Hvor ofte våger du å si nei, når du egentlig vil si nei? Hvor bevisst er du på å jobbe målrettet i en retning? Hvor mange gode saker sprer du energien din på? Hvor mye tid bruker du på ting du egentlig ikke vil bruke så mye tid på?

Hvor mye mer kunne du utrettet på det som er hovedhensikten din, dersom du avengasjerte deg litt mer?

“Visste du at de mest sukssesrike forretningsmenneskene i verden er de beste på å si nei? Det er fordi de vet nøyaktig hva de skal si ja til.”

Til og med Jesus gjorde kun det han var på jorda for å gjøre. Han var svært målrettet og sa nei når det var utenfor hans oppdrag. Han sa: Jeg gjør kun det Far sier jeg skal gjøre, og taler kun det Far sier jeg skal tale. 

Hva skal du si ja til? Når du vet det, er det enklere å si nei. Når du våger å avengasjere deg, vil også tjenesten din lyse sterkere og utrette mer.

Trenger du hjelp til å finne din hensikt/ditt kall, eller hjelp til å si nei? Coaching er et flott verktøy som kan hjelpe deg videre. TA kontakt for en gratis og uforpliktende samtale, så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre. Kontaktsiden har kontaktinfo.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Min største fiende.

Tone Dalhaug 6 comments
12.01.15 - Hva er poenget?

Spørsmålet har tynget meg en tid. Hva er vitsen med å følge drømmen om å inspirere andre til å våge når verden ser ut som den gjør. Kanskje inntas Europa av islam, kanskje sprenges det en bombe på en flyplass eller et kjøpesenter nærmere oss snart. Kanskje styrter det nok et fly om ikke så lenge, kanskje dukker det flere farlige og truende virus opp, kanskje rykker IS fremover raskere enn antatt. Kanskje er jødeforfølgelsen og antisemmitismen i Europa og ytterliggående islamsk terror et tegn på at enden er nær, at den siste store krigen nærmer seg og antikrist står frem. Og dersom det stemmer kommer jo Jesus snart igjen, og da er det ingen vits i å drive med deg jeg gjør.

dreamstime_m_38807010_fotorDet minner meg om murringen til israelsfolket som vandret i Egypt og hadde store løfter foran seg. “ Skal egypterne drukne oss nå, da kunne vi jo bare blitt i Egypt. Skal vi bare få manna her i ørkenen, da hadde det vært bedre med kjøttgrytene i Egypt. Er det så mange kjemper og fiender i dette nye landet orker ikke jeg altså. Da kunne vi jo vært der vi var.”  Jeg skjønner at jeg har noe til felles med folket som måtte gjennom ørkenen for å komme til det lovede landet. 

Israelsfolkets største fiende var ikke egypterne, men dem selv. Det var de selv som sørget for at de surra rundt 40 år i ørkenen. Det var ikke Goliat, en ytre fiende, som var Davids farligste motstander, det ble etterhvert Saul, en av Davids nærmeste. Det var ikke faraoen og fengselet i Egypt som var Josefs største utfordring, men brødrene som ville ta livet av ham. Det er utfordrende tanker å si at din ytre fiende ikke er din verste fiende. Men det er bare jeg som kan gjøre noe med meg og mitt liv. Ja, man kan bli slått ut av sykdom og vanskelige livssituasjoner, sorg og andre tragedier. Jeg vet det og har erfart det. Men etterhvert så er det bare jeg som kan velge å ta et steg videre.

“Din verste fiende er ofte deg selv.”

Jeg trenger ikke frykte terror, virus, eller annen ondskap og katastrofer. Det er fordi jeg har et større håp, enn kun livet her på jorda. Dessuten kan jeg lite gjøre med dette, annet enn å stå opp for sannheten og trøste. Jeg har også tillit til at Gud har kontroll, selv om det ser mørkt ut. Det så mørkt ut for isrelsfolket i ørkenen, det så mørkt ut før jødene under Holocaust, det ser mørkt ut for jødene nå. Men Gud har vist at i mørke kommer det noe ekstraordinært. I mørke kan det faktisk bli lys.

“Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.” Josva 1 vers.9.

Jeg er ferdig med å la ytre fiender ødelegge og påvirke mitt indre. De skal ikke få bestemme retningen og kraften i mitt kall og min tjeneste. Jeg vil leve for det jeg tror på, og stole på at Herren har en større hensikt enn jeg kan se akkurat nå. Lar jeg min ytre fiende sette meg ut av drift, har ondskapen og terroren vunnet.

Skal vi si adjø til frykt og sutring? Jeg vil iallefall ikke la reisen ta lenger tid enn den trenger, bare fordi jeg klager og blir handlingslammet av ytre fiender.Tross alt, vi lever da et målrettet liv. Da tar vi livet, drømmen og troen på alvor 🙂

“I mørke kan det faktisk bli lys.”

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Je suis Charlie

Tone Dalhaug No Comments
7.1.15. I dag hadde jeg planlagt å skrive et blogginnlegg. 

Men hva i all verden skriver man om på en slik dag?

Da jeg så nyheten om terroraksjonen mot det franske satiriske ukebladet Charlie Hebdo, sank jeg helt sammen. Jeg sank sammen fordi jeg er drittlei av denne terroren. Jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha krig av noe slag egentlig. Jeg vil ha det fredelig, så jeg kan holde på med mitt, uten å forstyrres av ødeleggende og drepende ondskap. Den sammensunketheten har en blanding av frykt, irritasjon, håpløshet og egoisme i seg.

je-suis-charlieDet er ikke noe poeng å skrive noe som helst i dag, tenkte jeg. Ingen vil bli inspireret til å følge drømmer, eller leve med hensikt en slik dag. Følelsen av at terroren hadde vunnet, også over tankene mine, snek seg inn. Men så kviknet jeg til. Jeg er jo også en Charlie Hebdo. Jeg preker at vi må våge å leve drømmene våre, våge å leve vår hensikt og leve målrettet. Det var vel nettopp det de ansatte i Charlie Hebdo våget. De hadde opplevd trusler mot ukebladet før. Noen av de ansatte hadde livvakt. Etter et bombeangrep i 2011 nektet de å gi etter for frykt. De fortsatte sin kamp og tro på å ha rett til å kommentere og gjøre satire innefor emner som politikk og religion.

Jeg kjenner svært lite til dette magasinet, og jeg er langt ifra sikker på om jeg er enig i alt de har skrevet og karikert om, mest sannsynlig ikke. Jeg har heller ingen anelse om de gjør en god journalistisk jobb i alt de gjør. Det er heller ikke poenget. De trodde på noe, de våget, og pennen var deres eneste våpen. De verste sårene man kan få av ord og tegninger, er vondt i tankene, stoltheten og følelsene.

“Det som er ubehagelig å tenke på

er at terroristene også trodde på noe.”

Terroristenes våpen er frykt og død. Vil vi se et Europa, eller en verden inntas av Islam, og islamisme? Nei, det er ikke så ille. Jo, det er så ille, og verre blir det, hvis ingen våger å stå opp, og skape en motstand til deres tro.

I det å følge en drøm, vil du også møte motstand. I det å leve ut din hensikt vil du også møte kamp. Noen ganger må vi møte motstand for å vinne, andre ganger må vi skape motstand for å vinne. Mange av oss gir så lett opp, for ganske lite motstand, egentlig. Dette lille blogginnlegget er en hyllest til alle som våger å kjempe med rene hender for det de tror på.

Er du og jeg villige til å være modige helter?

Hvis ikke, når gir vi opp for det vi tror på?

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Fire viktige punkt for å leve gründerdrømmen.

Tone Dalhaug 12 comments

I året som gikk har min visjon og mitt kall blitt mye klarere og mer konkret. Jeg starter 2015 med et enda mer spisset budskap, i tråd med det jeg kjenner er mitt kall og min hensikt. Det er å inspirere mennesker til å ta livet, drømmen, og troen på alvor, og kjenne den boblende gleden ved å gjøre nettopp det. Når du gjør det tar du også deg selv på alvor. Tross alt, vi er her for en hensikt og har fått livet som en fantastisk gave. Det er for stort til å ikke ta det på alvor.

Her er fire viktige punkter som har hjulpet meg fremover dette siste året, og de vil jeg dele med deg:-)

PicsArt_fotor1. Drivkraft. Å finne svaret på ditt “Hvorfor?” er helt sentralt i å følge en drøm. Ja det er sentralt i det å sette seg mål generelt sett. Og ekstremt viktig om du bærer på en gründerdrøm. For meg er min kristne tro helt sentral i det jeg driver med. Jeg tror alle mennesker er skapt for en hensikt, men vi velger selv om vi vil leve den ut. Drivkraften min er derfor min tro. Å vite at jeg er her for en grunn er en enorm drivkraft som trigger meg til å fortsette og til å inspirere andre i å følge sin drøm/hensikt. I dette punktet er bønnen, ledelsen og Bibelen sentral. Ordet skal prioriteres mer i 2015.

Kanskje har du noe annet som er din drivkraft, men drivkraft er uansett viktig og du må vite hva den er. Hvis ikke dette er klart, gir du lettere opp når motstanden kommer.

2. Alenetid og Stillhet. For meg har dette vært enormt viktig. I og med vi er en stor herlig familie med fire ungdommer, hus, hage, hund og livet med alt det byr på:-) har det vært viktig å finne dager, timer og minutter hvor jeg kunne være alene og tenke stille tanker. Det kan for eksempel være en joggetur. Da opplever jeg at tankene får flyte i fred, og nye ideer oppstår. Det kan også være en hel dag, eller helg hvor jeg reiser bort for å fokusere på veien videre. Gjerne i kombinasjon med punkt 1. Dette er noe jeg skal prioritere mer i 2015.

3. Lære og Inspirasjon. Dette er vel det området jeg har prioritert ekstra mye i 2014, og det har vært nødvendig. Å lytte og lære til andre som har gått en lengre vei i sin gründerdrøm. Lytte og lære av mennesker som driver innen samme fagfelt, men også andre fagområder. Kombinasjonen av faglig påfyll/kunnskap og historien om veien dit…gir meg viktig inspirasjon.

4. Powerfriends og Familie. I 2014 kom viktige venner på plass. Venner som jeg kan ringe til, be om råd og respons, og ikke minst at de våger å være helt ærlige overfor meg. Å kombinere dette vennskapet med punkt 2, ved å reise bort noen dager er en fin kombinasjon, synes jeg. Dette er nok litt individuelt, men jeg trives så godt med å ha både alenetid, og være sammen med andre.

I tillegg er jeg så heldig at jeg har en familie som oppmuntrer meg og støtter meg. Det er til stor hjelp, og noe jeg er takknemlig for.

Dersom du ikke har støtte fra de rundt deg kan det være vanskelig å følge en visjon. Dersom du har det slik, har du prøvd å ta dette opp med de nærmeste og dele hvor mye dette betyr for deg? Dette tema kan du også bruke coaching på, for å finne veien videre.

Håper dette kan inspirere deg, eller gi deg tips til hva du trenger for å følge din drøm, og leve din hensikt. Del gjerne din erfaringer eller tanker om dette. Kjenner du noen som bærer på drømmer og kall, så send gjerne eposten eller linken til dette bloginnlegget videre:)

Er du klar for å ta kallet eller drømmen din på alvor, eller ønsker du å vite mer om coaching i denne prosessen? så ta kontakt for en gratis og uforpliktende samtale. Send en epost via kontaktsiden, eller ring 92853403.

Hilsen Tone.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke 24.

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og leve sin hensikt.

Drivkraft.

Jeg gikk ned fra fjellet igjen, alene. Nei, ikke alene. Han var med, det visste jeg. Jeg var klar for å løsne teltpluggene. Klar til å reise videre. En eventyrer må det. Jeg skjønner at å leve sin hensikt ikke handler om å komme i mål, eller er et sted der fremme. Hensikten er selve reisen.

For å våge deg ut på den eventyrlige reisen trengs mot. Men enda viktigere er det å vite hva som trengs for å bli i reisen. Hvorfor gjør du dette? Når all tenkelig og utenkelig motgang kommer, hva er det som får deg til å fortsette?

Det som dro meg var vissheten om at Han som skapte meg for en hensikt også hadde skapt alle andre for en hensikt. Og når jeg ser at så mange ikke lever livet slik de ønsker, eller bærer på drømmer de ikke våger å følge, eller tror de ikke er gode nok til å handle på det de bærer i sitt hjerte! Ja, da er det det mest meningsfulle jeg kan bruke livet mitt til, å inspirere så mange som mulig til å våge og leve målrettet og i sin hensikt.

© Dan Collier - dreamstime.com

© Dan Collier – dreamstime.com

– Hva er drivkraften din, ditt hvorfor?

Det lille barnet som kom, skal en dag komme igjen, men da ikke som et lite barn. Det er han som møtte meg på stranden.

– Hva tror du han vil spørre deg om?

Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” Johannes 14 vers 6.

Håper du har funnet noe nyttig på denne reisen.

Jeg ønsker ikke at du blir hengene på skjæret, eller i ingenmannsland, så dersom du har spørsmål etter denne reisen og lurer på veien videre så ta en telefon så kan vi prate litt og sammen finne ut om jeg kan hjelpe deg videre.

Da er det fint om du sender en epost til: post@livtilord.com og bestiller en gratis og uforpliktende telefonprat. Varm juleklem fra Tone – journalist, coach og forfatter.

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Den eventyrlige reisen, luke 23.

Tone Dalhaug No Comments

Den eventyrlige reisen – liv til ord 2014. Om å finne sin plass og leve sin hensikt.

Nytt eventyr…

Wow, alt mitt er ditt. Jeg faller på kne, i tårer. Dette er for stort til å fatte. Jeg ser opp på de varme øynene. Jeg vet ikke om jeg orker, eller klarer en reise til, sier jeg.

– Se, jeg er med deg alle dager, inntil verdens ende. Jeg vil aldri svikte deg. Gå så sterk som du er, og jeg vil gjøre resten. Gå mitt barn, se jeg sender deg avgårde. Så forsvant mannen, borte i løse luften. Så hørte jeg en stemme: “Selv om du ikke ser meg er jeg her, sammen med deg.

Foto:Tone Dalhaug.

Foto:Tone Dalhaug.

  • Hva er din respons på det han sier?

Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. Ordspåkene 3 5-6.

Del gjerne videre dersom du kjenner noen som kunne ha glede av denne reisen:-) Fortsatt god adventstid. Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.