Blogg

Hvilke briller ser du med?

Tone Dalhaug No Comments

Jeg har alltid synest de som har briller har vært litt heldige, av den ene grunn at de ofte ser litt smarte ut, eller bærer brillene sine som et smykke som matcher garderoben deres.

Mannen min har påpekt flere ganger at det ikke er noen fordel med briller, tvert i mot. Briller er noe som er i veien, noe som dugger i fuktig vær, noe som ikke er enkelt å arbeide med og som er vanskelig å trene med. Først da jeg fikk briller selv forstod jeg hva han mente. Briller kan gjøre noe godt, men også begrense. Vanlige briller gjør at noe blir bedre å se og andre ting vanskeligere å se. Solbriller beskytter mot solen, men gjør alt mørkere. Sykkelbrillene mine hindrer insekter å fly inn i øyet, men gjør alt kaldere. Hadde det ikke vært for at jeg visste at jeg hadde briller på så ville jeg kanskje trodd at verden var slik.

I masteroppgaven min skrev jeg om hvilke “Worldviews” som finnes blant norske journalister i “mainstream media”. Hvilke tros, eller livssyn har norske journalister. Hvilke verdier har de og tror de at dette påvirker deres arbeid på noen måte, og eventuelt hvordan? Dette temaet finner jeg svært interessant og jeg må vel bare innse at vi alle ser med briller på. Vår oppvekst, vår bakgrunn, vår kultur, våre erfaringer, alt preger oss og gir oss noen briller som vi ser verden med. Det interessante er at en del av forskningen sier at vi også leter, eller ser etter det vi allerede tror. Slik vil vi gjerne få bekreftet det vi allerede mente og trodde. Vi er ikke gode på å møte verden med et åpent blikk, vi er faktisk ganske forutinntatte. I følge Walter Lippmann, som var en amerikansk forfatter, journalist og politisk kommentator, definerer, eller bestemmer vi oss ofte før vi ser den andre, ikke motsatt.

Hvordan kan dette anvendes i det å følge drømmer og kall, i det å våge og gripe livet og leve vår hensikt? Jeg har møtt mennesker som bare ser muligheter og andre som bare ser begrensninger. En tror noe er umulig, en annen tror akkurat det samme er mulig. Bagasjen vi har med oss kan kanskje ses på som et sett briller. Tenk om du og jeg kunne byttet briller for en stund, hvordan ville våre verdener se ut da? Jeg vil utfordre meg selv og deg på å ta av våre forutinntatte briller og prøve å se noe nytt. Prøv det særlig på områder der du ser begrensninger og umuligheter? Lytt til andres historier, som kan inspirere deg til å komme videre der du står fast. Hva vi velger å lytte til, kan vi velge selv. Hvilke historier og “sannheter ” vil du la prege deg?

Dersom noen kler av oss brillene våre kan det føles ubehagelig. Vi ser ikke slik vi så, alt virker lysere, eller mørkere, det kan skifte farge og det kan jammen også virke uklart, alt ettersom hva slags briller vi var vant med. Kanskje vil du gjøre litt opprør, nekte for at det du ser er sant, men litt etter litt ser vi at det er så mange måter å se på, og alt handler om hvem vi er, hva vi har lært, hva vi tror på. Betyr det at der ikke er noe som er sant? Som kristen mener jeg at det er noe som er sant, noe som står fast og er absolutt, men det relativistiske ståstedet skaper nysgjerrighet, slik sett har det en funksjon, tenker jeg.

Er du klar for å teste ut noen andre briller? Er du klar for å utfordre ditt eget perspektiv? Hva er poenget, tenker du?  Vel, i denne sammenhengen tenker jeg poenget er å bli fri fra “sannheter” ( sannhet i den forstand at vi tror på de), som ikke bringer oss inn i, eller videre i den plan og hensikt Gud har for oss. For så lenge vi ikke er der, lever vi begrensede og ufrie liv. Det mener jeg er en sannhet;-)


Coaching kan være et godt verktøy til å se ting på nye måter. Står du fast, er i veikryss og ønsker å komme videre, ta kontakt så forteller jeg deg litt om hva coaching kan gjøre, gratis og uforpliktende med en halvtimes prat på telefon. Bare send en epost fra kontaktsiden, eller sms på 92 85 34 03 så finner jeg en ledig, gratis halvtime for deg. På websiden under produkter ser du mer om coaching, og nederst på forsiden her finner du andres erfaringer med coaching.

Del gjerne 😉Share on Facebook13Email this to someone

Kveler du kreativiteten din?

Tone Dalhaug No Comments

Har du kjent på at du så gjerne skulle kommet i gang med et nytt prosjekt, en ny bok, jobbet med den ideen du brenner for, startet det firmaet, skrevet det debattinnlegget…men du klarer ikke produsere noe?

Det kan selvsagt være mange forklaringer på dette, men jeg har kjent svært godt på en av de, de siste ukene, og den ville jeg dele med deg.

Det kan rett og slett hende at det er for mye annet som tar tankeplass i livet ditt. Det kveler nemlig kreativiteten. Selv er jeg i innspurten av å bli ferdig med en masteroppgave og før sommeren skal den leveres, enten det blir innen fristen 2. mai, eller like etter. Innen midten av juni skal den ut av hodet mitt. Det fikk jeg også råd om av andre med erfaring på dette. Det er enormt hvilken energi et slikt prosjekt konsumerer. Tankekraft, kreativitet, konsentrasjon, fokus og tid. For min del har jeg tatt et valg om å legge bort alt annet 2-3 måneder slik at jeg har størst sjanse for å nå fristen. Det koster på mange måter. Men jeg tenker at det er bedre og bli ferdig, mens for andre er det bedre å ta det over tid.

Det som ble svært tydelig her forleden var at jeg ikke klarte å skrive et blogginnlegg, jeg klarte ikke tenke på et kurs jeg gjerne skulle fått opp å gå. Jeg klarte ikke å produsere mer enn masterarbeidet fordi det tok så enormt mye plass. Ikke så overraskende egentlig, men det ble så påtakelig. Det er helt greit når man velger å ha det slik en stund, men det å ha hodet svært opptatt og fullt, kveler annen kreativitet. Det er rett og slett en begrensning for hvor mye vi kan holde på med og samtidig produsere noe fornuftig og nyskapende. Og jeg tenker da ikke på tidsfaktoren. Den er også viktig, men det kveler ikke nødvendigvis kreativiteten din og ha mye på agendaen, dersom det er noe du elsker og mestrer og balanserer opp mot livet generelt, men jeg tenker på hodet ditt. Hva tar plass oppi der?

Så min lille oppmuntring til deg, dersom du føler deg tappet for energi og mangler kreativitet, er å stille deg spørsmål om det rett og slett er noe som ta for mye tankekraft i livet ditt? Isåfall er det lurt å rydde opp, gjøre noen valg og prioritere.

I dag klarte jeg og skrive dette blogginnlegget fordi jeg brukte en erfaring som lå tett på livet mitt, og jeg hadde en pause et par dager fra masterarbeid.

Pauser er viktige, det gir rom for nyskaping i livet ditt. Vi må gi rom, vi må ikke ha for mye i hodet, heller ikke for mye på tidsplanen, dersom vi vil produsere noe kreativt. Ikke er det bra for helsa og familien heller. Så du, ta deg en pause og rydd unna ting som kveler kreativiteten din:-)

Tone:-)

Trenger du hjelp til å finne gode rammer for livet ditt, slik at du kan blomstre og levere det beste du har? Da kan kanskje 3 coachingsamtaler og pakken “Finn gullet i din historie” passe for deg.  Ta kontakt for en gratis og uforpliktende telefonsamtale så finner vi sammen ut om dette kan være noe for deg:-)

Del gjerne 😉Share on Facebook10Email this to someone

God reise !

Tone Dalhaug 4 comments

Jeg kan ikke veien, men jeg vet at jeg skal til et stort fjell. Tåken siger inn og hindrer utsikten mer og mer.

Landskapet flimrer forbi øynene mine. Byen er kjent, likevel ukjent. Jeg er på reise og kjenner meg trygg på at togføreren tar meg dit jeg skal.

Jeg kjenner på en skuffelse, for jeg har gledet meg slik til  å se alt det vakre jeg har hørt om. Ut av byen kjører vi. Jeg lener meg mot vinduet for å se, men det er tett, tett med tåke. Men plutselig ser jeg en fjelltopp i det fjerne. I det tåkete landskapet stikker toppen av fjellet synlig frem. I samme øyeblikk kjenner jeg en visshet inni meg, om at nettopp fordi jeg ser toppen vet jeg at alt det andre er der. Alt jeg hadde gledet meg til å se er der.

Slik slutter en drøm jeg hadde for en tid siden. Men begynnelsen er like vakker og jeg tror der er et budskap i drømmen som skal oppmuntre flere enn meg.

Jeg er i ukjent landskap, sammen med noen av mine. Vi har vunnet en reise til et vakkert land i Øst. Jeg vet ikke om dette symboliserer noe spesielt, men jeg husker at vi skal til dette fjellet, vi skal se på alt det vakre vi har hørt om, men reisen blir så strevsom. Til og med det å finne de mest elementære ting, som et godt sted å sove, en god restaurant og et toalett blir en krevende erfaring.

Jeg opplever ofte å få drømmer som jeg er sikker på Gud gir for å oppmuntre meg, eller lede meg i ulike valg. Mange av disse har et konkret budskap til meg personlig, men jeg kjenner de er allmenngyldige og kan gjelde mange. Derfor vil jeg dele noen av de med deg her på bloggen.

Tilbake i drømmen husker jeg at jeg skal finne et toalett, og jeg går inn en dør hvor det står et skilt. Noe så enkelt blir så komplisert. Det er som en labyrint og jeg finner ikke frem. I drømmen roper jeg ut: Er det mulig at noe så enkelt skal være så vanskelig, så komplisert. Jeg finner tilbake til de andre, som sitter på en kafe og venter på meg. Da får jeg øye på fire menn som er kommet til  samme bord som oss. De er unge og vakre, usedvanlig vakre, tenker jeg. Jeg sitter og observerer dem og undres over at de er så like. De er også annerledes enn de som bor på dette stedet, samtidig er de litt like. De gir oss de beste tips om bosteder og spiseplasser. Jeg skjønner at de ikke bor her, likevel vet de så mye om stedet. I drømmen tenker jeg at de har foreldre som kommer fra to ulike land, og at de er på besøk i det ene av sine hjemland. De er mørke i håret, har elfenbensfarget hud, og de ser ut som firlinger, så like er de.

Vi får all hjelp vi trenger av disse fire, unge mennene, og reisen blir lettere etter dette. Det er som om vi ikke trenger å stresse mer. Vi finner de beste stedene og bor på de flotteste hotell til gode priser. Vi reiser ut av byen, og det er her jeg opplever denne tåkete togturen. Men så ser jeg toppen, og blir svært beroliget og trygg. Da vet jeg jo at resten er der.

Da jeg våknet måtte jeg fortelle mannen min om drømmen. Mens jeg gjenforteller er det som et gisp kommer ut av meg, men før jeg får sagt noe sier mannen min; Disse unge mennene, de er vel fire engler, fire hjelpere. Akkurat, svarte jeg. Det var tanken som kom da jeg gjenfortalte. De hørte til, likevel hørte de ikke til. De var der for å hjelpe. Hvorfor akkurat fire vet jeg ikke, men i Bibelen står det om de fire englene som voktet de fire vindene, eller himmelretningene. Tallet fire skal også betyr å regjere i bibelsk sammenheng.

Jeg kjente en trygghet og glede i å vite at der er noen som er satt til å hjelpe oss, til å vokte. Og denne strevsomme reisen, som noen ganger føles fullstendig tåkete og uklar, har en klar retning og hensikt. La deg ikke uroe, hold blikket på toppen, da vet du at resten er der. Det er kun tåken som stenger for utsikten. Og husk, der er noen som ønsker å hjelpe deg på veien. God reise.

Dersom du opplevde at drømmen betydde noe for deg, eller oppmuntret deg, send meg gjerne  en liten setning i kommentarfelt, eller på epost. Kanskje blir det flere slike drømmer som skal deles om de kan bety noe for flere enn meg.

Del gjerne 😉Share on Facebook12Email this to someone

Vi kommer ikke hjem til jul!

Tone Dalhaug 2 comments

Litt sliten, og lett henslengt i en oransje sofa, fanges blikket mitt av det blinkende plastjuletreet. Klokken er halv ett om natten. Trafikken ute har roet seg, og den intense varmen har sluppet taket for noen timer.

De trøtte øynene mine griper tak i julestjerna i toppen av treet. Jeg snur meg mot mannen min og sier: Det er jo snart jul. Vi kommer ikke hjem til jul! Skuffelsen ligger tydelig innbakt i ordene jeg sier, og i ett nu får jeg en hel preken i fanget mitt. 

Vi er i Chile og henter lillesøster. Ei skjønn jente på 8 år. Det er desember 2008. Vi har vært her i seks uker allerede, med fire barn. Vi har vært igjennom rettsprosesser, ventet, flyttet ut og inn av leiligheter og hotell, vært syke, strevet oss frem på spansk, fått nye venner, reist Chile på kryss og tvers og erfart fem jordskjelv i svaiende bygninger. Vi er kjempeslitne. Våre nye amerikanske venner som ga oss rom to netter i Santiago, da det ikke var rom i herberget, er akkurat reist hjem på juleferie til USA, og vi kjenner oss utrolig ensomme og forlatte akkurat da.

Midt i millionbyen Santiago sitter en familie som nettopp er blitt seks og venter på ubestemt tid. Vi trodde alle at vi skulle komme hjem til jul. Til snøen, duftene, familien og den lille hunden vår. Ja, alt vi var så glad i. Barna kjenner skuffelsen, og vi kjenner oss slitne. Eksotisk og spennende har det vært, men plutselig er det nok. Vi vil hjem.

Jeg sitter og ser på julestjerna og berøres plutselig sterkt av noe Guddommelig. Jeg får tanker som setter det hele i et nytt perspektiv. Lydene utenfor vinduet forsvinner, heten merkes ikke. Det er bare meg og julestjerna. For 2.000 år siden forlot Jesus, Guds sønn, sin himmelske herlighet for å bli født i en liten stall. Han forlot det kjente og kjære, det trygge og vakre, for å leve et kort liv på jorden. Han forlot det for å bli spottet og hånet, for å dø en pinefull død. For å overvinne Ondskapen selv og oppstå igjen. Det gjorde han frivillig for deg og meg. Han ofret noe for at vi skulle få en framtid, hver den som tror. I det øyeblikket ser jeg noe stort, at vårt offer er så lite. Vi som familie kan lett ofre en jul i Norge for at jenta vår skal få en framtid, det hun ønsker seg aller mest, en familie. Det ble så klart for meg at jul også handler om å ofre noe, forsake noe, ikke bare få. Budskapet berørte oss alle, og vi kommer vel aldri til å glemme den julen noen av oss.

Det er mange som ikke kommer hjem til jul, og det er mange som ikke får det de ønsker seg aller mest denne julen, som så mange andre juler. Fred, kjærlighet, et hjem, å bli elsket, trygghet, en familie. Det er både godt og utfordrende å vite at vi med små offer kan gi noen det de ønsker seg aller mest. Et besøk, en klem, et vennskap, et rom, en invitasjon, et vennlig ord. Tross alt, den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad:-)

God jul til deg og dine. 

Hilsen Tone

Del gjerne 😉Share on Facebook37Email this to someone

Følg rytmen

Tone Dalhaug 4 comments

Jeg lukket øynene og kjente etter. Hvor var rytmen? Det var ingen der med det første, og jeg begynte å tenke på hvor jeg kjenner rytme og bevegelse. Hvor er jeg når det er viktig å flyte med og ikke mot.

Har du noengang vært i utakt med noe? Det har jeg. Kanskje ikke på de områdene du typisk forbinder med rytme, som musikk, dans og bevegelse. Men i utakt med livet. Jeg har alltid likt å danse og i min ungdom gikk jeg på mange ulik dansekurs. Swing, gammeldans og jazzballett. Det er vakkert å se dansere som er i rytme med musikken, eller med hverandre. Det samme kjenner vi når musikken flyter. Dyktige musikere henger seg på hverandre og flyter med, leker, er fri. De kjenner rytmen i hele kroppen.I motsatt fall blir det ubehagelig.

Ordene slo ned i meg da jeg i et øyeblikk kjente meg overveldet av alle gjøremål. En rekke ting som skulle gjøres ferdig og frister å forholde seg til. Jeg er blitt veldig nøye med å planlegge godt og ikke ta på meg for mye, men noen ganger skjer det uforutsette ting slik at det likevel samler seg opp.

Da hørte jeg det! Tone, følg rytmen.

Men hvor var den? Dans og musikk er opplagt. Men hvor ellers? Havet, tenkte jeg. Seilere, brettseilere, svømmere. De følger en rytme, spiller på lag med vinden og bølgene. I det øyeblikket de ikke klarere det mister de kontrollen. Båten kan velte, sakke akterut, bølgene kan ta den. Selv husker jeg en svømmetur i havet utenfor Freetown i Sierra Leone. Nydelige sandstrender og store bølger. Det føltes litt skummelt og kan faktisk være det, men om du ikke står i mot bølgen, stiv som en stokk, men hopper opp og lar deg flyte med, vil den ta deg inn mot land.

Så kjente jeg den, rytmen jeg trengte i min situasjon. Først må jeg gjøre det, skrive ferdig kladden til det prosjektet, deretter det…og slik fortsatte jeg. Jeg noterte ned hva som må gjøres først og sist, satt grenser og lagde en plan. Nå er det denne, så er det den. Ikke bli stiv som en stokk, handlingslammet, da blir du slått over ende. Hopp opp, følg bevegelsen, la bølgen løfte deg, eller vinden gi deg fart. Jeg kom i gang og jeg kom i mål. Rytmen kjennes god. Den tar meg fremover i godt tempo.

Det som også ble åpenbaring mens jeg kjente på denne rytmen var at det jeg har skapt og skaper, et firma, en visjon om å leve av å inspirere og styrke kvinner til å leve sitt kall og sin drøm, et liv hvor de er i rytme med det de var skapt til, det har gitt meg en ny rytme i mitt liv. På grunn av dette møter jeg til og med årstidene på en ny måte. Jeg er fri til å gå tur før lyset forsvinner. Jeg kjenner ikke depresjon når november møter meg i døren, men hvile. Fordi jeg spiller på lag med rytmen i mitt liv. Jeg ser faktisk klarere og klarere hvordan året mitt skal se ut hva gjelder jobb. Fra september til midten av desember er det kurs, coaching og foredrag. Kanskje en årlig konferanse i september for kvinner som vil videre. Et av kursene på senhøsten er gjerne i Spania med spennende temaer og modige damer.

Etter en lang juleferie starter jeg året med et nettbaserte kickoff kurs. Kanskje drar jeg til et land i Sør for å styrke og inspirere kvinner der hver vinter. Sent på våren tar jeg en uke i Spania hvor jeg henter energi og gjør ting som gir meg påfyll.

Sommeren skal være lang, fordi jeg vil være fri til å være her for de som har skoleferie. Og når alle er flyttet ut tror jeg sommer betyr en ny bok. Det er arbeid, som vil bringe inntekt senere på året. En slik rytme gir meg liv og kraft og jeg kjenner at jeg lever. Jeg er i rytme med det jeg er skapt til å gjøre. Noe annet ville være et fengsel for meg.

Egoistisk? Nei! Det er et tegn på styrke at du tar på alvor det du bærere av drømmer og kall, og skaper en hverdag som er i rytme med deg og dine. Det er det beste du kan gi deg selv, de rundt deg og verden forøvrig. Og ikke minst er det å være tro mot Skaperen selv. Han som skrudde deg sammen, ga deg gaver og talenter, visjoner og drømmer. Han som bare lengter etter å se at du forvalter talentene han har gitt deg.

Hvordan ser ditt liv ut når du er i rytme med deg selv og livet?


Kjenner du at du trenger hjelp til å finne rytmen? Da kan coaching være noe for deg. Ta kontakt for en uforpliktende og gratis prat så finner vi sammen ut om dette er noe som kan ta deg videre. Hilsen Tone:-)

For mer inspirasjon, se liv til ord sitt nettmagasin, VÅG. www.vaagmagasin.com 


 

Del gjerne 😉Share on Facebook28Email this to someone

Eier du ditt budskap?

Tone Dalhaug No Comments

Har du noengang anbefalt et produkt, en bok, eller en film til noen? 

Jeg anbefaler stadig gode budskap. Jeg husker jeg kom hjem etter å ha sett filmen om Thor Heyerdahl og anbefalte den begeistret til mange. En nyoppdaget vegetaroppskrift, eller en sunn kakeoppskrift kan jeg også overbegeistret dele. Men det beste, synes jeg, er jo å kunne dele en åndelig erfaring, noe som har berørt meg sterkt og som jeg tror vil oppmuntre andre. Ofte skjer disse anbefalingene i en naturlig dialog med venner, bekjente og andre. Kanskje kommer man inn på noe og det faller helt naturlig å nevne en bok man leste, en sjampo man er så fornøyd med, eller et herlig feriemål.

Hva er det som gjør at vi så lett anbefaler noe fra andre og har vanskeligere med å anbefale noe fra oss selv, være seg et produkt, et kurs, en ide, en tanke…

Det er klart at janteloven i vår kultur spiller inn. I tillegg kan negative erfaringer fra hvordan vi er blitt møtt tidligere, når vi har våget oss utpå, påvirke vårt mot. Misforstått ydmykhet kan også skape problemer for oss. Men istedenfor å se på hva som hindrer oss, la oss se på noen mulige forklaringer på hvorfor vi deler så villig andres produkter eller tjenester. Jeg tror nemlig der er noen nøkler vi kan ta med oss som kan gi oss mer frimodighet i å dele vårt eget.

1. Du anbefaler gjerne noe du har testet ut selv, lest, smakt, prøvd osv.

2. Du anbefaler noe du liker og er trygg på.

3. Du anbefaler noe fordi det har hjulpet deg til et ønsket resultat eller en virkning.

4. Du anbefaler noe fordi det gir en følelse, en stemning eller en god opplevelse.

5. Du anbefaler noe som er i tråd med dine verdier og ideer.

6. Du anbefaler noe du vet du kan stole på, eller noe som holder en viss kvalitet.

7. Du anbefaler noe som har gitt deg en ny tanke, en åpenbaring, eller beriket livet ditt.

På en eller annen måte har testingen og erfaringen gitt deg et eierforhold til produktet og du føler deg trygg, begeistret og hjulpet.

Se nå på deg selv et øyeblikk, din tjeneste, din ide, eller produkt.

Vil ikke du også gjøre andre “rikere” med ditt bidrag til verden?

Problemet er ofte at vi ikke eier vårt budskap, slik vi “eier” det vi anbefaler fra andre. Vi har ikke klart nok for oss hva vi vil og hvorfor, eller vi føler oss utrygge på om det er bra nok. Da er det vanskelig å tro nok på det og dersom du ikke tror på ditt budskap, vil det bli vanskelig å få andre til å tro på det.

Selv har jeg gått mange runder med dette. Noen nøkler er å teste det ut, la noen prøve det. Be om ærlig tilbakemelding fra noen som våger, gjerne noen som ikke kjenner deg veldig godt. Alt dette skaper trygghet. Men aller viktigst tror jeg, er det å kjenne sin egen historie og hvorfor du gjør det du gjør. Da skapes det en indre driv, og trygghet kommer. Du trenger også å se forskjellen mellom det som er et verktøy for deg og det som er selve budskapet.

Sangen, malingen, ordene, produktene, tjenestene er verktøy for å nå mennesker, men hva er budskapet? 

Vet du hva du vil og hvorfor, da er det helt naturlig at det skaper tro. Og tror du på det, da kan ingen stoppe deg i nå verden med ditt budskap.

Hilsen Tone.

Trenger du å få klarhet i ditt budskap så kan kanskje coaching-pakken “Finn din historie” være noe for deg? Vi bruker telefon eller Skype, slik at vi kan gjøre dette fra hvor som helst i verden. 

 

Del gjerne 😉Share on Facebook3Email this to someone

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Rett i din innboks. For deg som vil våge.