Å ville, eller ikke ville…

Å ville, eller ikke ville…

Tone Dalhaug 6 comments

Ganske lenge har jeg båret på en ide som jeg ikke har klart å gå videre med. Jeg har grublet på hva som kan få meg til å handle, og her om dagen kom svaret, og jeg tenkte jeg ville dele det med deg.

Jeg finner egenskaper i alle barna mine som jeg har lært noe av, og som jeg kan bruke i mitt liv. To av våre fire barn har et fysisk handikap og yngstejenta vår er avhengig av rullestol i hverdagen. Egentlig tenkte jeg på hva jeg skulle dele på bloggen min denne uken, og når tanken om å dele yngstejentas sterke vilje kom, så fikk jeg jammen svar på mitt eget grubleri.

Å ville, eller ikke ville

Å ville, eller ikke ville, det er spørsmålet!

For et par år siden var det tivoli her i byen. Jenta vår var 11 år og ville så gjerne dra med ei venninne. Denne gangen kunne ikke vi bli med å hjelpe henne, og hun hadde dessuten lyst til å dra en tur alene. Hun var jo stor jente. Vanligvis så hjalp mannen min henne opp i karuseller, løftet henne opp trapper og gjennom porter, men altså ikke denne gangen. Etter noen timer kom hun hjem og hadde så mye å fortelle. ” Mamma! Jeg kjørte en karusell 10 ganger “. Kjære min, sa jeg, hvordan gikk det til? ” Jeg ville ta den karusellen, så jeg krabba opp alle trappene, over plattformen, inn i vogna og heiste meg opp med armene”. Det var kjempegøy, ropte hun begeistret. Ti ganger? Jeg så nok ut som et spørsmålstegn, for det måtte jo vært litt av en kraftanstrengelse. Og ikke minst det å krabbe forbi alle folkene var modig gjort. Du skjønner det mamma, når han på tivoliet så jeg måtte krabba ut og inn, så sa han at jeg kunne sitte der og ta så mange turer jeg ville. Da tok jeg ti runder jeg, ropte hun ut i begeistring.

En annen gang kom hun hjem etter å ha vært i badeland med noen venner. Vel hjemme kom det frem at hun hadde tatt den lange sklia som har svært mange trappetrinn opp til toppen. Mamma, det var litt slitsomt å krabbe helt opp, men jeg ville ta den sklia.

” I dag løp jeg til byen mamma ” . Hun var nettopp kommet inn døra. Løp du? Ja, jeg rulla fort, da løper man.

Kort tid etter skolestart, for mange år siden, kom hun begeistret hjem og inn på kjøkkenet. Sånn gjør de mamma! Gjør hva da sa jeg og snudde meg mot henne. ” Har sekken på ryggen vel “, sa hun. Jeg fikk nesten tårer i øynene da jeg så løsningen hennes. ” Man sitter bare langt fremme på rullestolsetet, så får man ha sekken på ryggen “, smilte hun.

Eksemplene kunne vært mange flere, men du tar sikkert poenget. Jeg er rett og slett så imponert over hva hun får til, og hvilkene løsninger hun finner, når hun vil! Det er jo ikke uvanlig at barn, eller voksne for den saks skyld, ikke vil ting, og da får vi det absolutt ikke til. Og det kan hende det skal være slik noen ganger. Men når vi vil, wowww, for en sprengkraft. Da jeg fikk ideen til å skrive om denne viljen så fikk jeg både et spørsmål og et svar. Tone! Vil du eller vil du ikke? JEG VIL ble mitt svar. Nå står ideen på lista over det som skal jobbes videre med. For den er for verdifull og viktig til å ikke ville gjøres noe med.

Jeg kjenner virkelig den boblende gleden over å ha tatt valget, og ikke minst skrive om det. For når jeg vil, da får jeg det til! Når vi vil, da finner vi løsninger. Kanskje må du forsere noen hindere, være litt modig, kjenne på slitenhet. Men du for en gevinst som venter. Så neste gang det stopper litt opp med ideer eller mål du har satt deg, så still deg dette spørsmålet du og. Da får du iallefall en avklaring og du kan stoppe grubleriet.

Vil du, eller vil du ikke?

Dersom du oppmuntres av det jeg skriver så del gjerne videre. På den måten kan flere bli oppmuntret til å finne den boblende gleden;)

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
0Email this to someone
email

6 Comments

Anonym

oktober 30, 2014 at 10:54 pm

Dette traff meg veldig. Kjempefint å ta med meg ut i dagen som venter.

    livtilord

    oktober 31, 2014 at 12:50 am

    Det var hyggelig å høre:-) takk for respons. Det betyr mye. Hilsen Tone:)

FLOR inspirasjon, Aud Karine

oktober 31, 2014 at 2:10 pm

Takk for at du deler! Hjerteting treffer som regel et annet hjerte, og det gjør dette!

livtilord

oktober 31, 2014 at 4:55 pm

Så hyggelig med respons. Tusen takk:) Jeg sendte deg en mail via siden din.

Synnas verden

november 1, 2014 at 10:33 am

Reblogged this on Synnas verden and commented:
Gi aldri opp. Livet har så mye å gi.

    livtilord

    november 2, 2014 at 11:59 am

    Hei Synna:-) så hyggelig at du likte innlegget mitt. Takk for at du bringer det videre. Ja, livet er en fantastisk gave, en skinnende mulighet.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.