Å føle seg litt annerledes.

Å føle seg litt annerledes.

Tone Dalhaug 2 comments

Det første jeg vil si til deg som opplever at du ikke klarer å passe inn i rammen er: Hurra! Takk og lov at der finnes noen som deg. Men så er det den smerten, den følelsen av å være annerledes på en eller annen måte, som kan være så vond.

foto fra dreamstime.com

foto fra dreamstime.com

Selv har jeg kjent på dette. Jeg er full av ideer og visjoner og tanker hele tiden, men det er ikke de fleste. Jeg orker ikke snakke om alt og ingenting for lenge av gangen, men det gjør de fleste. Jeg er ikke naturlig en hjelper, men det er de fleste. Jeg er ikke en super vert og glemmer å spørre om noen vil ha kaffi. Det gjør sjelden de fleste.

Som ung ville jeg ta fallskjermkurs, bli flyger og ta utdanning i militæret. Jeg ville seile på de sju hav og oppdage verden. Men det ville ikke de fleste. Jeg ville ikke ta gymnaset, eller handelsgym, for det gjorde alle, så jeg endte med fire år på teknisk maritim skole med fag som elektro, elektronikk, digitalteknikk, transmisjonsteknikk, morse, matte, fysikk, kjemi, pascalprogrammering og jeg vet ikke hva, mens de andre jentene i klassen holdt på med kredit og debit og feiret russetiden med blå luer. Det var ikke mange jenter i mine klasser, men vi som var der stortrivdes.

Som voksen har jeg alltid savnet noen som ligner på meg, men de er få. Som ny kristen på 90 tallet dro mannen min og jeg til Israel og jobbet på kibbutz. Vi fartet rundt og det smalt aldri bomber på den tiden vi var der. Vi sov ute på toppen av Mt. Sinai, dykket i Rødehavet, fikk venner og opplevd Gud så sterkt. Hjemme i Norge var alt som før. Jeg snakket begeistret om hva jeg opplevde i Israel, hvordan Gud hadde berørt oss, men få skjønte hva jeg snakket om.

“Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.”

Å stå stille har aldri fascinert meg. Ikke misforstå, som voksen og mor til fire har jeg lært å trives hjemme. I kroken min, i hagen min. Jeg orker ikke samme farten som før, men  jeg må være i bevegelse. Livet er så kort. Vi har et oppdrag, vi må bruke det og fullføre løpet.

Er du en som føler du ikke passer inn, så vit at du ikke er alene, selv om det er få av deg. Vit at Gud vil kople deg med andre, vit at nettopp du er viktig, fordi det er så få av deg. Mest sannsynlig er du et lokomotiv, en som drar andre, eller en fyrlykt som viser vei. Vit at du er viktig. Det viktigste å forstå, som jeg selv måtte bli svært voksen før jeg forstod, er at det er ingen ting galt med deg, heller ikke med de andre.

Finn fellesskap med de som bygger deg opp, vær fri til å ta den timeouten du trenger og begrens det slitsomme. Be Gud vise deg andre som deg. Gi litt blaffen i å prøve å passe inn. Vær ydmyk og lærevillig, men fri til å fly. Vær bevisst at du har et kall, nettopp fordi du er deg.

Les gjerne DEN BOBLENDE GLEDEN som handler om å finne seg selv i sin historie:)

Hilsen Tone – journalist, coach og inspirator.

Trenger du hjelp på veien? Bestill gjerne en telefonsamtale, gratis og uforpliktende. Så finner vi sammen ut om jeg kan hjelpe deg videre:) Får du noe ut av innleggene på bloggen så er jeg glad om du deler videre. TLF: 92 85 34 03.

 

Del gjerne 😉Share on Facebook
Facebook
4Email this to someone
email

2 Comments

Eva Tungland

januar 20, 2016 at 10:23 am

Det er så sant . Viktig å finne seg selv og være den en er og ikke prøve å ligne alle andre og heller ikke forvente at alle skal være lik meg. Da blir det veldig spennende å være sammen med nettopp mennesker som er ulik en selv som en kan dra fra og lære nye ting, se ting på andre måter og bli beriket gjennom det .

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Få GRATIS inspirasjon og nyheter !

Historier som bygger tro og gir liv til drømmer og kall. Coaching som tar deg videre og bibelsk visdom. Rett i din innboks hver måned.